Gjest Tuppelura Skrevet 14. mai 2013 #1 Skrevet 14. mai 2013 Jeg har alltid tenkt at forelskelse bare er deilig, men nå har jeg kjent noe annet. Jeg er en normalt oppegående og harmonisk dame i tredveårene. Gift, god jobb, venner og genrelt ei positiv dame med mye overskudd. Men, så har jeg klart å forelske meg så EKSTREMT i en annen mann. Jeg vil ikke agere på denne følelsen, og jeg har aldri vært utro før. Men det gjør så vondt at jeg kjenner det fysisk i kroppen. Nå vet jeg at man faktisk kan få fysisk vondt i hjertet. Det høres sikkert ut som verdens støsrte klisje og at jeg bare må ta meg sammen, men jeg klarer ikke. Jeg gleder meg bare til denne enorme forelskelsen gir seg og jeg klarer å tenke på noe annet enn han, for det gjør jeg ikke nå. Det går ut over jobb og hjemmeforhold. Jeg tenker på han uten å overdrive HELE tiden. Og jeg pleier virkleig ikke å være en masete og neede dame. Jeg har i det misnte lært at man ikke kan hjelpe for at man faller for andre. Dette er ikke noe jeg har ønsket, men allikevel har jeg falt så hard som jeg aldri før har gjort i mine snart 35 år. Vet ikke helst hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare dele tankene mine med noen. Jeg gleder meg til "glade meg" er tilbake igjen og at denne hypnotiske forelskelsen dabber av.
MLy92 Skrevet 14. mai 2013 #2 Skrevet 14. mai 2013 Er jo vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon, så lenge du har det bra sammen med mannen din og trives i forholdet med han, er det jo bare å vente til forelskelsen går over med den nye mannen. Men det er jo helt opp til deg selv. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort. Det spørs jo hvor vidt man elsker mannen sin eller ikke. Lykke til!
Luring-59 Skrevet 14. mai 2013 #3 Skrevet 14. mai 2013 Hvis du fortsatt er glad i mannen din så er det veldig bra at du er innstilt på at denne forelskelsen skal gå over. Det er en berusende følelse å være forelsket og vi mennesker liker rus. Men det er ikke alltid like lurt å gi etter for denne rusen. Jeg elsker min kone, men forelsker meg litt i andre damer hele tiden. (Det finns jo så mange deilige damer der ute). Jeg er imidlertid blitt litt bevisst på dette og har hittil klart å tøyle disse følelsene før de tar overhånd. Som regel går de over, spesielt hvis man begynner å tenke på hvor mye man risikerer å tape på å gå inn i et slikt forhold. Jeg har en skilsmisse bak meg allerede og den frister ikke til gjentagelse.
Gjest Tulleruska Skrevet 14. mai 2013 #4 Skrevet 14. mai 2013 Hvis du fortsatt er glad i mannen din så er det veldig bra at du er innstilt på at denne forelskelsen skal gå over. Det er en berusende følelse å være forelsket og vi mennesker liker rus. Men det er ikke alltid like lurt å gi etter for denne rusen. Jeg elsker min kone, men forelsker meg litt i andre damer hele tiden. (Det finns jo så mange deilige damer der ute). Jeg er imidlertid blitt litt bevisst på dette og har hittil klart å tøyle disse følelsene før de tar overhånd. Som regel går de over, spesielt hvis man begynner å tenke på hvor mye man risikerer å tape på å gå inn i et slikt forhold. Jeg har en skilsmisse bak meg allerede og den frister ikke til gjentagelse. Jeg blir og lett småbetatt av andre må jeg innrømme. Jeg reiser mye i jobb og møter mye spennende menn hele tiden, men ingen jeg har falt falt for. Litt flørting synes jeg må være et lovlig krydder i hverdagen:) Men slik som jeg har det nå er virklig ikke noe godt krydder.... det er bare vondt. Jeg skal gjøre som deg, tenke på all dritt det vil medføre om jeg bringer denne forelskelsen videre. Men lett, det er det ikke!
Gjest tulleruska Skrevet 14. mai 2013 #5 Skrevet 14. mai 2013 Jeg blir og lett småbetatt av andre må jeg innrømme. Jeg reiser mye i jobb og møter mye spennende menn hele tiden, men ingen jeg har falt falt for. Litt flørting synes jeg må være et lovlig krydder i hverdagen:) Men slik som jeg har det nå er virklig ikke noe godt krydder.... det er bare vondt. Jeg skal gjøre som deg, tenke på all dritt det vil medføre om jeg bringer denne forelskelsen videre. Men lett, det er det ikke! Jeg er TS forresten, blandte bare sammen to kallenavn
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2013 #6 Skrevet 14. mai 2013 Som jeg skulle ha sagt det sjøl. Jeg har også hatt den sånn, og det tok over hele livet mitt. Jeg drepte forelskelsen med å holde meg unna han. Og med penn og papir. Skrev ned på et ark for og i mot, for å få perspektiv. Men det tok meg lang tid å komme ut av det, nesten ett år. Anonym poster: 7ed9accd0d287a93386dc52ab0f56ab3
Gjest TS Skrevet 14. mai 2013 #7 Skrevet 14. mai 2013 Som jeg skulle ha sagt det sjøl. Jeg har også hatt den sånn, og det tok over hele livet mitt. Jeg drepte forelskelsen med å holde meg unna han. Og med penn og papir. Skrev ned på et ark for og i mot, for å få perspektiv. Men det tok meg lang tid å komme ut av det, nesten ett år. Anonym poster: 7ed9accd0d287a93386dc52ab0f56ab3 Ja kanskje det er en god ide:) Ser jeg helt "logisk" på det er mannen min et mye bedre catch, det er bare hjertet mitt som ikke helt ser det om dagen:(
Luring-59 Skrevet 14. mai 2013 #8 Skrevet 14. mai 2013 Hva slags forhold har du til mannen du er forelsket i? Er det et gjensidig forhold? Er det slik at han brenner etter deg også? Da blir det jo straks mye vanskeligere og det kan hende at man rett og slett ikke klarer styre seg.
Gjest TS Skrevet 14. mai 2013 #9 Skrevet 14. mai 2013 Hva slags forhold har du til mannen du er forelsket i? Er det et gjensidig forhold? Er det slik at han brenner etter deg også? Da blir det jo straks mye vanskeligere og det kan hende at man rett og slett ikke klarer styre seg. Ja, han har falt for meg og så det er veldig gjensidig. Men han er en bra mann og sier han ikke vil ødelegge for meg og holder seg pent på avstand. Vi bor langt fra hverandre, så vi "slipper" se hverandre noe særlig. Om jeg ikke oppsøker han ser jeg han nok ikke på en 9-10mnd.
Luring-59 Skrevet 14. mai 2013 #10 Skrevet 14. mai 2013 Kan jo være bra at dere ikke treffes daglig for da får ikke forelskelsen noe nytt å tenne på (med mindre dere har mye kontakt gjennom telefon eller mail). Men på den annen side vil du heller ikke komme ned på jorden ved at du blir bedre kjent med denne mannen og kan innse at han kanskje ikke er så fantastisk som du innbiller deg. Problemet med sånn hodestups forelskelse er nettopp at den sitter i ditt eget hode og at du fyrer deg selv opp på en måte. Og det er så sterke følelser at man har en tendens til å dyrke dem for å holde på den spenningen de gir. Når du blir klar over dette kan det kanskje være litt enklere å prøve å kontrollere seg selv. Men det kan ta tid å "komme til fornuft" og du må kanskje prøve å fokusere litt på din egen mann. Tenke over hva du setter pris på og hva han betyr for deg. At du blir forelsket i en annen mann kan være et tegn på at du savner noe i forholdet til din mann. Prøv å finne ut hva dette er og om du kan bidra til at dette romrommet fylles på en eller annen måte. Alle forhold må vedlikeholdes og jobbes med dersom man skal være lykkelig over lengre tid. Men du er den eneste som kan finne ut hva som er riktig for deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå