AnonymBruker Skrevet 15. mai 2013 #1 Skrevet 15. mai 2013 Hei, jeg lurer veldig på hvor normalt det er å ha det meste på plass når man passerer det magiske tallet 30! Fortell om deg selv! Her er litt om meg: Jeg har nettopp blitt 32 år. Er singel, og har alltid vært det. Ingen barn. Har ingen utdannelse etter vgs ... eller teller fhs? Har jobbet, men har vært under NAV de siste 7 årene. Skal forhåpentligvis begynne å studere eller jobbe til høsten. Har lært meg å være takknemlig for det lille jeg har, og har lært meg å leve mer i nuet. Alt annet får komme når det kommer. Anonym poster: 69bb21669639da3f9be5a054380baa0d 1
pinar Skrevet 15. mai 2013 #2 Skrevet 15. mai 2013 Jeg har stort sett ingenting i orden, om det er en trøst
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #3 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er ei jente på 32 år. Har ingen barn eller dyr. Eier egen leilighet på 120 kvm (har lån på den), bil og båt. Ikke lån på bil og båt, men studielån. Har høyere utdanning og vært i fast jobb i 7 år. Tjener greit (mer enn jeg har bruk for, men samtidig noe lavt for yrket). Så det materielle er forsåvidt på plass, men... Jeg er singel, har vært det i to år og frykter at jeg aldri kommer til å finne noen igjen Jeg har så godt som ingen venner og sitter alene stort sett hele tiden Anonym poster: d201a8a9a0b2a1a604277057ff219d39
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #4 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er 26. Har bil, eier hus, gift, 1barn, katt, hund. Men de færreste på min alder har alt i orden. Jeg er i en Barselgruppe med de som er i midten av tredveårene og de begynner å kjøpe seg hus nå. Anonym poster: 4bf88f79a863d4d3ec54816bd2fb1a94
MLy92 Skrevet 16. mai 2013 #5 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er 21, under utdanning som forhåpentligvis vil gi meg fast jobb med mulighet for videreutdanning til master. Jeg har samboer(vet jo ikke om det vil vare), og vi planlegger å kjøpe oss hus om 2 år(en stor gård) - vi begge ønsker oss barn - men ikke før om 3 år for min del(er da enda litt ung). Så ja, jeg forventer å ha det meste på plass når jeg er 30(men man vet aldri hva som skjer, samlivsbrudd osv. - og da behøver jeg verken å ha barn, samboer eller hus - men forhåpentligvis jobb og venner)
Gjest Faerunpedia Skrevet 16. mai 2013 #6 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er 35, samboer, ingen egen bolig, ingen bil, midlertidig jobb i utlandet. Bor litt midlertidig her og vet ikke helt hvor jeg skal etterpå. Ikke orden på alt nei, men synes heller ikke det er så viktig.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #7 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er 33 og har mann, to barn og universitetsutdannelse. Men jeg har ikke noen jobb for tiden, så jeg studerer litt planløst og søker jobber. Noe som gjør at vår økonomi ikke akkurat gnistrer. Så jeg trenger å få på plass noe på den fronten. Jeg er overvektig og har få venner, så jeg har en del å jobbe med på det personlige planet også. Anonym poster: 2595a756b8f6a27e8f36deff20dfd869
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #8 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er over 40 og har aldri kjøpt eiendom, men det var veldig nære på sammen med exen... Anonym poster: f204024d75f278bfd3c4f7d8b23b1cf2
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #9 Skrevet 16. mai 2013 Tror det er mer vanlig å ha alt på plass med jobb, å eie bolig osv om man jobber som håndverker i et lite tettsted enn om man studerer til langt uti tjueårene Anonym poster: 045d391799bf921e18059bd14df495cc
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #10 Skrevet 16. mai 2013 Jente, 31 år. Har samboer, en hund. Leier leilighet og er også under NAV for tiden (sykmeldt). Har nesten et fagbrev hvor jeg jobbet noen år innen det fagfeltet, men skal begynne å studere på høgskole innen et annet felt siden jeg vil ha en bedre betalt jobb og har fått andre interesser. Anonym poster: b96e9984741ab6de80fadac65536b3ee
Gjest lalunaa Skrevet 16. mai 2013 #11 Skrevet 16. mai 2013 er 30 år, er ferdig med høyskoleutdanning no i vår, har 3 barn(er skilt fra faren til barna), har ny kjæreste som jeg nå leiter etter leilighet sammen med(skal kjøpe). Har tatt en utdannelse som gjør det veldig enkelt for meg å få jobb men langt ifra alt på plass her og det synes jeg er helt fint
