AnonymBruker Skrevet 14. mai 2013 #1 Skrevet 14. mai 2013 Voksen dame som ikke har så mange venner, og aldri vært en del av en gjeng. Har heller en venn her og der. Har aldri helt forstått mekanismene i gjenger. Savner å være med på jenteturer til hytta eller storby ferie. Flere som har det sån? Og som har noen tips? Anonym poster: ae7a13c8e53eab96aae1ca49054b2fda 1
Gjest YoLo Skrevet 14. mai 2013 #2 Skrevet 14. mai 2013 Samme her. Er vel og merke 22 år. Tror det har noe med personligheten min å gjøre. Jeg passer nok ikke inn i en gruppe med jenter, hvor alle er relativt like. Jeg liker så mange forskjellige typer mennesker, som ikke hadde passet sammen i en gruppe overhodet Synes gjenger egentlig virker ekstremt overfladisk
Vulpes Skrevet 14. mai 2013 #3 Skrevet 14. mai 2013 Synes gjenger egentlig virker ekstremt overfladisk Hvorfor synes du det? 1
Trapp Skrevet 14. mai 2013 #4 Skrevet 14. mai 2013 Ah, gjeng-tiden...good times, good times. Å gjøre byen utrygg sammen med mine beste venner, Brekkjern-Bjarte og Knoke-Kurt. På flukt fra lovens lange arm. Den lystige lyden av saxofon hver gang politimesteren sklei på et bananskall og vi slapp unna. Kanskje en natt i kasjotten i ny og ne. Nei du hildrende du og herlige London, hvor denne tråden brakte fram minner fra gamle dager, gitt! 2
Gjest Tirkes Skrevet 14. mai 2013 #5 Skrevet 14. mai 2013 Gjengmekanismen hos jenter er annerledes enn den hos gutter, og veldig annerledes enn "bestevenninna og jeg"-mekanismen. Det sies at tre jenter er en for mye, noe jeg ikke synes er sant, men to jenter sammen har ofte et mer løssluppent og ektefølt forhold der og da, enn tre, fire, og flere jenter har. Dette er generaliserende, og kun NYANSER i oppførsel slik jeg har oppfattet det. Det er sjelden jeg tenker over forskjellene på 2 jenter og 5 jenter samlet, for det faller seg naturlig etter lang tid. Når to venninner er sammen, så tilsier sosiale regler at man bruker tid på hverandre, lytter til hverandres historier etter tur og gir tilbakemelding. De sosiale spillereglene er veldig rett frem, rammen er ofte trygg, man får tid til å korrigere et feiltramp om man sier noe galt. Er det tre jenter og man sier noe som kan (og blir) tolket feil, så kan man fort føle seg i 2 mot 1-posisjon. Så i en sånn situasjon er jenter ofte litt mer påpasselige på formuleringer og tonefall, det er gjerne mindre sensasjonssladder. Derfor kan gjenger for noen føles overfladiske. Fordi man ikke helt tør å slippe seg løs og gå i dybden, redd for reaksjoner, og kanskje også redd for å være den som stjeler for mye oppmerksomhet (så man biter enkelte reaksjoner i seg), eller er veggpryd (så da sier man gjerne mye ja og ha?) og samtidig så er jenter veldig vare på kroppspråk og det blir mange flere å følge med på, samtidig som man blir litt mer tydelig i eget kroppspråk. Jenter speiler også hverandre mye mer enn gutter eller gutt+jente gjør. Det er innebygget i de fleste jenter, noen naturlige sosiale instinkter, blant dem er å speile andres toneleie, humør, ansiktsutrykk o.l. Så jentegjenger kan fort forsterke hverandre. Fnising blir til latteranfall, vitser blir dradd ut i det uendelige og den døde hesten blir slått med flere døde hester til det bare er lim og pålegg igjen. Jeg synes jentegjengen er hysterisk moro, men jeg har merket at jeg slapper med av når vi er 2 - eller når vi er blandet på kjønn. Mitt tips vil være å ikke overtenke situasjonene for mye, og heller våge å være litt mindre "løssluppen" og litt mer observerende på første hytteturen eller jentekvelden. Du vil trolig finne din rolle ganske naturlig etter litt tid. Det hjelper å ha en alliert, en god venninne som kanskje vet at du er litt nervøs ovenfor gjengsituasjonen, og som kan hjelpe deg inn i varmen ved å trekke deg inn i samtalen eller forklare interne vitser til deg så du ikke havner utenfor. Jenter er rare dyr, også når vi vokser til. 2
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2013 #6 Skrevet 14. mai 2013 Jeg er av typen som hopper litt fra gruppe til gruppe av mennesker... Og plutselig så holder jeg meg helt for meg selv. Samtidig har jeg vært medlem av en vennegjeng. Der har jeg vært en gang i livet mitt og det var i tenårene. Tror det handler om å finne rette typen mennesker. Den gangen i tenårene gikk det naturlig for seg at jeg plutselig hadde en liten venneflokk. - Mann31 Anonym poster: f8367b19ae6fb058b45d9af1e33b38f6
Gjest mann Skrevet 14. mai 2013 #7 Skrevet 14. mai 2013 Samme her. Er vel og merke 22 år. Tror det har noe med personligheten min å gjøre. Jeg passer nok ikke inn i en gruppe med jenter, hvor alle er relativt like. Jeg liker så mange forskjellige typer mennesker, som ikke hadde passet sammen i en gruppe overhodet Synes gjenger egentlig virker ekstremt overfladisk Hensikten med jentegjenger er å stenge andre ute og dermed føle seg spesiell. Hvorfor søke medlemskap om man har selfølelse nok til å være sammen med folk man faktisk trives sammem med. En gjeng for gjengens skyld skjønner jeg ikke....men så er jeg mann.
Gjest regine Skrevet 14. mai 2013 #8 Skrevet 14. mai 2013 Voksen dame som ikke har så mange venner, og aldri vært en del av en gjeng. Har heller en venn her og der. Har aldri helt forstått mekanismene i gjenger. Savner å være med på jenteturer til hytta eller storby ferie. Flere som har det sån? Og som har noen tips? Anonym poster: ae7a13c8e53eab96aae1ca49054b2fda høres litt ut som meg, det der. Jeg har aldri greid å bli del av en gjeng, vet ikke om det er fordi jeg ikke skjønner mekanismene eller om det er fordi folk ikke liker meg (nok) eller hva. Har tenkt en del på det, blant annet fordi det "alltid" er så mye snakk om "veninnegjengen" som man gjør det ene og det andre sammen med. Og jeg blir litt "hæh" for jeg har ikke og har altså heller aldri hatt, noen særlig "veninnegjeng". Nå er jeg midt i 40-årene og innser vel at noe gjengmedlem blir jeg aldri. Tror igrunn ikke det er noe stort savn heller, reelt sett. Samtidig savner jeg å ha noen gode veninner, av forskjellige årsaker har det blitt færre av de med årene, og det er trist. Jeg syns iallfall det er vanskelig å bli godt kjent med nye mennesker i voksen alder - kanskje noen har noen tips der og?
Vulpes Skrevet 14. mai 2013 #9 Skrevet 14. mai 2013 Så mange rare syn folk har på vennegjenger. Jeg har en venninnegjeng fra barne-/ungdomsskolen, og jeg kjenner meg ikke igjen i disse beskrivelsene. Vi er forskjellige typer mennesker som går godt overens, vi bryr oss om hverandre og prater om både tull og tøys og mer seriøse temaer når vi er samlet i grupper. Ville aldri vært dem foruten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå