Flytte sammen

[AnonymBruker]

Hei,

Hvordan løser man det når man sover dårlig sammen, eller det ikke fungerer å sove sammen i det hele tatt pga. søvnproblemer. Når man egentlig har behov for alenetid og et rom å trekke seg tilbake på, men bare har ett soverom og ikke råd til noe større. Er det uvanlig å ha behov for dette?

Er det rart om den ene har sin egen seng i et hjørne av stua (stor stue) med f.eks et forheng man kan dra for om natten. Ser for meg at når man bor sammen så skal det være en selvfølge at man sover sammen og soverom er felles, det er kanskje ikke like lett for alle! Er det sånn man bare må tilpasse seg med når man skal bo sammen? Jeg for min del kunne gjerne ofra soverommet, og heller hatt stua litt for meg selv når partneren ville trekke seg litt tilbake og ha soverommet for seg selv. Som sitt eget rom. Er det rart å tenke sånn? For meg er soverom bare for soving uansett, og ikke oppholdsrom. Hva tenker folk her inne om dette? Vil det bli sett på som et rart og usunt samboerskap? Jeg synes ikke det er så dumt å finne alternative løsninger, om den ene har behov for sitt eget rom og man ikke har to soverom! Så slipper man å gå oppå og irritere hverandre.

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

[Gamerfrue]

Det er mange par som velger en løsning som går ut på to separate soverom. Dette er ikke unaturlig i det hele tatt. Dette er jo såklart ikke en luksus man vanligvis har som student, så du må jo bare finne en enklere løsning som funker for deg.

[Gjest SweetSunshine]

Litt vanskelig å svare på siden man ikke vet hva slags problemer det er snakk om, men tror virkelig at dette ordner seg. Det er langt ifra uvanlig å ha behov for å trekke seg tilbake av og til, og da er jo soverommet perfekt for det. Dere får lage det som en slags "frisone" kanskje?

Hvis dere har plass til seng i stua så er det vel bare å prøve på det. Jeg regner med at han også er enig i dette fordi man ønsker at begge skal få en god natt. Det viktigste er at begge sover godt, ellers kommer det i hvert fall til å gå helt galt!

Håper dere finner en grei løsning! Lykke til!

[Gjest anonym]

Hei,

Hvordan løser man det når man sover dårlig sammen, eller det ikke fungerer å sove sammen i det hele tatt pga. søvnproblemer. Når man egentlig har behov for alenetid og et rom å trekke seg tilbake på, men bare har ett soverom og ikke råd til noe større. Er det uvanlig å ha behov for dette?

Er det rart om den ene har sin egen seng i et hjørne av stua (stor stue) med f.eks et forheng man kan dra for om natten. Ser for meg at når man bor sammen så skal det være en selvfølge at man sover sammen og soverom er felles, det er kanskje ikke like lett for alle! Er det sånn man bare må tilpasse seg med når man skal bo sammen? Jeg for min del kunne gjerne ofra soverommet, og heller hatt stua litt for meg selv når partneren ville trekke seg litt tilbake og ha soverommet for seg selv. Som sitt eget rom. Er det rart å tenke sånn? For meg er soverom bare for soving uansett, og ikke oppholdsrom. Hva tenker folk her inne om dette? Vil det bli sett på som et rart og usunt samboerskap? Jeg synes ikke det er så dumt å finne alternative løsninger, om den ene har behov for sitt eget rom og man ikke har to soverom! Så slipper man å gå oppå og irritere hverandre.

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

o my God, jeg får klaus...

[dobri123]

Jeg ser ikke problemet med at en sover i stuen, selv om jeg syntes dere da bør vente til dere har råd til noe med to rom. Nå er jeg mye oppe nettene og legger meg gjerne på sofaen for at han ikke skal våkne. Ellers deler vi rom å sover sammen. Det er noe jeg personlig mener er en del av et samboerskap.

[Gjest Hjordis]

Jeg tenker at dere skal ikke tenke så mye på hva andre synes og mener. Gjør det som føles naturlig for dere. Har selv opplevd at forhold ikke fungerer i for små leiligheter når begge er stuegriser etc

[AnonymBruker]

Det ville vel helt klart vært godt å ha et eget rom en kan trekke seg litt tilbake på.

Som på soverommet, om det er en liten leilighet. Derimot en permanent løsning på at den ene sover på soverommet og den andre i stuen hadde kanskje blitt litt rart.

Utover det synes jeg Hjordis sitt innlegg var veldig bra.

Anonym poster: 2c86341c5faefb8f1b6bab8038ca2f3d

[MLy92]

Alle har jo forskjellige behov og løsninger, og om dere vil ha det sånn og det fungerer så skal dere gjøre det ellers går det jo sikkert an å tilpasse seg og venne seg til. Eller så går det jo an å finne årsaken til søvnproblemene, og deretter gjøre noe med dem, sånn at det blir bedre. Det er nesten en avgjørelse som er opp til dere.

Hei,

Hvordan løser man det når man sover dårlig sammen, eller det ikke fungerer å sove sammen i det hele tatt pga. søvnproblemer. Når man egentlig har behov for alenetid og et rom å trekke seg tilbake på, men bare har ett soverom og ikke råd til noe større. Er det uvanlig å ha behov for dette?

Er det rart om den ene har sin egen seng i et hjørne av stua (stor stue) med f.eks et forheng man kan dra for om natten. Ser for meg at når man bor sammen så skal det være en selvfølge at man sover sammen og soverom er felles, det er kanskje ikke like lett for alle! Er det sånn man bare må tilpasse seg med når man skal bo sammen? Jeg for min del kunne gjerne ofra soverommet, og heller hatt stua litt for meg selv når partneren ville trekke seg litt tilbake og ha soverommet for seg selv. Som sitt eget rom. Er det rart å tenke sånn? For meg er soverom bare for soving uansett, og ikke oppholdsrom. Hva tenker folk her inne om dette? Vil det bli sett på som et rart og usunt samboerskap? Jeg synes ikke det er så dumt å finne alternative løsninger, om den ene har behov for sitt eget rom og man ikke har to soverom! Så slipper man å gå oppå og irritere hverandre.

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

Alle har jo forskjellige behov og løsninger, og om dere vil ha det sånn og det fungerer så skal dere gjøre det ellers går det jo sikkert an å tilpasse seg og venne seg til. Eller så går det jo an å finne årsaken til søvnproblemene, og deretter gjøre noe med dem, sånn at det blir bedre. Det er nesten en avgjørelse som er opp til dere. Jeg selv ville ikke hatt det sånn, jeg liker å kunne holde rundt samboeren min eller bli holdt rundt selv når jeg skal sovne, det syns jeg er koselig, men alle har forskjellige behov. Jeg har alltid selv vært en del urolig om natta, og det er forskjellig fra natt til natt. Jeg har på en måte lært meg hvordan jeg kan bli roligere. At du beveger deg i søvne, er kanskje noe verre å gjøre noe med - men det er helt sikkert ikke umulig.

[AnonymBruker]

Takk for svar Nå er det ikke alle som trenger nærhet når de sover. Jeg synes det beste er at man kan ligge og kose litt før man skal sove, og når man våkner. For meg er det absolutt best å ha min egen seng, da jeg ligger mye våken og det blir vanskelig å ta hensyn til at det er en annen i senga. Når man har forsøkt å sove sammen flere ganger i uka i 1,5 år, og det alltid ender med at en legger seg på sofaen, må man tenke alternativt om man skal bo sammen en gang. Jeg bare føler at folk ville reaget om det brått stod en seng i stua, og det ville bli sett på som at jeg ble fratatt mitt eget soverom. Men jeg ville med glede ofra det for en partner som trenger sitt eget rom Enig i at man ikke må bry seg om hva andre tenker, er bare greit å høre andres meninger om dette! Er jo noe spesielt. - TS

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

[AnonymBruker]

Takk for svar Nå er det ikke alle som trenger nærhet når de sover. Jeg synes det beste er at man kan ligge og kose litt før man skal sove, og når man våkner. For meg er det absolutt best å ha min egen seng, da jeg ligger mye våken og det blir vanskelig å ta hensyn til at det er en annen i senga. Når man har forsøkt å sove sammen flere ganger i uka i 1,5 år, og det alltid ender med at en legger seg på sofaen, må man tenke alternativt om man skal bo sammen en gang. Jeg bare føler at folk ville reaget om det brått stod en seng i stua, og det ville bli sett på som at jeg ble fratatt mitt eget soverom. Men jeg ville med glede ofra det for en partner som trenger sitt eget rom Enig i at man ikke må bry seg om hva andre tenker, er bare greit å høre andres meninger om dette! Er jo noe spesielt. - TS

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

Hvis det blir problematisk å sove i samme seng og det går utover kvalitetssøvnen, er det jo klart at det er bedre med en alternativ løsning.

