De jeg er interessert i liker ikke meg

[AnonymBruker]

Jeg har det problemet at det virker som at ingen av de guttene jeg interessert i er det i meg.

Jeg har ikke et problem i å få gutter, men det er aldri de jeg vil ha som viser interesse.

Hvis jeg er ute en kveld kommer jeg lett i snakk med guttene jeg liker og det blir flørting, men ingen tar kontakt i etterkant..

Hvorfor er det slik, og er det noe jeg gjør?

Skal nevne at jeg ikke har verdens beste selvtillit, ikke når det kommer til utseende egentlig, men er så redd for at folk ikke liker personligheten min og er redd for å gjøre feil og bli såret. Men ender jo opp med at jeg sårer meg selv siden jeg alltid går rundt og tenker at jeg ikke er bra nok..

Anonym poster: 3c8325f871105c5004c51e92f4001ca3

[Petra75]

Jeg har det samme problemet. Og jeg kjenner at jeg blir litt stressa av tanken på aldri få oppleve det å elske og bli elsket tilbake. Av samme person, vel og merke

[HåpløseMeg]

Skulle tro du skrev et sammendrag av mine tanker! Du er ikke alene om dette problemet :-)

[Gjest Ny mann]

.

HåpløseMeg' timestamp=1368642549' post='12696136]

Skulle tro du skrev et sammendrag av mine tanker! Du er ikke alene om dette problemet :-)

Endret 28. mai 2013 av Ny mann

[Gjest Elissima]

Vi er mange som har det på samme måte. Prøv å snu på det sånn, at hvis man tenker over hvor mange menn det fins i verden, så sier det seg selv at man ikke kan falle for alle. Skal MYE til før man føler noen man har bra kjemi med, og som man får varme følelse for. Dette gjelder vel for menn og. Så da er det vel bare å lete videre.Jeg opplevde det magiske i fjor, så da er det håp for alle! Selv om det ikke varte for min del, men det er en annen historie. Det som gjør at det er kluss, er falske løfter fra den ene parten. Hvis folk bare var ærlige så hadde det vært lettere å finne en riktig kjæreste.

[Gjest Reza08]

Ikke fortvil, du er helt sikkert en god person. Du kommer til å få et forhold til noen som varer litt mer enn ut den ene kvelden. For noen tar det bare litt tid. Skulle ønske jeg kunne få oppleve litt kjærlighet fra noen damer snart, savner greia.

[PeeWee]

Hvorfor er det slik, og er det noe jeg gjør?

Anonym poster: 3c8325f871105c5004c51e92f4001ca3

Kanskje du er for kresen? Mitt inntrykk av flere "langtidssingle" norske kvinner som skriver her inne er nettopp at mange av dem er for kresne. At de vil ha menn "over sitt nivå".

[PeeWee]

Jeg har det samme problemet. Og jeg kjenner at jeg blir litt stressa av tanken på aldri få oppleve det å elske og bli elsket tilbake. Av samme person, vel og merke

Kanskje alt hadde vært bedre om man heller kunne akseptere at man ikke vil oppleve at man blir forelsket i en person som også blir forelsket tilbake? I Norge tidligere og i fattigere land idag ser man jo på dette med ekteskap og forhold mye mer i praktiske termer, og kjærlighet noe som kanskje kommer senere. Kanskje folk over sitt liv blir lykkeligere i slike kulturer om man ser bort fra økonomiske forskjeller?

[AnonymBruker]

Kanskje du er for kresen? Mitt inntrykk av flere "langtidssingle" norske kvinner som skriver her inne er nettopp at mange av dem er for kresne. At de vil ha menn "over sitt nivå".

Nei, det er ikke det. Enkelte menn får jeg ikke fordi de tror de er bedre enn meg. Dette er dog bare en konsekvens av at en sykdom som heter "prinsesyndromet". Altså at de ikke tar til takke med meg, som er på deres nivå, fordi de av ulike årsaker innbiller seg at de kan få bedre.

Han siste jeg datet har vært single i flere år enda jeg vet at han ønsker kjæreste. Han bare finner ikke ei som er pen nok. Han selv er helt vanlig, men det er visst ikke så viktig.

Anonym poster: 0269fd11dd4e40e18a28329d62836084

[Gjest Tidssone]

Sånn føler da alle det helt til de møter en de har match med?

[Gjest Tidssone]

Eller se det slik; Det er faktisk sånn det ER helt til du møter en match.

Om du ble likt av alle som liker deg og omvendt, ville det blitt et salig rot å holde styr på.

[PeeWee]

Nei, det er ikke det. Enkelte menn får jeg ikke fordi de tror de er bedre enn meg. Dette er dog bare en konsekvens av at en sykdom som heter "prinsesyndromet". Altså at de ikke tar til takke med meg, som er på deres nivå, fordi de av ulike årsaker innbiller seg at de kan få bedre.

Anonym poster: 0269fd11dd4e40e18a28329d62836084

Jeg kjenner flere slike menn, men de er gift med barn. De treffer en dame som vil ha dem, men som egentlig ikke er bra nok. De bruker henne som "nødløsning". De finner ingen andre så "nødløsningen" varer i mange år. Til slutt får de barn og blir gift. Til slutt blir "nødløsningen" lei, skiller seg, og mannen finner ut at han egentlig elsket "nødløsningen" hele tiden, blir bitter, klager på at alle norske kvinner er kjipe horer også videre. Ganske forutsigbart egentlig.

[AnonymBruker]

Hvis jeg er ute en kveld kommer jeg lett i snakk med guttene jeg liker og det blir flørting, men ingen tar kontakt i etterkant..

Anonym poster: 3c8325f871105c5004c51e92f4001ca3

Kan bare snakke for meg selv , men jeg glemmer vanvittig fort både navn og ansikt på de jeg har vært ilag med flere timer på byen og fått god kontakt med. Kan være promillen har en del å si også da.. Ellers også bare ute etter litt flørting akkurat den kvelden , og vil ikke involvere seg med jenter? Ikke la det gå på selvtilliten løs.

Anonym poster: afb8803c257b9178743bbafae0a6c2c8

[Gjest Vena Cava]

Yepp! This is me.....

Har hatt opptil flere kjærester men ingen av dem har vært noen jeg har vært spesielt interessert i eller tent på i utgangspunktet. Men de har vært forelsket i mg. Tror jeg kanskje har bitt betatt av deres forelskelse i meg og latt meg lure.

Skjerpings!!!

Endret 21. mai 2013 av Cr'eme

[Petra75]

Kanskje alt hadde vært bedre om man heller kunne akseptere at man ikke vil oppleve at man blir forelsket i en person som også blir forelsket tilbake? I Norge tidligere og i fattigere land idag ser man jo på dette med ekteskap og forhold mye mer i praktiske termer, og kjærlighet noe som kanskje kommer senere. Kanskje folk over sitt liv blir lykkeligere i slike kulturer om man ser bort fra økonomiske forskjeller?

Prøvd det også - uten hell. Klarer meg for bra som singel til å gidde å bli sammen med noen bare for å være sammen med noen.

Det er en grunn til at arrangerte-/fornuftsforhold ikke er vanlig lenger - folk flest trives ikke i dem.

[AnonymBruker]

Kanskje du er for kresen? Mitt inntrykk av flere "langtidssingle" norske kvinner som skriver her inne er nettopp at mange av dem er for kresne. At de vil ha menn "over sitt nivå".

Hva er dette med nivå? Kan du gi meg en objektiv klassifisering av nivåer er du grei?

Dette med nivåer er nemlig det dummeste jeg hører. Jeg tror i langt større grad det er motvilje mot å gå inn i et forhold uten følelser, enn nivåer, som gjør at mange er single i dag.

Anonym poster: 5d9b3b515e72cc550eba7bc90b6e4a7d

[PeeWee]

Det er en grunn til at arrangerte-/fornuftsforhold ikke er vanlig lenger - folk flest trives ikke i dem.

Jeg er egentlig ikke så sikker på det. I andre kulturer og blant mindre kresne i den rike verden er mitt inntrykk at gleden blir stor på sikt grunnet gleden av å få egne barn, oppdra barn og se dem vokse opp også videre.

Problemet med den romantiske kjærligheten som ideal er jo at mange rett og slett aldri vil komme i en situasjon hvor de er forelsket i noen som også er forelsket i dem. Dette skaper på sikt ikke bare ulykkelige mennesker men lavere fødselstall, muligens mer kriminalitet og rusmissbruk(Min erfaring er at folk uten barn mye lettere "gir faen") også videre.

I tillegg får man alle problemer som kommer som følge av skilsmisser.

[Tidus]

Jeg kjenner flere slike menn, men de er gift med barn. De treffer en dame som vil ha dem, men som egentlig ikke er bra nok. De bruker henne som "nødløsning". De finner ingen andre så "nødløsningen" varer i mange år. Til slutt får de barn og blir gift. Til slutt blir "nødløsningen" lei, skiller seg, og mannen finner ut at han egentlig elsket "nødløsningen" hele tiden, blir bitter, klager på at alle norske kvinner er kjipe horer også videre. Ganske forutsigbart egentlig.

Akkurat samme situasjon omvendt også. Bare bytt ut "kjipe horer" med "jævla drittsekker".

[Gjest Svampebob1]

Jeg har det problemet at det virker som at ingen av de guttene jeg interessert i er det i meg.

Jeg har ikke et problem i å få gutter, men det er aldri de jeg vil ha som viser interesse.

Hvis jeg er ute en kveld kommer jeg lett i snakk med guttene jeg liker og det blir flørting, men ingen tar kontakt i etterkant..

Hvorfor er det slik, og er det noe jeg gjør?

Skal nevne at jeg ikke har verdens beste selvtillit, ikke når det kommer til utseende egentlig, men er så redd for at folk ikke liker personligheten min og er redd for å gjøre feil og bli såret. Men ender jo opp med at jeg sårer meg selv siden jeg alltid går rundt og tenker at jeg ikke er bra nok..

Anonym poster: 3c8325f871105c5004c51e92f4001ca3

Høres ut som at du faller for feil type gutter.

Du er bra nok. Hvorfor ikke finne seg en som får en til å føle seg bra nok i stedet? :-)

God selvtillit er oppskrytt.. Det er ikke noe en må ha for å bli elsket.

[PeeWee]

Akkurat samme situasjon omvendt også. Bare bytt ut "kjipe horer" med "jævla drittsekker".

Min erfaring er gjerne at i starten av et forhold er "makten" hos mannen, men mens tiden går så får stadig kvinnen mer og mer makt, og når det blir slutt er det gjerne mannen som sitter hjemme å gråter i et par måneder, selv om det i utgangspunktet var kvinnen som var interessert og mannen bare så på det som en "nødløsning". Men selvfølgelig, det motsatte skjer nok også i visse miljøer.