Jente og kampsport som hobby

[MLy92]

Er det noen jenter her som har erfaring med kampsport? Du kan få trening i selvforsvar og alt mulig rart egentlig(som jeg har fått inntrykk av)

Jeg er en jente på 21 som har trent mye i mitt liv, innenfor løping, sykling, fotball osv. Men de siste 3 årene har det blitt lite trening, samt at jeg heller ikke er med i noen klubb. Har de siste 2 årene bodd 70 mil unna hjemstedet mitt, og har ganske lite bekjentskap der jeg bor.

Kjenner folk gjennom samboer, og klassevenner på skolen blant annet, ikke så mye mer enn det. Jeg er interessert i å finne meg en hobby, ikke bare for å møte nye folk, men også for å få en hobby jeg vil trives med og for å få trent litt mer sammen med folk.

Jeg kjenner ikke så mange som trener ute i friluft, de fleste er på treningssenter(det er uaktuelt for meg siden det er så dyr, og at det ikke bor så mange kjente akkurat i byen jeg bor, så får jo ikke så mange å trene sammen med uansett), det er jo i lengden kjedelig og dystert og trene ute også. Samboer er heller ikke generelt interessert i trening, bare at vi innimellom tar oss en sykkeltur sammen, eller en skogtur. Men uansett så blir det kjedelig å bare være sammen med han, selv om det er koselig av og til. For som par et det bra å finne på ting sammen.

Men tilbake til det jeg lurer på: Jeg oppdaget at i den byen jeg går skole, så har de et senter hvor dem trener kampsport, og da får man også en gratistime den første gangen Da tenkte jeg at det går an å bare prøve det for å finne ut om det er noe for meg. Samtidig får jeg trent ut litt frustrasjon i stressede tider Og da kommer jeg til det om det er noen andre jenter som har erfaring med kampsport, og om det er noe interessant å drive med?

Blir glad for alle synspunkter og personlige meninger

[Zakuro]

Heia:)

Drev med karate i mange år, og jeg eeeelsket det! Måtte slutte pga. lang reisevei dessverre:\ Men det er fantastisk god trim, veldig sosialt, du lærer disiplin, du booster selvtilliten din, og du lærer å passe på deg selv om du noen gang skulle få behov for det:) Har egentlig ikke et vondt ord å si, men det kommer jo selvsagt an på klubben, noen er jo bedre enn andre. Personlig ville jeg nok vektlagt et godt miljø og trenere som har kunnskap om det de driver med:)

[MLy92]

Heia:)

Drev med karate i mange år, og jeg eeeelsket det! Måtte slutte pga. lang reisevei dessverre:\ Men det er fantastisk god trim, veldig sosialt, du lærer disiplin, du booster selvtilliten din, og du lærer å passe på deg selv om du noen gang skulle få behov for det:) Har egentlig ikke et vondt ord å si, men det kommer jo selvsagt an på klubben, noen er jo bedre enn andre. Personlig ville jeg nok vektlagt et godt miljø og trenere som har kunnskap om det de driver med:)

Ja, jeg veet Godt å høre andre som har positive erfaringer med det. Vurderer det alvorlig, men skal vente til eksamensperioden er over ) Tusen takk for svar. Kanskje jeg kan bli litt mer tøff, kommer vel til å skremme bort samboeren hhehe

[if_only_you]

Hei!

Jeg har trent taekwondo i mange år og har bare positive erfaringer med det (og kamport generelt). Jeg føler at det har gitt meg veldig mye som jeg kan ta med meg i hverdagen. Dessverre måtte jeg gi meg for to år siden grunnet studiene og tidsklemma, men tviler ikke et sekund på at jeg kommer til å fortsette når jeg får mulighete til det.

For det første er det veldig bra trening. Du får virkelig kjørt deg! Gjennom å trene kampsport får du trent styrke, kondisjon, balanse, koordinasjon og opparbeide deg god kropskontroll. I tillegg er det ikke bare gøy og utfordrende, men man jobber også hele tiden mot et mål (ulike grader av belter). Så på den måten er det nok lettere å holde på motivasjonen. Det er absolutt sosialt! Det er alltid noen som er på samme nivå som deg og man jobber sammen for å bli bedre. Min erfaring er at treningene ofte er varierte, men at man kan velge å gå på ulike klasser som tar for mer spesifike sider av sporten.

Jeg kan jo fortell litt om hva jeg føler at jeg har fått ut av å ha trent kampsport. Jeg har god kroppskontroll, jeg klarer å holde meg rolig i stressede situasjoner, jeg tåler en skikkelig trøkk, jeg kan forsvare meg hvis det blir behov for det og jeg har lært å presse meg selv.

Noe som er litt morsomt er at jeg faktisk aldri har hatt behov for å bruke det jeg kan, men ofte gjennom kroppsspråket mitt utstråler en ro og selvsikkerhet som roer ned spente situasjoner. Det er gullverdt å ha med seg på byen. Hehe..