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #12 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er 30 år, har mastergrad, godt betalt jobb og eier leilighet. Er halv-singel. Har brukt tjueåra på utdannelse, reiser og å gjøre det jeg har lyst til. Tredveåra kan godt handle om å slå seg til ro og bygge familie. Anonym poster: 9d144907927d4c867e61229e33c70f3e
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #13 Skrevet 16. mai 2013 Da jeg var 30 hadde jeg to barn, mann. leilighet, masterutdannelse og godt betalt jobb. Nå, tre år etter, har jeg hus istedet for leilighet og et tredje barn. Anonym poster: 94835a50850eb22bc5c40d2b68b8964a
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #14 Skrevet 16. mai 2013 Ser ut til at folk med universitetsutdannelse bruker 20 årene på det Er selv 28 år skal ta master og etter det bare spare til enebolig. Har leid leilighet men flytter nå alle tingene hjem til mor, skal studere i utlandet. Har samboer på 36 år, han hadde komt lenger med barn, hus osv om han ikke hadde vært sammen med meg...Men jeg kommer sikkert der en gang, jeg nyter uansett å studere og å reise Anonym poster: 80928d08d38537f39ee6af8e156dba89
Gjest Bond Skrevet 16. mai 2013 #15 Skrevet 16. mai 2013 Vel, er over 30. Eier ikke bolig, men har heller ikke noe lån å bry meg om. Ingen barn eller dyr, men langvarig samboer. Utdanning har jeg nok og til og med litt overs, men sikker og stabil jobb har jeg ikke (ikke nå og heller ikke i nærmeste framtid - gledene med forsikningsverden og midlertidighet tjohei!). Kunne jo selvfølgelig få meg fast og sikker jobb mer eller mindre på dagen vil jeg tro, men frister egentlig ikke, har litt for mye moro slik ting er nå.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #16 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er nettopp ferdig med utdanning nr to og er 36, leier bolig, må flytte og få jobb de neste månedene Har kjæreste, men vi kommer ikke til å flytte sammen med det aller første, vi har ikke vært sammen så lenge og han har barn som må tas hensyn til. Men jeg har det helt supert egentlig, er veldig glad for den utdanningen jeg har tatt nå, og er sikker på å få en interessant og relevant jobb, forholdet jeg er i er supert og jeg har orden på økonomien og meg selv, selv om jeg ikke har "rekkehus og barn". Anonym poster: d6a1c4504a2135d0ffcc2c5c1c9588c3
Gjest Riskjeks Skrevet 16. mai 2013 #17 Skrevet 16. mai 2013 Å ha orden på alt trenger ikke bety ferdig utdannet/i jobb/gift/2 barn/villa/volvo/hund? Det viktigste er vel at man har orden på eget liv på den måten at man er fornøyd med det? At man ikke har store økonomiske og sosiale problemer, tenker jeg er det viktigste.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #18 Skrevet 16. mai 2013 Å ha orden på alt trenger ikke bety ferdig utdannet/i jobb/gift/2 barn/villa/volvo/hund? Det viktigste er vel at man har orden på eget liv på den måten at man er fornøyd med det? At man ikke har store økonomiske og sosiale problemer, tenker jeg er det viktigste. Er enig i det. For meg kommer "alt på stell" uansett aldri til å innebære kone, barn, volvo og hund. Da tar jeg heller en utdannelse til, reiser mye mer og satser på et opphold til i utlandet. Er heller ikke fremmed for å bo resten av livet i et annet land hvis jeg først trives skikkelig Anonym poster: 54a10ba51cee2183a1b0d2358155c174
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2013 #19 Skrevet 16. mai 2013 Jeg er 32 år gammel, kvinne med mastergrad. Har godt betalt fast jobb. Leier leilighet, er evig singel, har ikke førerkort eller bil. Føler ikke at jeg har ting på plass i det heletatt, men å etablere meg på arbeidsmarkedet var mye vanskeligere og tidkrevende enn jeg var forberedt på, så der er min forklaring. Er evig singel, trives alene og er veldig kresen på hvem jeg involverer meg med. Gleder meg at at jeg holder meg ung utseendemessig. Vekta holder seg, ingen rynker og huden er like fast som da jeg var 24. Anonym poster: 0fce1be5dd510af88984d6175d36ebca
Enyya Skrevet 16. mai 2013 #20 Skrevet 16. mai 2013 Jeg fikk veldig tidlig det meste på stell. Jeg ble samboer som 19 åring. Vi kjøpte leilighet og fikk barn når jeg var 24år. Tok lamg utdannelse og fikk fast jobb når jeg var 25år. Så føler jeg at jeg gikk tilbake noen år. Ble singel da jeg var 27 år. Måtte gå tilbake til å leie leilighet. Er nå 30 og har nå kjøpt hus med kjæresten min. Vi blir samboere om en uke og føler endelig at jeg er tilbake der jeg vil være. Men har venninner på samme alder som enda studerer og bor i kollektiv, så det er ulikt hva man ønsker her i livet. Det viktigste er å ha det bra med seg selv og være tilfreds med sitt eget liv, uten å sammenligne seg med andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå