AnonymBruker Skrevet 15. mai 2013 #1 Skrevet 15. mai 2013 Hei. Jeg søker råd og hjelp. Jeg er ikke lykkelig. Jeg mistrives med min ektemann. Vi krangler, I frykt for å bli igjenkjent, vil jeg ikke nevne så mye. Men den ene er fysisk voldelig til tider og den andre forsvarer seg og prøver desperat å gi igjen, Jeg vet... Ingen av oss er den bedre part her..... Vi har barn... Nydelige barn. De er små. Noen mnd gammel og et par år gammel.. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg reist for lenge siden... Jeg er ung.. under 25... Gift med barnefar.. Og jeg vil ut! Men jeg tørr ikke.. Jeg er redd for å angre. jeg er redd for at mine barn skal bli sint på meg, for at jeg ikke holdt sammen med deres far. Jeg er redd for å bli alene. Jeg er ikke sterk, jeg er redd. Men jeg er også redd for å bli! JEg er ikke redd for å dø, men for det andre. For en liten tid tilbake, knipset han en av barna. Hardt! Jeg ble sint! Å ta barnet i armen og si nei, er ok. Men å knipse!? Det er ikke greit.. Jeg har ingen inntekt. Barna har inntekt, De får 900 hver, en gang i mnd. Men jeg har ingen.. Han har. Tyve tusen. ++ Mye av dette må gå på faste utgifter, så klart. Hvis jeg tar barn å flytter ut. Hvordan vil økonomien stå? Vil jeg få hjelp av NAV? Hvor mye/lite isåfall? Hver så snill, gi meg råd. Anonym poster: 85c3729fac76f537e63a319e924bfe21
Gjest Gjest Skrevet 15. mai 2013 #2 Skrevet 15. mai 2013 skremmende at jenter får barn i fleng uten å tenke på det økonomiske..ekstremt uansvarlig...
Gjest Indra Skrevet 15. mai 2013 #3 Skrevet 15. mai 2013 Det blir garantert ikke bedre for barna dine om du velger å bli i et ekteskap med vold og krangling. 2
Havbris Skrevet 15. mai 2013 #4 Skrevet 15. mai 2013 Be om en samtale med helsesøster på helsestasjonen. Du trenger å snakke med noen. 1
Gjest Tullhøna Skrevet 15. mai 2013 #5 Skrevet 15. mai 2013 Kontakt NAV. Jeg er ganske sikker på at du får noe som heter overgansstønad, eller noe slikt. Skaff barnehageplass til de små, skaff deg jobb eller sett deg på skolebenken. Dette fikser du! Barna dine vil ikke tilgi deg om du blir i et forhold der mor og far er stygge mot hverandre.
Gjest 3 barn Skrevet 15. mai 2013 #6 Skrevet 15. mai 2013 Klart du vil klare deg. Du er sterkere enn du tror. Jeg ble alene med 3 barn under 6 år for 4 år siden og jeg tenkte nok de samme tankene som deg, men jeg klarer meg utmerket og etter den dagen jeg bestemte meg for at nå var det nok var jeg aldri bekymret over at vi ikke skulle klare oss. Jeg jobbet kun 50/60 % på den tiden. Fikk overgangstønad i 3 år som gjorde ting lettere, men jeg har jobbet dag/natt i en periode. Man blir flinkere økonomisk og det er rart hva man klarer når man må. Nå husker jeg ikke hvordan det var å være to. Jeg har tatt ulike kurs og jobber nå offshore. Så alt er mulig, det er bare deg selv som legger begrensinger. Du blir hva du tenker. Det høres ikke ut som du har et trygt og godt forhold. Du skal iallefall ikke tenke på ungene. De har det bedre i trygge omstendigheter og der foreldrene er lykkelig. Du kommer nok til å angre innimellom, men det er ikke mannen du kommer til å savne men tryggheten og familielivet. Dersom det er håp å redde forholdet og han ønsker det samme, krev at dere går i terapi og han bør få orden på seg selv. Det viktigste er deg og barna og det er ikke en god følelse av å leve i et dårlig forhold. Det tapper oss for energi og livsgnist. Du har et liv og du har selv ansvar for egen lykke. Noen av valgene vi må ta på veien er vanskelige og noen angrer vi på at vi tok og ikke tok. Uansett det er fortiden som gjelder. Uansett ikke straff deg selv. Fokuser på hva som gjør deg glad og på å være en tilstederende og god mamma. Snakk med venner/familie. Ønsker deg lykke til uansett hvor veien går videre. Det kreves 2 å få det til om man vil.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2013 #7 Skrevet 15. mai 2013 Uff.. Jeg vil ikke sette den minste i bhg. H*n er kun 2 mnd gammel :/ Hun største går i bhg. TS Anonym poster: 85c3729fac76f537e63a319e924bfe21
Gjest Gjest Skrevet 15. mai 2013 #8 Skrevet 15. mai 2013 Kontakt nav. Du vil få utvidet barnetrygd, dvs barnetrygd for ett barn ekstra, overgangsstønad som er ca 13000 brutto og barnebidrag for de to barna. Det er jo selvsagt helt logisk at du skal ha hovedomsorgen, når dere har så små barn.Du må få hjelp av nav til å skaffe bolig, eller skaff noe på egen hånd. Bare i diise stønadene som jeg har nevnt får du garantert ca 20000 utbetalt. Bostøtte får du også. Når du har kommet i orden kan du jo begynne å se deg om etter jobb.Men det er jo altfor tidlig å jobbe nå som du har et så lite barn. Ingen hastverk. Du får hjelp gjennom nav Du klarer deg !
Gjest Rosetorne Skrevet 15. mai 2013 #9 Skrevet 15. mai 2013 (endret) Jeg støtter de rådene du har fått over her; nav, helsesøster, og kan legge til familievernkontoret (bufetat). De hjelper folk i en sånn situasjon. Jeg tror heller ungene vil ha vanskelig for å tilgi en mor som ble i et forhold med en voldelig far. Kanskje han blir voldelig mot barna også, fysisk eller psykisk. Og ingen trygg far i alle fall. Dette burde spille inn i fht om han skal ha samværsrett og om den burde være under tilsyn. Ingen barn under ett år skal i barnehage, det finnes støtteordninger. Du må komme deg på bena økonomisk, komme inn i et attføringsopplegg gjennom nav eller få en jobb (og sikkert mer utdanning). Lykke til! Endret 15. mai 2013 av Rosetorne
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå