klarer ikke svigermor, ødelegger forholdet.

[Fortvilet-Gjest]

Beklager visst dette blir for lang lesning. har prøvd å søke råd. men funnet ut at dette er et vanskelig emne.

Min manns mor er tidligere pillemisbruker og alkoholiker. i følge henne bruker hun ingenting lenger. Noe som viser seg gang på gang at det ikke stemmer. Hun har ikke vært snill mot min mann og hans søsken og barnevernet falt for skuespillet hun satt opp så barna ble ikke tatt ut før det var for sent.

Vi har barn sammen og venter nå vårt 4 barn. tidligere har hun truffet De to eldste sammen med meg ca 3 ganger. Mannen min var i mot dette men gikk med på det siden jeg skulle være der. Han har ikke hatt noen som helst kontakt med henne før det siste året. I fjor på denne tiden brøt også jeg kontakten, hun snakket stygt om mannen min til meg. Og mente på at han lyver hele tiden, og fortalte episoder med vold i huset med ren stolthet. Det var nok for meg, og mannen min og jeg bestemte oss for at hun ikke skulle få treffe barna mer.Men før jul ville mannen min ha svar på ting fra barndommen som kun hun kunne svare på. Jeg var enig i at det var på tide å få svar en gang for alle og vi var enige om at hun ikke skulle sette fot i huset vårt. og skulle ikke treffe barna allerede dagen etter ble dette brutt. Hun var inne i huset flere ganger. midt i flytting tok hun med seg poser med skittentøy til tross for at jeg ga beskjed om at jeg ikke liker at andre vasker tøyet vårt. da barna og jeg har allergier. hun tok de med seg likevel og fikk det tilbake i skitne pappesker med kattehår og luktet røyk og parfyme. Pluss ulltøyet var blitt vasket på normalt så mye av det endret form og fasong og noe måtte kastes. Jeg takket høflig likevel. Men var utrolig trist for at jeg ikke ble respektert av min mann og henne. I tiden etterpå klarer jeg ikke å snakke om henne høre noe om henne eller ta i mot noe fra henne.. Mannen min ser dette og det fører til at han ikke forteller meg om kontakten men låser døren for å ta tlf og gjemmer seg bort for å sende mld. Dette har gjort gravide meg mer usikker. Jeg har tatt det opp med han og det ender opp med at han går eller sier at han ikke vil ha kontakt med min familie.

Så nå er jeg veldig fortvilet. Jeg kommer ikke til å klare at hun har kontakt med barna pga hun fortsatt drikker og viser ikke hensyn til barnas helse. Jeg ønsker heller ikke å ta i mot noe for jeg ser på det som bestikkelser. kjøper seg til oppmerksomheten.

Jeg er redd for at dette driver min mann fra meg for det er jeg som ikke klarer å tilgi.

Hva ville dere gjort?

Jeg er utslitt av kranglingen og samtidig tar meg av barna, gravid.

Føler meg som en robot snart og er redd dette går inn i en fødsels depresjon.

[Skjoldmøy]

Mannen din klarer (evt jobber med) å tilgi en vanskelig oppvekst, mens du ikke klarer å tilgi en mislykka klesvask.

Tuller du, eller?

[Fortvilet-Gjest]

Viktig å sette fokuset på rett plass:-D

Jeg klarer ikke å ha henne i barnas liv pga hvordan hun er og hvordan hun har vært. Hun ringer midt på natten som regel når hun er full. Og kommer med løfter til min mann som hun ikke holder. jeg klarer ikke at hun snakker stygt om han når ikke er tilstede og ikke ser de skadene hun har gjort. Min mann er kjempe fornøyd for hun har gitt han "gutteleker" kjøper tobakk og alkohol til han og kjører han på ærender. Smålig av meg kanskje. men jeg ser ikke hvordan barna mine skal ha godt av å være rundt slike mennesker. Den skaden hun har gjort mot han og hun fortsetter å gå sammen med de samme menneskene som har slått henne, brukket lem og antageligvis voldtatt henne..

[Uglen]

Oi, dette ble mye på en gang.

Mine første tanker;

• Dette er din manns mor. Ja; hun kan ha vært en dårlig, eller rent frem elendig mor, men det er tydelig at han har behov for å ha kontakt med henne og å forstå sin egen oppvekst. Det er da også hans fulle rett.
  
• Deres felles barn blir imidlertid en annen sak. Å treffe farmor i (kronisk) ruset tilstand... vel, jeg kan ikke se hvordan det kan være bra for dem. Det samme gjelder hvis det er høyt konfliktnivå, mye baksnakking, m.m. Her kan du sette foten ned om du føler at det er nødvendig. Men vær ærlig med deg selv og din mann; dette bør du gjøre kun av et ønske om å beskytte barna - ikke fordi du føler bitterhet og sinne ovenfor svigermor på egne vegne.
  
• Hva angår klesvasken; blås i det. Kanskje svigermor prøvde å være snill, kanskje hun forsøkte å innynde seg, men i den store sammenhengen betyr det ikke mye. Skjønner selvfølgelig at du ble oppbragt og irritert der og da - det hadde jeg også blitt! Men som sagt; i den store sammenheng...
  

[Fortvilet-Gjest]

Takk for svar:)

burde unnlatt klesvask hendelsen merker jeg. Men akkurat det gikk bare på at jeg ikke følte meg respektert i noe han og jeg var enig i... Sammen med alt det andre..

Har kun vært "streng" når det kommer til barna. de kaller henne ved fornavn når vi forteller at de har fått ting. Eller når de har truffet henne. og jeg har lært barna å være høflig så de er det mot henne også.

Jeg har ikke nektet han å treffe henne. Jeg synes det er bra han får svar på ting om barndommen som kan hjelpe han å forstå ting. Men at han duller ho og lager et bilde av henne som ikke er. Men hun snakker stygt bak hans rygg og ikke respekterer han som en far, en mann eller en sønn. Det gjør at jeg ikke stoler på henne. Og Håper hun ikke ødelegger igjen. Da blir han en såret gutt igjen slik som før... Derfor avslører ansiktet mitt for han at jeg ikke klarer henne som samtale emne. jeg har ikke fortalt han at jeg er redd hun skal såre han igjen. og jeg snakker ikke om henne til han eller barna.Oppmuntrer han til å sende bilde av når de åpner gaver fra henne osv. Men jeg klarer ikke å holde masken og han kjenner meg for godt.. Jeg bare er redd for at neste fallet hans blir verre da jeg ikke kan stille opp som før..

[Havbris]

Du kan ta ansvar for barna dine og du kan sette dine egne grenser for hva hun skal kunne snakke om til deg. Du trenger ikke forholde deg til at hun er sammen med mennesker som har skadet henne osv.

Men du kan ikke ta ansvar for hvordan mannen din forsøker å takle livet med sin mor. Han ser henne på en annen måte enn deg, og det virker som det er viktig for deg å "åpne øynene hans" slik at han kan se henne som en like dårlig mor som du gjør. Handler dette egentlig om at du føler at hans lojalitet ligger et annet sted enn hos deg,og hva skal eventuelt til for å rette på det?

[Fortvilet-Gjest]

Er nok det at jeg er redd hun skal såre han igjen. Og at jeg ikke kan hjelpe han som før nå som vi snart har 4 barn. Har har fått psykiske lidelser pga hans barndom og vært innlagt. Han vet ikke at dette er min frykt for jeg unnlater å snakke om henne. Han tror bare at mine problemer med henne går på det at de ikke respekterte mine grenser i forhold til barna før jul. Jeg har ikke prøvd å ødelegge hans bilde av henne. jeg bare frykter for meg selv og han leser ansiktet mitt...:/

[Havbris]

Jeg skjønner at du er redd for at han skal gå på en smell men jeg får ikke tak i hva du egentlig ønsker - er det det at du ønsker at han ikke skal ha kontakt med henne eller er det det at du vil at han skal se at hun har vært - og er - en dårlig mor for han. Oppveksten hans kan du ikke gjøre noe med, og dine problemer med henne kan du ikke dytte over på mannen din.

Forsøk å beskrive hva det er du vil.

[Fortvilet-Gjest]

Ser dette er komplisert:)

Jeg vil egentlig at han ikke skal presse meg til å la henne ha kontakt med barna eller oss som familie. jeg ønsker ikke å ødelegge bildet han har av henne derfor snakker jeg ikke om henne til han.Det er hans mor uansett hva hun har gjort mot han. Jeg kan ikke beskytte han. Men jeg ønsker fortsatt å beskytte barna våre og meg selv uten at det skal bli problemer i vårt forhold hver gang det blir et tema.. Går nok i sirkler rundt meg selv. Men jeg er faktisk sliten av dette...

Endret 13. mai 2013 av Fortvilet-Gjest

[Havbris]

Dere bør være enige om det som handler om barna. Samtidig virker det som om du ikke klarer å forsone deg med at han har kontakt med henne og at han har det bildet av henne som han har. Jeg får ikke tak i hva som er det egentlige problemet her.

[Fortvilet-Gjest]

Ts her:

Har tenkt i hele dag på hva som egentlig er mitt problem. Og kanskje har ting gått så langt at jeg faktisk har en fødselsdepresjon.Så i dag bestilte jeg lege time.

Dette bunner nok i mer en de overnevnte hendelsene.Vi har vært igjennom vår del med utfordringer men det virker som om vi ikke klarer denne med det første og det gjør vondt å vite at jeg er årsaken til det... Jeg har lyst til å tilgi og glemme...

Jeg har lyst til å kunne glede meg med han over de tingene som faktisk er bra.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det eller klare det. Hjelper ikke at jeg har bært på ting så lenge og alene uten å inkludere han. Men jeg vil ikke gjøre han mer vondt..

[Havbris]

Ts her:

Har tenkt i hele dag på hva som egentlig er mitt problem. Og kanskje har ting gått så langt at jeg faktisk har en fødselsdepresjon.Så i dag bestilte jeg lege time.

Dette bunner nok i mer en de overnevnte hendelsene.Vi har vært igjennom vår del med utfordringer men det virker som om vi ikke klarer denne med det første og det gjør vondt å vite at jeg er årsaken til det... Jeg har lyst til å tilgi og glemme...

Jeg har lyst til å kunne glede meg med han over de tingene som faktisk er bra.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det eller klare det. Hjelper ikke at jeg har bært på ting så lenge og alene uten å inkludere han. Men jeg vil ikke gjøre han mer vondt..

Flott at du har bestilt time hos legen! Jeg har også inntrykk av at det som plager deg ikke egentlig handler om din svigermor, men at hun fungerer som en knagg du kan henge alt som er uklart, på. Dere har hatt utfordringer i forholdet og trenger kanskje ekstern hjelp til å komme dere igjennom dette. Mannen din må stå i sin prosess, der kan du ikke gjøre så mye. Men prosessen som handler om å ha det bra sammen, må dere være sammen om.