Søvnløs natt

[Gjest Marianne]

Jeg får ikke sove.. Ligger å irriterer meg over at jeg har brukt de fem siste årene av mitt liv på et forhold som overhodet ikke har ført noen steder. Er sint på meg selv over at jeg lar dette skje, og ikke bryter ut og finner noen som vil det samme som meg. Familie, etablere seg, barn osv. Vi lever fortsatt hver for oss, jeg er like alene om alt fra økonomi til middagslaging i hverdagene, og jeg er i et forhold! Alene i et forhold er vel ikke et overdrevent utsagn i denne sammenhengen?! Har brakt opp ting, gang på gang. Spurt mannen rett ut om han ikke ønsker noe mer, men joda, det ønsker han, men ingenting skjer. Hvor mange år skal man bruke på et forhold som ikke fører noen steder? Jeg ønsker meg familie, men er mer alene nå enn jeg var som singel.. Begynner å tvile på meg selv. Er jeg dum siden jeg fortsatt er i dette forholdet? Dag etter dag alene om alt, ingen som savner meg, ingen å komme hjem til.. Kunne ønsket noen kunne ha gitt meg en oppvekker! Hva er det jeg har rotet meg inn i? Er så frustrert..

Beklager rotete innlegg.

Godt få ut litt frustrasjon.

[AnonymBruker]

Du ligger vel våken, fordi du kjenner at det er noe somikke stemmer. og det må det jo være.

Det høres ut som du trenger en skikkelig prat med han du er i et forhold med. Stille et ultimatum etterhvert. Få fram hvorfor ting er som de er. Hvor han ser dere om f.eks et haøvt år. Be han være konkret.

Vanligvis har folk flyttet sammen og kanskje fått barn når de har vært sammen i fem år. For min del giftet vi oss også etter fem år.

Kan jo høre ut som han ikke vet hva han vil? Eller i verste fall har deg på gress? Ikke mye forhold når man ikke deler hverdagen sammen og står med alt alene. Har møtt sånne fyrer tidligere, jeg også. De kaster bort tiden din. Det er lov å stille noen minimumskrav.

Anonym poster: ebdb20ea5be90e5dbee4c4068e4d61ec

[Gjest Anonym]

Jeg får ikke sove.. Ligger å irriterer meg over at jeg har brukt de fem siste årene av mitt liv på et forhold som overhodet ikke har ført noen steder. Er sint på meg selv over at jeg lar dette skje, og ikke bryter ut og finner noen som vil det samme som meg. Familie, etablere seg, barn osv. Vi lever fortsatt hver for oss, jeg er like alene om alt fra økonomi til middagslaging i hverdagene, og jeg er i et forhold! Alene i et forhold er vel ikke et overdrevent utsagn i denne sammenhengen?! Har brakt opp ting, gang på gang. Spurt mannen rett ut om han ikke ønsker noe mer, men joda, det ønsker han, men ingenting skjer. Hvor mange år skal man bruke på et forhold som ikke fører noen steder? Jeg ønsker meg familie, men er mer alene nå enn jeg var som singel.. Begynner å tvile på meg selv. Er jeg dum siden jeg fortsatt er i dette forholdet? Dag etter dag alene om alt, ingen som savner meg, ingen å komme hjem til.. Kunne ønsket noen kunne ha gitt meg en oppvekker! Hva er det jeg har rotet meg inn i? Er så frustrert..

Beklager rotete innlegg.

Godt få ut litt frustrasjon.

Men elsker du han?

[Gjest Marianne]

Takk for svar.

Du har rett, jeg føler noe ikke stemmer. Føler mannen vil ha "sitt" liv slik det var før vi møttes, og samtidig ha meg når han føler for det.. Selvfølgelig elsker jeg han, men følelsene er begynt gå over i bitterhet over bortkastet tid, og drømmer som sprikker for hver dag som går. Jeg er sliten av å vente. Er sliten over å være i et forh og samtidig så alene.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Du har rett, jeg føler noe ikke stemmer. Føler mannen vil ha "sitt" liv slik det var før vi møttes, og samtidig ha meg når han føler for det.. Selvfølgelig elsker jeg han, men følelsene er begynt gå over i bitterhet over bortkastet tid, og drømmer som sprikker for hver dag som går. Jeg er sliten av å vente. Er sliten over å være i et forh og samtidig så alene.

Stakkars, jeg føler med deg. Har vært der, jeg også. Men det er håp, selv om alt ser håpløst ut. Har opplevd det også. Men det høres ikke ut som det er håp i selve forholdet. Du har en mann som kun tenker på sine behov, ikke dine. Det er et dårlig utgangspunkt.

La dette bli et vendepunkt. Snakk med han i første omgang, ikke la han avfeie deg og trekke det enda lenger ut. Be om hans oppfatning og hva hans forventninger er. Så kan du se om de stemmer med dine. Og gi klart uttrykk for at det er skadelig for deg å ha et så uavklart forhold som nå. Du trenger vel en avklaring. Og du har rett på det, så du eventuelt kan gå videre.

Anonym poster: ebdb20ea5be90e5dbee4c4068e4d61ec

[Gjest Marianne]

Takk for innspill. Man håper jo at disse årene sammen tilslutt vil føre til noe, men som det blir nevnt her, føler jeg at det er hans behov som står øverst, og ikke mine ønsker for forholdet. Da spør jeg meg? Hvordan kan man elske noen som ikke gjør deg lykkelig? Som spiser opp dyrebar tid ved å "holde meg på gress"? Jeg har hatt samtalen mange ganger, og han sier han vil det samme som meg, men i uviss tidsperspektiv. Og jeg klarer ikke leve alene i et forhold lengre Vil ha noen ved min side. Ikke bare i helgene..

[AnonymBruker]

Håper virkelig du finner ut av det. Hvis han er så uviss i tidsperspektivet, så må du kanskje grave litt dypere i hvorfor. De fleste ville jo ha kommet til en konklusjon etter fem (!) år. Fr kvinnen er det ikke bare å vente til man blir 40 heller, om man ønsker barn. Og kanskje sette en dato for deg selv, hvor land tid DU vil gi dette før du går videre. Prøv å vri fokuset over på hva du ønsker og har behov for i et forhold. Han burde jo ha forståelse for dette etter så lang tid.

For min del hadde jeg satt hardt mot hardt, stillt et ultimatum, om det er slik du beskriver. Men skjønner at det ikke er så lett når man er i situasjonen. Det er bare du som vet akkurat hvordan han er og forholdet er. Men det du beskriver er ikke noe man skal behøve å finne seg i år etter år...

Hilsen også søvnløs

Anonym poster: ebdb20ea5be90e5dbee4c4068e4d61ec

[AnonymBruker]

Det kjipeste er når man er ensom i et forhold. I likhet med å være hjemløs når man er hjemme, alene.

For hvor og hva er hjemme? Hjem er hvor hjertet er, sa et dikt til meg en gang. Hjertet mitt er hos henne, men hun er jo ikke med meg. Kan noen andre flytte inn da, tenker jeg?

Kanskje du og bør spørre deg om det samme.

Anonym poster: eb67014b0cd7356ac709be79084ea6f0

[Gjest Marianne]

Oppdatering:

Snakket igår, han vil på sikt etablere seg. På sikt.. Et vagt ord. Imellomtiden går livet, og dyrebar tid renner vekk. Har hatt samtalen gjevnlig i de tre- fire siste årene.. Samme svar, samme problemstilling.. Uten at jeg vil utbrodere noe mer her, dreier det seg om økonomi. Selv om jeg ikke ser hvordan hverken jeg eller han vil få dårligere økonomi av å flytte sammen. Nå idag har vi dobble bo utgifter. Vet ikke hva jeg skal tro mer. Synes det er dårlig gjort om det rett og slett er det at han er fornøyd med situasjonen slik den er nå. Da burde han la meg få sjangsen finne noen som vil det samme som meg før jeg bruker opp tiden på et forhold uten fremtid..

[AnonymBruker]

Oppdatering:

Snakket igår, han vil på sikt etablere seg. På sikt.. Et vagt ord. Imellomtiden går livet, og dyrebar tid renner vekk. Har hatt samtalen gjevnlig i de tre- fire siste årene.. Samme svar, samme problemstilling.. Uten at jeg vil utbrodere noe mer her, dreier det seg om økonomi. Selv om jeg ikke ser hvordan hverken jeg eller han vil få dårligere økonomi av å flytte sammen. Nå idag har vi dobble bo utgifter. Vet ikke hva jeg skal tro mer. Synes det er dårlig gjort om det rett og slett er det at han er fornøyd med situasjonen slik den er nå. Da burde han la meg få sjangsen finne noen som vil det samme som meg før jeg bruker opp tiden på et forhold uten fremtid..

Det er ikke han som skal gi deg sjansen til å kunne finne deg en annen mann som du har de samme intensjonene som deg. Det er du selv som skal gi deg den sjansen, det er veldig viktig å tenke på.

Jeg har ei venninne som var i en liknende situasjon som deg, men for henne gikk det ti år før hun til slutt bestemte seg for å avslutte forholdet. Jeg aner ikke hvor mange samtaler jeg hadde med henne, og hun var konstant oppgitt og lei, da hun følte at hun ikke kom noen vei med typen. De hadde mange samtaler, og han sa mye av det samme som fin fyr sier til deg.

Du bestemmer selv hva du vil med livet ditt, lykke til!

Anonym poster: cf9583639fc7435c3bd0efbc01428502

[AnonymBruker]

Oppdatering:

Snakket igår, han vil på sikt etablere seg. På sikt.. Et vagt ord. Imellomtiden går livet, og dyrebar tid renner vekk. Har hatt samtalen gjevnlig i de tre- fire siste årene.. Samme svar, samme problemstilling.. Uten at jeg vil utbrodere noe mer her, dreier det seg om økonomi. Selv om jeg ikke ser hvordan hverken jeg eller han vil få dårligere økonomi av å flytte sammen. Nå idag har vi dobble bo utgifter. Vet ikke hva jeg skal tro mer. Synes det er dårlig gjort om det rett og slett er det at han er fornøyd med situasjonen slik den er nå. Da burde han la meg få sjangsen finne noen som vil det samme som meg før jeg bruker opp tiden på et forhold uten fremtid..

Hva sier han om du sier at du gjerne vil etablere deg nå? Hva er det som holder han tilbake? For du kan jo ikke vente fem år til? Har han noen forståelse og medfølelse for deg? Hvis han ikke vil starte prosessen med å etablere seg nå, så vil han det trolig aldri. Det er jo mye dyrere å bo hver for seg. Folk som er forelsket/glad i hverandre vil jo gjerne bo sammen,,,

Noe som ikke stemmer med han der,,,

Anonym poster: ebdb20ea5be90e5dbee4c4068e4d61ec

[Gamerfrue]

off, for en utrolig vanskelig problemstilling! :frown: Det å gå rundt i usikkerhet er jo noe av det verste man kan oppleve i et forhold, for det gir på en måte ikke godt nok grunnlag til å slå opp fordi "i morgen kan han ombestemme seg", og samtidig blir det vanskelig å opprettholde seg som et par.

Min kjæreste ønsket sterkt å flytte sammen, da han ikke i verden hadde lyst til at vi skulle være fra hverandre. Han hatet tanken på et avstandsforhold. Og selv om jeg var skeptisk og ikke ville, så flyttet vi sammen, fordi det var så mange løsninger hvis det ikke fungerte - i tillegg til at jeg ønsket å ta hensyn til at han ville det så mye.

Jeg har ikke angret en dag på den avgjørelsen!

Diskuter muligheter omkring hva dere kan gjøre hvis det ikke funker å flytte sammen, slik at han føler han har noe å lene seg tilbake på. Kanskje gjør det ham mer villig til å flytte inn sammen med deg.

Jeg synes nå virkelig at han kan bøye seg litt i hvert fall, med tanke på at dere har vært partnere i fem år...!

[Gjest Marianne]

Nettopp derfor føler jeg noe er galt i forholdet. Det at fyren ikke har behov for et mer stabilt liv sammen med meg. Føler han ikke vil ha meg 100%, bare når det passer han. Hverdagene har jeg alene. Føles ikke bra. Selv om han ikke sier det direkte, forteller han meg gjennom handling at han ikke savner hverdagene, samhørigheten, osv. Forpliktelsen blir vel større når man bor sammen. Kanskje det er der det ligger.. Ikke vet jeg.

[AnonymBruker]

Du kan fortsette i 5 år til slik.. Eller 10 år til om du vil.

Vil du gjøre noe for deg selv, så sørg for at det ikke fortsetter slik... Du kan stille et ultimatum og be om at det skjer noe eller du kan finne deg en annen.

Anonym poster: 39ac9d04944519fcc5827d024e35f2bb

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dette, TS?

Er dette en aktuell problemstilling nå, eller var det det tidligere?

Anonym poster: eb67014b0cd7356ac709be79084ea6f0