Vikar, dårlig økonomi - tærer på forholdet. Flere i samme situasjon?

[Gjest Gjest]

Overskrifta sier vel sitt, men kan utfylle litt, da jeg føler meg som en simpel person uten noe særlig inntekt.

Føler jeg og samboer kan ende opp med å gå fra hverandre på grunn av min lave inntekt.

Jeg har vært vikar innen kommunen her i 4 år (nå og da jobbing i tillegg til videregående), og er der fortsatt. Fikk meg en ekstra jobb i fjorvår hvor jeg trodde jeg kunne få mulighet til å jobbe en del mer enn i kommunen. Men det har ikke skjedd, så da blir det så jeg tar på meg det lille som kommer.

Og inntekten min blir da deretter.

Og det jeg tjener går til et studielån, ellers går det til mat etc. til hjemmet. Og da blir jeg som regel blakk 14. dager etter lønn. Så lever så og si uten penger til mat og diverse i 14. dager.

Inntekten til samboer er noe høyere, da han har en fast stilling. Men siden han nå er sykmeldt, får han ikke alt av tillegg som han har fått før. Og det meste av inntekten hans går også ut til regninger.

Så da ender vi opp med å sitte i 14. dager uten penger til noe særlig. Vi får aldri sjansen til å reise ut å finne på noe særlig, som å spise middag og kose oss.

Vi bor også på en liten plass, men jeg har øynene oppe om det skulle dukke opp en fast stilling jeg kan søke på, men er ikke lett å få jobb her heller, når det meste går på trynefaktor og bekjentskaper.

Jeg har også søkt meg på høgskole til høsten, og det gruer jeg meg også til. Man blir jo ikke akkurat rik av å være student.

Huff, vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Men er det flere i samme situasjon kanskje, som har noen gode råd?

Det er ikke en morro situasjon å være i i det hele tatt, og er ofte deprimert på grunn av det hele..

[sabetha]

Dere har ikke vurdert å flytte til et sted med flere jobbmuligheter?

[Gjest Gjest]

Dere har ikke vurdert å flytte til et sted med flere jobbmuligheter?

Vi kunne fint gjort det, men i og med at han har barn her som han har 50/50, sitter vi liksom fast.

Hadde det ikke vært for det, hadde muligheten for flytting vært noe bedre.

TS

[Gjest Gjest]

Jeg har også snakket med NAV, men der er det jo selvfølgelig ikke noe å hente. Siden jeg har disse vikarjobbene, får jeg ikke noe som helst fra der.

Ts

[Gjest Gjest]

Er bare å holde ut. En dag løser den floka seg. Finnes mange som har gått igjennom perioder med dårlig økonomi. Inkludert meg og samboer

[AnonymBruker]

Er vel en viss fare for at vi havner der til høsten. Har et godt betalt vikariat, så per nå tjener jeg vel ca 7 000 mer pr mnd enn samboer som er i fast jobb. MEN til høsten går vikariatet ut, og jeg risikerer å bli arbeidsledig.. Heldigvis vet jeg om dette så jeg legger av penger for å tåle å gå arbeidsledig et par måneder.

Uansett, alt ordner seg etter hvert. man må bare gi det tid :-)

Anonym poster: 24bea66f90524da7e5440c0986bfee11

[lillevill]

Å ikke kunne ha råd til å spise fine middager ute og shoppe er faktisk ikke uvanlig. Folk holder sammen alikevel..

Tenn lys, sitt sammen og spill et morsomt brettspill. Gjør ting sammen. Kos trenger faktisk ikke koste penger!

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

Det er jo bare å holde sammen, men merker til tider at det er tøft. Sambo blir ofte frustrert over økonomien, og da går det gjerne ut over meg om at jeg tjener for dårlig o.l.

Og jeg vet det, jeg har en rævva inntekt, men når det ikke er mer jobb å få akkurat nå så blir det bare sånn.

Tenker at det kanskje kan bli litt "bedre" når jeg begynner på skole. Da må jeg søke om lån og stipend for at det skal gå rundt. Har også tenkt å jobbe ved siden av, så da blir det kanskje noe bedre :-)

Det ordner seg nok, uansett hvor lang tid det måtte ta.

Ts

[kubrak]

Takk for svar!

Det er jo bare å holde sammen, men merker til tider at det er tøft. Sambo blir ofte frustrert over økonomien, og da går det gjerne ut over meg om at jeg tjener for dårlig o.l.

Og jeg vet det, jeg har en rævva inntekt, men når det ikke er mer jobb å få akkurat nå så blir det bare sånn.

