Fra godt til skummelt forhold.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om dette egentlig burde ligge i kropp og helse, men jeg prøver meg her.

Jeg har hatt mange opp og ned-truer med kjæresten min. Nedturene er av den type at jeg egentlig burde løpe langt vekk fra han.

Han har psykiske problemer. Sagt at han skal gå til psykolog, så venter nå på ledig time. Det er jeg som har dyttet dette på han for han mener selv han ikke har noe problem og at dt bare kommer til å gå over av seg selv, hvis han bare prøver å tenke positivt. Men det er jo ikke sånn psyken fungerer.

Vil ikke gå for mye inn på disse tingene han sliter med, men det har gått mest ut over han selv. Han virker veldig deprimert. Men han har og tatt det ut over meg, med trusler og vold. Og det er det jeg mener med at jeg burde løpe langt vekk. Jeg vet han har det tøft, men jeg kan ikke hjelpe han om jeg ikke føler meg trygg.

Han røyket pot i noen år og drakk veldig mye. Var ruset mer enn han var edru. Og det er da jeg har sett han sånn. Men disse problemene kom ikke (som jeg vet) før han ble arbeidsløs.

Da hadde vi vært sammen to år, men jeg har kjent han lenger enn det. Det begynte gradvis med raserianfall, men han rørte meg ikke. Så begynte han å klappe til meg, ble mer og mer sjalu, anklaget meg for utroskap ol. Så slo han meg, to-tre mnd etter det begynte, knyttneve i ansiktet mer enn 10 ganger MENS jeg kjørte bil. To måneder gikk uten noe mer, men så var han full en kveld og truet meg med kniv. Det er vel fire måneder siden.

Jeg ser jo selv at det har gått gradvis, mer og mer alvorlig. Og at det dermed kan ende vrre.

Han sier selv at det kommer til å gå bra, at han prøver å konsentrere seg om ikke å bli sånn, komme tilbake til sånn vi hadde det og sånn han hadde det med seg selv. At han angrer, skammer seg, blir kvalm av oppførselen sin og ikke vil tenke på det.

Familien min vet at han slo meg den gangen, har ikke fortalt det andre. Naturlig nok er de ikke spesielt fan av gutten. Mamma sier hun er redd han skal gjøre meg noe, men hun sier og at hun ser han er syk.

Han skal som sagt til psykolog. Jeg skal være med, for å fortelle hvordan jeg har opplevd han.

Jeg har følt meg så lykkelig sammen med han.. Følt han har godtatt meg på en måte andre ikke har. Stilt opp for meg i dårlige tider, lyttet til meg, bygget opp selvtilliten min, så mange gode minner. Og så skjer det her, etter to år sammen.

Jeg er nok ekstremt naiv, men finner det noe hjelp? Hva sier statistikken, om han får god hjelp, kan vi få tilbake et godt forhold?

[Gjest Gjest]

Kom deg vekk! Rus, psykiatri, vold, trusler og arbeidledighet er farlige kombinasjoner. Du kan bli fysisk skadet for livet, eller drept, og hver gang han er borti deg, skades ditt selvbilde og din psyke.

Flytt ut, så kan han drive med sin terapi, og ikke komme i nærheten av deg uten å ha blitt stabilt rusfri, regabilitert og frisk nok til å kunne ta ansvar for sine egne handlinger. Det skjer kanskje aldri, det er ikje normalt hverken å slå eller true med kniv. Sannsynlig bør du bryte for alltid, nå.

[MLy92]

Han trenger alvorlig hjelp, jeg syns du er modig som jobber så hardt for forholdet deres. Hvis jeg var deg ville jeg gått for lenge siden, og det er det jeg råder deg til også. Men du må følge magefølelsen din, kanskje det hjelper med profesjonell hjelp, og kanskje det ikke hjelper. DEre kan evt ha en pause, mens han får hjelp, og at det kanskje gir han mer motivasjon til å hjelpe seg selv, hvis han er glad i deg. Kan jo gå andre veien også, om han kommer til å savne deg og det gjør det vondt verre. Jeg vet ikke! vet ikke selv hva jeg ville gjort, men jeg syns det er alvorlig at han slår deg og truer deg med kniv. Kanskje du burde rådføre deg med noen profesjonelle også for å få råd om hva du kan gjøre. Om han ikke er innstilt på å hjelpe seg selv, og det ikke fungerer med profesjonell hjelp, så gå med en gang - før han ødelegger deg helt.

Klem

[-Jiinxs-]

Bra du klarer å se at du er naiv for dette havner vel på nyheten en dag i framtiden.

Er du med han pga du er redd for å være alene?

For å prøve å fikse han?

Nei, om du er smart så kutter du all kontakt og finner deg en mer stabil mann.

Hjelpen han trenger er ifra fagfolk.

[Gjest Gjest]

Jeg er nok kanskje redd for å være alene, ja. Samtidig ikke. Jeg har ikke mange venner, men noen gode i tillegg til familien min. Tror ikke jeg ville følt meg så ensom etter en stund.

Jeg tror rett og slett jeg henger meg fast på de gode stundene vi hadde sammen, og ønsker ting tilbake dit. Har kjent han så lenge at det ikke føles naturlig å bare gå..

Jeg skal ikke fikse han, men jeg vil sørge for at han får hjelp. Jeg vet nok innerst inne at dette ikke er rett person for meg, etter disse tingene, men jeg vil likevel at han skal få hjelp. For han egen del og min. Hva så om jeg aldri ser han igjen, om han gjør noe mot noen andre i fremtiden, fordi jeg ikke gjorde noe.

Helst skulle jeg ønske disse tingene aldri skjedde. Jeg hadde taklet problemene om han ikke hadde gjort noe mot meg. Men helt ærlig er jeg og litt redd for hva han kan gjøre mot meg om jeg gjør det slutt, når han er i stand til å gjøre noe sånt mot meg mens vi er sammen. Han er ikke noe ustabil nå om dagen, men hvem vet..

Jeg vet ikke hva jeg driver med lenger egentlig. Vil i allefall at han søker hjelp, før jeg bestemmer meg for om jeg skal gå eller ikke.

[-Jiinxs-]

Man må leve i nåtid, og ikke fortid.

Du skriver ikke hvor gammel du er, men tiden flyr. Enda mer når du begynner å passere 25 år.

Livet er for kort til å bruke tid på slike mennesker (høres veldig kaldt ut men men, tough love).

[Gjest Rosetorne]

. Hva så om jeg aldri ser han igjen, om han gjør noe mot noen andre i fremtiden, fordi jeg ikke gjorde noe.

Det er ikke ditt ansvar i det hele tatt. Det er hans ansvar. Men det er ditt ansvar å beskytte deg selv og gå. Hva med familien din, dersom han skalder deg for livet, eller i verste fall blir drapsmann? Er det viktigere å hjelpe han enn at familien og deg selv skal være trygge?

En som slår en annen i ansiktet, ikke en gang, ikke to ganger, men TI ganger mens hun kjører, er ikke forsvarlig å være sammen med.

Km deg vekk i tide. At han drev med rus før du kom inn i bilder, er hans ansbar, ikke ditt.

Endret 17. mai 2013 av Rosetorne

[AnonymBruker]

Kom deg vekk! Rus, psykiatri, vold, trusler og arbeidledighet er farlige kombinasjoner. Du kan bli fysisk skadet for livet, eller drept, og hver gang han er borti deg, skades ditt selvbilde og din psyke.

Flytt ut, så kan han drive med sin terapi, og ikke komme i nærheten av deg uten å ha blitt stabilt rusfri, regabilitert og frisk nok til å kunne ta ansvar for sine egne handlinger. Det skjer kanskje aldri, det er ikje normalt hverken å slå eller true med kniv. Sannsynlig bør du bryte for alltid, nå.

Dette er et godt svar!

Jeg har opplevd noe lignende, og skjønner godt dine bekymringer rundt framtiden hans, angsten for at andre skal komme i veien og bli offer for ustabiliteten, og som konsekvens av det farlig vold.

Jeg stakk tidlig, men når han nådde bunnen og sto uten bolig og penger, gikk han sammen med meg til legen og skrev under på alle fullmakter i forhold til helsevesen, i legens påsyn.

Fra da tok helsevesen og kommune over, og han bor i dag på institusjon.

Anonym poster: 9247b79a1fd410dd54566186bf2767e5