Er det noe spesifikt du lurer på, så er det bare å spørre

[AnonymBruker]

Kvinner som kan selvforsvar må være voldtektsmenns verste mareritt.

Anonym poster: daab9b5206e53df16fc2dd321c9b655c

[Gjest Tigress]

Eg dreiv med ju jitsu i fire år, trur eg, og har vore borti litt anna også. Eg elska det. Slutta av di eg flytta vekk frå heimen, og då eg tok det opp att var mykje endra, så eg måtte liksom ha byrja på nytt, og det gadd eg ikkje. Bra trening, men først og fremst utruleg artig!

[AnonymBruker]

Kvinner som kan selvforsvar må være voldtektsmenns verste mareritt.

Anonym poster: daab9b5206e53df16fc2dd321c9b655c

Særlig om kampsporten har en egen teknikk der man legger mannen(eller kvinnen for den saks skyld) i lås og bruker kroppsvekten til å rive av utstyret, slik som min stilart:P Vil ikke en gang tenke på hvor umenneskelig vondt det må være, grøss!

Anonym poster: 16ca8278b90ac3a139fd078f097e3db3

[AnonymBruker]

Jeg har drevet litt med MMA. Er kjempemorsomt å være med på, og jeg har aldri vært i så god form før som det jeg var mens jeg gikk på det. Det anbefales på det sterkeste både for jenter og gutter. Du lærer ikke bare selve sporten, men også mye i forhold til disiplin/respekt og sånn. De var hvertfall ganske streng på det der jeg trente. Jeg syns du burde prøve, det er virkelig bra!

Anonym poster: 5c7fb6e40877394d0ab925c820db8633

[AnonymBruker]

Har trent judo så og si hele livet, det er kanskje andre stilarter som er enklere å lære seg og som blir fortere morsomt, men jeg brenner selvsagt for judo.

Kampsporttreningen er en utrolig god grunntrening og du får smekker kropp av det i tillegg, kjør på!

Anonym poster: b4e9f14aa5ff1d2ee81752aef32c49b9

[MLy92]

Tusen takk for så mange fine svar :D Jeg har bestemt meg for å prøve ut dette, men vet så klart ikke enda hva jeg skal velge. Jeg skal dra ned på senteret nå på fredag, å høre om å få en prøvetime, og gleder meg veldig. Artig å høre at det er så mange som har gode erfaringer med det, og det er jo kjempefint å kunne forsvare seg selv!

[AnonymBruker]

Kampsport og selvforsvar er i de fleste tilfeller oppskrytt. Vil du ha selvforsvar, lær deg krav maga og hold kunnskapene ved like. Kampsport er sport og du skal ha rimelig inngrodde teknikker samt en nokså heldig situasjon for å få bruk for kunnskapene. Selvsagt, det hjelper alltid på å være i god fysisk form, men kampsport er svært ofte oppskrytt i forhold til selvforsvar.

Anonym poster: 0536dad1a88d4865164898fb021e9b27

[Anglofil]

Jeg drev med karate i åtte-ni år, før jeg flyttet til en annen by som dessverre ikke har stilarten min. Men gleder meg til jeg nå skal flytte tilbake, skal starte opp igjen til høsten. Har 1.kyu brunt belte og planen er å ta 1.dan svart belte innen to-tre år. Jeg gleder meg masse!

Jeg har dog aldri trent karate fordi jeg ville lære meg selvforsvar. Og man har jo en tommelfingerregel som sier at man nok bør trene regelmessig i minst fem år før man egentlig får bruk for det man har lært i en selvforsvarssammenheng. Jeg trente jo veldig mye i sin tid, og mye sitter i meg som jeg aldri vil glemme. F.eks merker jeg det godt hvis jeg snubler og detter, da tar jeg meg for på den måten jeg har lært via karaten. Min stilart er jo en blanding mellom tradisjonell karate og jiujiutsu, så vi har en del selvforsvarstrening. Jeg er derimot mer glad i kata (mønster) og var konkurranseutøver, trener og dommer i mange år (jeg var dommer på stevner etter at jeg flyttet, så jeg har karaten godt i blodet enda føler jeg).

Karaten gav meg et nytt liv på alle måter. Jeg begynte da jeg var 12 år, og var da veldig preget av mobbing gjennom hele barneskolen. Den bygget opp min selvtillit, og det fine med å trene på en slik måte er at man kan ta det i sitt tempo. Man må både "spille på lag" og samtidig kunne ta vare på seg selv. Det aller beste for min del er at jeg har opparbeidet meg en sterk selvbeherskelse som gjør at jeg igjen føler at jeg kan takle det aller meste, den dag i dag.

For meg er ikke karate bare noe jeg driver med, det er en del av meg. Og det jeg liker alle best med min stilart er at den er ganske streng, man oppnår ikke nytt nivå, eller belte, før man er mentalt rede for det, og derfor ser man heller ikke en femåring med svart belte. Jeg synes det er flott, for meg er ikke kampsport/kampkunst bare noe fysisk, det er like mye mentalt.

Mvh Yvonne

Endret 25. mai 2013 av Yvonne

[MLy92]

Jeg drev med karate i åtte-ni år, før jeg flyttet til en annen by som dessverre ikke har stilarten min. Men gleder meg til jeg nå skal flytte tilbake, skal starte opp igjen til høsten. Har 1.kyu brunt belte og planen er å ta 1.dan svart belte innen to-tre år. Jeg gleder meg masse!

Jeg har dog aldri trent karate fordi jeg ville lære meg selvforsvar. Og man har jo en tommelfingerregel som sier at man nok bør trene regelmessig i minst fem år før man egentlig får bruk for det man har lært i en selvforsvarssammenheng. Jeg trente jo veldig mye i sin tid, og mye sitter i meg som jeg aldri vil glemme. F.eks merker jeg det godt hvis jeg snubler og detter, da tar jeg meg for på den måten jeg har lært via karaten. Min stilart er jo en blanding mellom tradisjonell karate og jiujiutsu, så vi har en del selvforsvarstrening. Jeg er derimot mer glad i kata (mønster) og var konkurranseutøver, trener og dommer i mange år (jeg var dommer på stevner etter at jeg flyttet, så jeg har karaten godt i blodet enda føler jeg).

Karaten gav meg et nytt liv på alle måter. Jeg begynte da jeg var 12 år, og var da veldig preget av mobbing gjennom hele barneskolen. Den bygget opp min selvtillit, og det fine med å trene på en slik måte er at man kan ta det i sitt tempo. Man må både "spille på lag" og samtidig kunne ta vare på seg selv. Det aller beste for min del er at jeg har opparbeidet meg en sterk selvbeherskelse som gjør at jeg igjen føler at jeg kan takle det aller meste, den dag i dag.

For meg er ikke karate bare noe jeg driver med, det er en del av meg. Og det jeg liker alle best med min stilart er at den er ganske streng, man oppnår ikke nytt nivå, eller belte, før man er mentalt rede for det, og derfor ser man heller ikke en femåring med svart belte. Jeg synes det er flott, for meg er ikke kampsport/kampkunst bare noe fysisk, det er like mye mentalt.

Mvh Yvonne

Så spennende, selvforsvar blir jo mer og mer sentralt i dag(når man hører om mishandling og overfall overalt), og gir mange fine teknikker for å forsvare seg sikkert. Jeg vet ikke så veldig mye om det, annet enn at jeg hadde en timers kurs, som jeg glemte halvtimen etter Det blir spennende og prøve det ut, har time denne uka her, så går det an å finne ut hva som er mest interessant. Men jeg ønsker å lære selvforsvar, bli mer trygg på meg selv, få bedre selvtillit, disiplin og kanskje bli en bedre leder.

Er det uvanlig å starte først på kampsport i starten av 20 årene, er det sånn at de fleste starter fra de er små barn? eller er det mange amatører i voksen alder som starter?

[Anglofil]

Så spennende, selvforsvar blir jo mer og mer sentralt i dag(når man hører om mishandling og overfall overalt), og gir mange fine teknikker for å forsvare seg sikkert. Jeg vet ikke så veldig mye om det, annet enn at jeg hadde en timers kurs, som jeg glemte halvtimen etter Det blir spennende og prøve det ut, har time denne uka her, så går det an å finne ut hva som er mest interessant. Men jeg ønsker å lære selvforsvar, bli mer trygg på meg selv, få bedre selvtillit, disiplin og kanskje bli en bedre leder.

Er det uvanlig å starte først på kampsport i starten av 20 årene, er det sånn at de fleste starter fra de er små barn? eller er det mange amatører i voksen alder som starter?

Nei, jeg vil ikke si det er uvanlig, jeg har som trener i mange år opplevd at folk i alle aldre begynner med kampsport. Min stilart tillater ikke barn under syv-åtte år på trening, da man mener de ikke er modne nok til å være det ansvar det krever å være en flink og god utøver, så jeg har ikke så mye erfaring med små barn under syv-åtte års alder.

Jeg begynte som sagt da jeg var 12 år, og da startet jeg samtidig som med folk på egen alder og folk helt opp i 60 års alder.

Mvh Yvonne

Endret 27. mai 2013 av Yvonne

[MLy92]

Så vidt enig i at små barn under 7 år, som starter er litt små enda. Men selvfølgelig kan det sikkert være morsomt for dem å være med, selv om de ikke blir så gode og ikke klarer å ta ansvaret for det. Men jeg har jo ikke så mye erfaring med det. Jeg vet at bråkelek og kaos lek(mye slåssing, viltert, kroppskontakt som barna starter med tidlig i barnehagen) er bra for barnas utvikling, fysisk(også psykisk).

Det blir spennende å prøvde det ut hvert fall