Tenker at det kanskje kan bli litt "bedre" når jeg begynner på skole. Da må jeg søke om lån og stipend for at det skal gå rundt. Har også tenkt å jobbe ved siden av, så da blir det kanskje noe bedre :-)

Det ordner seg nok, uansett hvor lang tid det måtte ta.

Ts

søker du på alt av jobb som du er kvalifisert til da?

[Gjest Gjest]

Ja, søker på det jeg kan. Er jo en ufaglært, men søker jo i butikker og diverse.

Men som nevnt tidligere, er det en liten plass med lite jobbmuligheter. Og blir det en ledig stilling, går det som sagt på bekjentskaper og trynefaktor.

Men nå blir det jo sånn ihvertfall frem til sommersturnusen for jobben kommer opp, da det ble sagt jeg skulle få jobbe en del. Men vi får se, sjefen der er en smule fjern også.

Og om jeg kommer inn på skole, blir jeg nødt til å ta opp lån/stipend og jobbe i tillegg, om dette i det hele tatt skal fungere.

Ts

[Miss moneypenny]

Jeg er i samme båt, jeg er student og har ikke jobb. Har 9000 i mnd, og det strekker bare ikke til. Det minste barnet er ikke i barnehage, derfor har jeg ikke kunnet jobbe etter at foreldrepengene tok slutt. Det er jo et valg jeg selv har tatt, så jeg kan ikke klage. Jeg prøver å tenke at man må bare holde ut, det kommer bedre dager prøver å fokusere på alt som er positivt, og finne på ting som ikke koster skjorta. Vi er mye ute i skogen med ungene, griller pølser, baker boller sammen og tar med på tur, koser oss egentlig ganske masse det gir oss voksne også ganske mye, når vi har vært ute og barna har hatt det så gøy, så da er alle i godt humør

En ting dere kan finne på som ikke er så dyrt er å pakke niste og dra på dagstur i nærområdet, hvis dere har noen attraksjoner som ikke er for langt unna? Evt låne en hytte av familie/venner, dra dit en langhelg? Nå vet jeg ikke hva slags interesser dere har da men..

Lykke til ihvertfall, og hold ut, det kommer bedre dager

[Gjest Gjest]

Helt normalt som en sier her at i perioder kan man ikke ahoppe og spise ute. Man må prioritere. Vi har dårlig råd nå men har likevel sjans til å dra på et par turer i året. Men vi har valgt å bo svært billig slik at vi heller kan reise litt. For oss var reise viktigere enn stor og flott leilighet.

Så Har vi et vennepar av oss som har det 4 ganger så mye penger i lønn enn det vi har men de har ikke råd til noecsom helst, alt går til det store flotte huset dems og milliongjelda de sitter med. De har valgt å bo seg ihjel rett og slett

[Nerdemamma]

Nå har ikke vi like dårlig råd nå lengre. Men selv om vi tjener helt greit, er det ikke mange gangene i året vi har muligheten til å gå ut og spise, eller reise på tur og shoppe masse. Men nå prioriterer nok vi mer til sparing enn til slike ting. Det er vanskelig å leve på lite. Men fullt mulig. Og middager hjemme trenger ikke koste mange kronene heller.

Men hvis dere kommer i en slik diskusjon igjen, og han legger skylden på deg for at dere sliter, gjør han oppmerksom på at du søker på jobber, men siden du er nødt til å søke i en såpass liten plass på grunn av hans barn, føler du at det ikke bare er din skyld. Hadde dere hatt mulighet til å flytte til en større plass ville dere antageligvis ikke hatt det så tøft.

Nå mener jeg ikke at du skal legge all skylden på han, men gjøre han oppmerksom på at det er en skyldfordeling her. Og at du tross alt gjør alt du kan i de omstendighetene du er i

[Gjest Blondie65]

Hvis ikke lønnen rekker til hele måneden, er det to muligheter:

1) kutte kostnader

2) øke inntekter

Øke inntekter arbeider dere allerede med.

Så da gjenstår kutte kostnader. Restaurant og lignende bør ikke ligge på prioritetsliten når en ikke har penger halvparten av måneden. Her må dere først se på hvordan dere handler mat - er det noe å spare på å lage en plan for hele månedens innkjøp? Handler dere mye ferdigmat og halvfabrikater så er det mye å spare på å lære seg å lage mat fra grunnen.

Har dere skjulte luksusvaner som dere ikke har råd til nå - f.eks sko og klesbudsjett som ikke passer til inntekten? Abonnerer dere på Spotify, magasiner o.l som dere overhodet ikke har råd til akkurat nå? Hvordan er det med medlemskap i diverse klubber og foreninger? Treningssenter som ikke blir brukt?

Hva med transportkostnader?

Og så til slutt: bolig. Bor dere også i et område som ikke står i stil til økonomien deres?

Jeg tenker også at en runde med utdeling av generell søknad og CV til alle arbeidsplasser du kunne tenke deg jobb - så har de deg liggende til neste gang de har noe ledig. Og bruk nå ditt nettverk også - fortell alle at du er på jakt etter jobb og hva slags jobb du vil ha,

Lykke til!

[Nerdemamma]

Hvis ikke lønnen rekker til hele måneden, er det to muligheter:

1) kutte kostnader

2) øke inntekter

Øke inntekter arbeider dere allerede med.

Så da gjenstår kutte kostnader. Restaurant og lignende bør ikke ligge på prioritetsliten når en ikke har penger halvparten av måneden. Her må dere først se på hvordan dere handler mat - er det noe å spare på å lage en plan for hele månedens innkjøp? Handler dere mye ferdigmat og halvfabrikater så er det mye å spare på å lære seg å lage mat fra grunnen.

Har dere skjulte luksusvaner som dere ikke har råd til nå - f.eks sko og klesbudsjett som ikke passer til inntekten? Abonnerer dere på Spotify, magasiner o.l som dere overhodet ikke har råd til akkurat nå? Hvordan er det med medlemskap i diverse klubber og foreninger? Treningssenter som ikke blir brukt?

Hva med transportkostnader?

Og så til slutt: bolig. Bor dere også i et område som ikke står i stil til økonomien deres?

Jeg tenker også at en runde med utdeling av generell søknad og CV til alle arbeidsplasser du kunne tenke deg jobb - så har de deg liggende til neste gang de har noe ledig. Og bruk nå ditt nettverk også - fortell alle at du er på jakt etter jobb og hva slags jobb du vil ha,

Lykke til!

Nå er ikke jeg trådstarter eller noe, men jeg må bare si det.

For et fantastisk svar! Virkelig informativt og bra! Hatten av til deg Blondie65

[Glynis]

Det er jo bare å holde sammen, men merker til tider at det er tøft. Sambo blir ofte frustrert over økonomien, og da går det gjerne ut over meg om at jeg tjener for dårlig o.l.

Spør om han vil ha kjeft fordi han er sykemeldt. Det vil han antakeligvis ikke. Du er jo arbeidsvillig og i en frustrerende situasjon selv, det siste han skal gjøre er å klage på deg. Det løser ingen problemer.

[Sensi]

Gled deg til å begynne på høgskolen. Etter fullført utdanning vil du få jobb som sikkert er bedre betalt enn den du har nå. Det vil lønne seg på sikt. Såfremt du ikke utdannner deg til noe som det er vanskelig å få seg jobb i da. Stå på! Den dårlige økonomien går over etterhvert :-)))

[MLy92]

Jeg er student, samboer er sykemeldt, det fungerer fint for oss. Vi er flink til å lage budsjett, og har alltid igjen til å kose oss i blant.

[MLy92]

Jeg er student, samboer er sykemeldt, det fungerer fint for oss. Vi er flink til å lage budsjett, og har alltid igjen til å kose oss i blant.

Vil legge til at vi begge har bil, og der går det mye penger. Ellers har vi normale regninger som alle andre. Vi betaler ikke tv-lisens. Mat handler vi i Sverige og det sparer vi mye på. Man må bare finne måter for å spare mest mulig. Når det gjelder julegaver, og gaver, startet vi å handle inn i mars, handler på salg. Da er julegavene klare når november kommer, og vi har fått det grisebillig. Om vi hadde kjøpt det samme i november, ville det vært dobbelt så dyrt eller mer. Jeg har nesten en time til jobb, og bruker 3000 i mnd på bensin, men uansett så klarer vi oss godt økonomisk. Jeg klarer å spare noen hundrelapper i mnd på bsu, vi var i England 4 dager i februar, det hadde vi spart til. Vi har også dyr, som vi må betale dyrlege, mat osv... Til sammen har vi 18000 i mnd, vi to. Men selvfølgelig er det trangt. Jeg prøver alltid å ha igjen litt til måneden er slutt, men det kan være vanskelig. Kanskje finne en hobby med salg, for å tjene noen korner??

Ellers råder jeg deg til å finne deg en deltidsjobb ved siden av skolen, jeg har ikke fått meg det enda, men regner meg å begynne å jobbe i sommer, og mulig at det blir deltidsjobb utover.

Stå på, selv om det sliter på forholdet. Vi har også kjent det. Hvis dere virkelig ønsker det, så klarer dere å komme dere gjennom en tøff periode økonomisk. Tenk at du kan få flere muligheter til fast jobb etter endt studietid.