Men du ligger opp til flere ganger og mye vekt på dette? Ofre rommet slik at partner kan få det for seg selv, HVIS det skulle være ønskelig. Er det det?

Anonym poster: 2c86341c5faefb8f1b6bab8038ca2f3d

[AnonymBruker]

Hvis det blir problematisk å sove i samme seng og det går utover kvalitetssøvnen, er det jo klart at det er bedre med en alternativ løsning.

Men du ligger opp til flere ganger og mye vekt på dette? Ofre rommet slik at partner kan få det for seg selv, HVIS det skulle være ønskelig. Er det det?

Anonym poster: 2c86341c5faefb8f1b6bab8038ca2f3d

I hovedsak legger jeg vekt på det med søvnproblemet. Når det kommer til å ofre soverommet føler jeg at jeg kunne gjort det, fordi jeg ville hatt lettere for å sove i stua. Jeg sitter lenger oppe om natta og ser tv f.eks. Da ville det vært vanskelig for partneren å sove i stua og jeg på soverommet. Det bør vel den som legger seg og sovner først ha! Jeg kunne fint klart meg med å kun ha klesskap der inne, så kunne kjæresten hatt soverommet som sin frisone i tillegg. Blant annet som arbeidsrom og, noe jeg ikke har like stort behov for! Er det rart om man bor med en som til tider trekker seg tilbake på sitt eget rom for å være i fred? Mens den andre sitter i stua, det er jo en måte man kan få litt pause fra hverandre, uten å måtte dra ut!

TS

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

[Gjest anonym]

I hovedsak legger jeg vekt på det med søvnproblemet. Når det kommer til å ofre soverommet føler jeg at jeg kunne gjort det, fordi jeg ville hatt lettere for å sove i stua. Jeg sitter lenger oppe om natta og ser tv f.eks. Da ville det vært vanskelig for partneren å sove i stua og jeg på soverommet. Det bør vel den som legger seg og sovner først ha! Jeg kunne fint klart meg med å kun ha klesskap der inne, så kunne kjæresten hatt soverommet som sin frisone i tillegg. Blant annet som arbeidsrom og, noe jeg ikke har like stort behov for! Er det rart om man bor med en som til tider trekker seg tilbake på sitt eget rom for å være i fred? Mens den andre sitter i stua, det er jo en måte man kan få litt pause fra hverandre, uten å måtte dra ut!

TS

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

Seriøst???

Hva som er rart her er nok andre ting...

[AnonymBruker]

I hovedsak legger jeg vekt på det med søvnproblemet. Når det kommer til å ofre soverommet føler jeg at jeg kunne gjort det, fordi jeg ville hatt lettere for å sove i stua. Jeg sitter lenger oppe om natta og ser tv f.eks. Da ville det vært vanskelig for partneren å sove i stua og jeg på soverommet. Det bør vel den som legger seg og sovner først ha! Jeg kunne fint klart meg med å kun ha klesskap der inne, så kunne kjæresten hatt soverommet som sin frisone i tillegg. Blant annet som arbeidsrom og, noe jeg ikke har like stort behov for! Er det rart om man bor med en som til tider trekker seg tilbake på sitt eget rom for å være i fred? Mens den andre sitter i stua, det er jo en måte man kan få litt pause fra hverandre, uten å måtte dra ut!

TS

Anonym poster: 54abf1713e47fd62f8cc453b7f9a1d5d

Skjønner. Men hvordan går det ut over søvnen da?

Uroligheter? Snorking / støy?

Og neida, det er vel heller mer naturlig enn rart å være litt for seg selv i små perioder sånn, ved å oppbevare seg selv i et annet rom med sine egne sysler.

Anonym poster: 2c86341c5faefb8f1b6bab8038ca2f3d