Den lange veien

[AnonymBruker]

Den siste perioden har jeg hatt det veldig tungt, rommet er blitt tilflukts plass og jeg holder meg for det meste for meg selv. ting er tungt, veldig tungt.. jeg hadde aldri trodd at en person skulle ha så stor påvirkning på livet mitt, jeg som brukte og være så glad og livlig. no more..

det hele startet med at jeg møtte den mest fantastiske gutten for over ett år siden, vi begynte og rote og tilslutt skjønte jeg at nå hadde jeg rotet meg inn i noe som jeg ikke kom meg ut av. vi ble ilag, delte alt. sexen var den mest fantastiske jeg noen gang har hatt, ENDELIG fant jeg en gutt som jeg følte meg 100% trygg sammen med. vi hadde det fint, gjorde masse ilag. flyttet sammen.. etterhvert ble det litt turbulens og det endte opp for to måneder siden med at han gjorde det slutt.

det var noe som kom som en smekk i ansiktet på meg, jeg var overhodet ikke forberedt og hadde ikke merket noe endring på han følelsesmessig.

i noen uker gjorde jeg ikke annet en og gråte, han var fortsatt innom fra tid til annen men så klarte jeg og la han være. men nå for fire uker siden så var vi på fest, han endte som vanlig opp med og ringe meg og jeg dumsnill som jeg er tok han med hjem, vi hadde sex.. noe som i og for seg selv er greit. men det at han når han drar igjen plutselig behandler meg som om at jeg var ikke eksisterende sårer meg gang på gang. han sier han vil være med meg og at han er glad i meg, men han er så usikker på seg selv og tingene rundt.. jeg trenger og komme meg forbi han men klarer ikke, jeg ønsker så inderlig sterkt at det han sier er sant og at han en vakker dag kommer og sier at han vil ha meg igjen.. jeg orker ikke være med venner, være i stallen, gjøre skolearbeid eller noe annet. alt er bare TOMT :/ var på min første støttesamtale idag, og det var ondt og se det i hvitøyet at han egentlig bare er ute etter sex.. jeg vet ikke hvor eller hvordan jeg skal takle dette, har bare lyst og forsvinne ut i det uendelige.. jeg ser virkelig ingen lys i tunnelen, jeg trenger han i livet mitt.. men samtidig suger han all livsvilje ut av meg med falskhet og løgner.. måtte bare få det ut :'(

Anonym poster: 43609ddb2ced2caa296f2bd4782ed9b6

[Gjest Reza08]

Jeg synes du bør ta opp saken med han. Fortell han eksakt hva du føler, og hvordan han påvirker deg. En ting er ekstremt viktig, du må beholde troen på at ting ordner seg. Uansett om det er med eller uten han, så må du komme deg videre. Livet er ikke alltid like lett, og i slike faser av livet må vi tenke rasjonelt. Samlivsbrudd påvirker en emosjonelt, og gjør ekstremt vondt. For noe vil det ta tid å komme seg over kneiken. Men historien går videre, og den skal leves. Snakk med alle de du føler tiltro til. Prat om alt du føler er vanskelig, sett ord på følelsene. Samtaler kan ha stor nytte i slike tilfeller.

[Nettinettet]

Først og fremst så vil jeg gi deg en stor klem! Jeg kan fortelle deg at det vil gå over, men jeg vet at du ikke klarer å se det nå.. Du må fokusere på de vonde følelsene som han skaper i deg, for å se at han faktisk ikke er bra for deg. Følelsen du får når han går fra deg og følelsen du fikk når det ble slutt. Hadde han vært den rette for deg hadde han aldri gitt deg de følelsene!

En dag vil du sitte med verdens mest fantastiske gutt som du virkelig er trygg på og være glad for at det aldri ble noe mer av deg og han du nå savner! Det VET jeg!

[Kaisamaia]

Først og fremst så vil jeg gi deg en stor klem! Jeg kan fortelle deg at det vil gå over, men jeg vet at du ikke klarer å se det nå.. Du må fokusere på de vonde følelsene som han skaper i deg, for å se at han faktisk ikke er bra for deg. Følelsen du får når han går fra deg og følelsen du fikk når det ble slutt. Hadde han vært den rette for deg hadde han aldri gitt deg de følelsene!

En dag vil du sitte med verdens mest fantastiske gutt som du virkelig er trygg på og være glad for at det aldri ble noe mer av deg og han du nå savner! Det VET jeg!

Word!

Viktig poeng det der med at man må se alle de vonde følelsene et slikt forhold gir..og skjønne at det ikke er bra.

[Nettinettet]

Word!

Viktig poeng det der med at man må se alle de vonde følelsene et slikt forhold gir..og skjønne at det ikke er bra.

Ja, for av en eller annen merkelig grunn fokuserer vi alltid på det gode og fine når vi er ensomme. Hvorfor vet jeg ikke, men det gjør jo bare at vi hyper opp forholdet som det perfekte, mens vi egentlig ikke hadde det bra ofte, eller det var vesentlige ting som manglet.

Respekt, omsorg, og trygghet betyr så mye mer enn intimitet og forelskelse når alt kommer til alt.