Testing av grenser

[AnonymBruker]

Jeg har vært i startfasen av et forhold i noen uker nå, men begynner dessverre å bli skikkelig lei og sliten.

Hun jeg har gått ut med har hatt en tendens til å lete etter feil hos meg, påpeke feil jeg gjør og hun gjorde nå i helgen et forsøk på å starte en krangel med meg.. Vi er relativt tidlig i prosessen og det har en tendens til å bli temmelig utrivelig når hun holder på slik.

Jeg tror at hvis jeg skal gidde dette videre, så må hun ta seg sammen og behandle meg med litt respekt. For dette gidder jeg ikke å være med på :-(.

Er det noen som kjenner seg igjen og/eller har noen råd og tips å gi?

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[AnonymBruker]

Det er svært umodent å teste grenser. Vil du ha henne likevel må du fortelle henne hvor skapet skal stå.

Anonym poster: 2be7e9c15336bff941d3d136c9160cd4

[Neket]

I mitt hode blinker alarmlampene.

Nå skal hun anstrenge seg for å få deg på kroken, ikke bitche.

Jeg ville snakket med henne, spurt hva hun driver med og hva hun prøver å oppnå. Fortell henne at slik hun holder på, oppnår hun bare å skremme deg vekk.

Tenk hvordan hun kan bli om du serverer henne bryllupskake...!

Pluss til deg for at du ser dette nå, når du egentlig skal være nyforelsket og alt skal være rosenrødt!

Lykke til

[hjärterdam]

Jeg tenker at om man leter etter feil og omtrent med vilje starter krangler så tidlig i et forhold, så høres det ikke ut som det er liv laga.

[AnonymBruker]

I mitt hode blinker alarmlampene.

Nå skal hun anstrenge seg for å få deg på kroken, ikke bitche.

Jeg ville snakket med henne, spurt hva hun driver med og hva hun prøver å oppnå. Fortell henne at slik hun holder på, oppnår hun bare å skremme deg vekk.

Tenk hvordan hun kan bli om du serverer henne bryllupskake...!

Pluss til deg for at du ser dette nå, når du egentlig skal være nyforelsket og alt skal være rosenrødt!

Lykke til

Takk! Jeg har tenkt det samme selv. Hun oppfører seg som ei umoden ungjente.

Hun fikk et ultimatum av meg forrige helg og da lovde hun å slutte med det.

Denne helgen var det på'n igjen. Så nå har vi avlyst planene våre fremover og jeg har gitt henne beskjed om å finne ut hva det er hun egentlig vil.

Men jeg sitter og her med en følelse av å ha blitt behandlet som en "dott" og det føles ikke som at hun har så mye respekt for meg.

Følelsene har jeg for henne fortsatt, men det er ikke aktuelt å gå videre med noe slikt som dette.

Det er synd, for utenom dette, så kan vi prate om absolutt alt. Jeg liker humoren hennes. Hun er intelligent og veldig pen. Vi har like verdier og tenker likt.

Alt er på plass, bortsett fra dette ene. Det er virkelig sjeldent jeg får følelser for noen også.. og her har jeg virkelig kjempet i tillegg :-(

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[Neket]

Til hennes forsvar, kan godt hende det er tidligere dårlige erfaringer som gjør henne slik. En slags forsvarsmekanisme hos henne for at hun ikke skal involvere seg for mye, og bli såret.

Men det blir jo bare spekulasjoner. Kommunikasjon

[AnonymBruker]

Til hennes forsvar, kan godt hende det er tidligere dårlige erfaringer som gjør henne slik. En slags forsvarsmekanisme hos henne for at hun ikke skal involvere seg for mye, og bli såret.

Men det blir jo bare spekulasjoner. Kommunikasjon

Ja, vi har pratet om dette... Og det stemmer nok.

I tillegg prater hun om hun skal flytte hjem igjen. Hun bor litt langt hjemmefra.. Og hun vet ikke om hun vil fortsette i jobben sin. Virker for meg som at livssituasjonen er med på å skape usikkerhet for oss.

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[Løvetanten]

Synes du tok et godt valg da du brøyt med henne. Ikke ta henne tilbake, for hun kommer ikke til å endre seg. La henne få orden på seg selv.

[Havbris]

Dette er et dårlig utgangspunkt for et forhold preget av respekt og evne til å gjøre hverandre gode. Jeg trodde folk vanligvis viste seg med smørsiden opp, i startfasen.

Endret 13. mai 2013 av Havbris

[AnonymBruker]

Synes du tok et godt valg da du brøyt med henne. Ikke ta henne tilbake, for hun kommer ikke til å endre seg. La henne få orden på seg selv.

Helt enig i at hun må ta jobben med seg selv.

Men jeg er ikke enig i det første du sier. Ingen vet om hun faktisk klarer å endre seg, før man faktisk gir en person sjansen til å gjøre det.

Men gir jeg henne sjansen igjen, så bør hun virkelig stå på for å vinne meg tilbake også.. For jeg har strekt meg langt og gjort mye for at hun skal føle seg spesiell.

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[Løvetanten]

Det er ditt valg.

Jeg er en voksen dame og har sett og erfart nok til å vite at folk endrer seg ikke drastisk. Er hun helt idiot allerede i starten av forholdet så er det bare en forsmak på det som kommer, og jo mer involvert du blir i henne jo vanskeligere blir det for deg å bryte.

Om hun er full av traumer og faenskap så er det vanskelig for deg å leve med. Her har du sjansen til å faktisk komme deg videre og finne ei god jente å bli glad i. Ikke ei som behandler deg som dritt fra dag 1.

[AnonymBruker]

Det er ditt valg.

Jeg er en voksen dame og har sett og erfart nok til å vite at folk endrer seg ikke drastisk. Er hun helt idiot allerede i starten av forholdet så er det bare en forsmak på det som kommer, og jo mer involvert du blir i henne jo vanskeligere blir det for deg å bryte.

Om hun er full av traumer og faenskap så er det vanskelig for deg å leve med. Her har du sjansen til å faktisk komme deg videre og finne ei god jente å bli glad i. Ikke ei som behandler deg som dritt fra dag 1.

Jeg ser poenget i det du skriver, men ting er ikke så svart-hvitt.

Hun har sin siste sjanse nå. Viser det seg at hun ikke klarer å gå i seg selv, så er hun heller ikke egnet til å være med videre. Det er ingen vanskelig vurdering for min del. Ønsker hun det hardt nok, så klarer hun det. Føkker hun opp sin siste sjanse med umodenhet, så er saken klar for min del. Da egner hun seg ikke til å bli med videre...

Slikt vet man heller ikke før man har gått et par runder med hverandre. I og for seg er jeg kanskje heldig som får det så tidlig. Langt uti forholdet ville det ha blitt enda vanskeligere å gå hver sin vei.

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[Alvina]

Vet ikke hva du skal gjøre og har ikke noe råd, men å teste grenser tidlig i ett forhold er vanlig hvis damen /mannen har vært utsatt for noe som har ført til pstd. Fortiden kan ha mye å si for nåværende forhold, om man er blitt utsatt for overgrep eller blitt fysisk mishandlet i tidligere forhold.

Pratet med en venninne om dette for noen år siden. Hun testet mannens grenser og var bevisst på at hun gjorde det fordi hun følte seg utrygg og ikke verd å elske. (Jeg har også vært der for noen år siden). Ting gikk bedre fordi han stod løpet ut, samtidig som hun gikk i terapi.

Vet ikke om du forstår hva jeg vil frem til, men hun trenger bekreftelse og du må motbevise at du elsker henne til tross for og ikke på grunn av alle hennes gode egenskaper. Hun vil helst vise hvor gal hun kan bli og hvor lite hun er verd.

Vanskelig å forklare, men de holdt sammen i mange år og hun endret seg selv om de hadde små diskusjoner. Hun er dessverre død i dag, de giftet seg og ble vant til hverandres særegenheter. Han jobber innenfor psykiatrien, så mulig han forstod hva som egentlig var problemet. Det var ikke han, men hennes fortid og traumer hun slet med.

[AnonymBruker]

Alt er på plass, bortsett fra dette ene. Det er virkelig sjeldent jeg får følelser for noen også.. og her har jeg virkelig kjempet i tillegg :-(

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

Det er jo en veldig stor ting som ikke er på plass, og det er hennes respekt for deg. Respekt går begge veier og er det ikke tilstede så er det ikke mer å bygge på.

Hun høres ikke helt stabil ut, og du bør være forsiktig med å involvere deg for mye med henne. Som noen over her sa, om hun allerede oppfører seg dårlig nå i forelskelsesfasen, så kan du jo tenke deg hva som eventuelt kan komme når hverdagen setter inn. Jeg ville rett og slett ikke tatt sjansen.

Om du virkelig ønsker å gi henne en sjanse til, så ville jeg ikke formidlet et ultimatum til henne, se henne heller an over et par uker eller så, og så gjør du deg opp en mening etter det. Grunnen til det er at slike personer har en tendens til å kunne oppfylle kriteriene til et ultimatum for en periode, men så er det tilbake til gamle vaner. Og, man skal jo heller ikke trenge å bruke et ultimatum så tidlig i et forhold, da er noe riv ruskende galt.

Anonym poster: a60436cfae6c523611fafa4a339a30cb

[Alvina]

Edit. Jeg sitter på en gammel pc og nettverkskortet er halvveis ikke-eksisterende.

Prøvde poste noe som kan gi en mening. Uten at jeg vil gi råd til deg ts.

En venninne testet mannens grenser fordi hun følte seg lite verd å elske. Hun hadde pstd og angst. Jeg pratet med henne om dette og hun sa at hvis han elsker henne blir han.

Hun gikk samtidig i terapi.

Hun var bevisst på at hun testet grenser (ikke når de kranglet, men i ettertid)

Hun søkte bekreftelse og testet grenser fordi hun ikke følte seg verd å elske. Hvis han ble ved hennes side, selv om hun testet og var kranglete, fikk hun bevis og fikk bekreftet hans kjærlighet til henne.

De holdt sammen i mange år og giftet seg, kranglene opphørte etter par, tre år. De diskuterte selvsagt, men uten stor dramatikk.

(hun er død, men de holdt sammen i nesten 20 år)

Hun var offer for tidligere overgrep og pstd. Slet med angst men hadde selvinnsikt. Sier ikke at det gjelder din kjæreste, men hvis hun ikke vil innse at hun sliter er det lite du kan gjøre.

[AnonymBruker]

Edit. Jeg sitter på en gammel pc og nettverkskortet er halvveis ikke-eksisterende.

Prøvde poste noe som kan gi en mening. Uten at jeg vil gi råd til deg ts.

En venninne testet mannens grenser fordi hun følte seg lite verd å elske. Hun hadde pstd og angst. Jeg pratet med henne om dette og hun sa at hvis han elsker henne blir han.

Hun gikk samtidig i terapi.

Hun var bevisst på at hun testet grenser (ikke når de kranglet, men i ettertid)

Hun søkte bekreftelse og testet grenser fordi hun ikke følte seg verd å elske. Hvis han ble ved hennes side, selv om hun testet og var kranglete, fikk hun bevis og fikk bekreftet hans kjærlighet til henne.

De holdt sammen i mange år og giftet seg, kranglene opphørte etter par, tre år. De diskuterte selvsagt, men uten stor dramatikk.

(hun er død, men de holdt sammen i nesten 20 år)

Hun var offer for tidligere overgrep og pstd. Slet med angst men hadde selvinnsikt. Sier ikke at det gjelder din kjæreste, men hvis hun ikke vil innse at hun sliter er det lite du kan gjøre.

Og det å bevisst teste partneren sin slik syntes jeg er å bedrive psykisk terror mot sin bedre halvdel. Ikke noe jeg ville funnet meg i.

Anonym poster: a60436cfae6c523611fafa4a339a30cb

[AnonymBruker]

Jeg har vært slik selv. Jeg fikk hjelp. Traumer var grunnen til at jeg oppførte meg dårlig. Jeg testa for å få bekreftelse, og jeg forsto det ikke selv mens det sto på. Livet var et slit for meg og livet var et slit for typen min.

Prat direkte til henne om dette, be henne skaffe seg sjøl hjelp. Kanskje du ender opp med verdens beste kjæreste? Gi henne en sjans, hun har det ikke godt. Og intimitet kan skremme vannet av de som har vonde opplevelser bak seg.

Anonym poster: 86eb8a97ae02ca4c31e45d6865c7bd10

[AnonymBruker]

Jeg har vært slik selv. Jeg fikk hjelp. Traumer var grunnen til at jeg oppførte meg dårlig. Jeg testa for å få bekreftelse, og jeg forsto det ikke selv mens det sto på. Livet var et slit for meg og livet var et slit for typen min.

Prat direkte til henne om dette, be henne skaffe seg sjøl hjelp. Kanskje du ender opp med verdens beste kjæreste? Gi henne en sjans, hun har det ikke godt. Og intimitet kan skremme vannet av de som har vonde opplevelser bak seg.

Anonym poster: 86eb8a97ae02ca4c31e45d6865c7bd10

Jeg er nok dessverre ikke villig til å dra det så langt.

Jeg har selv hatt traumer i livet og har jobbet iherdig med meg selv for å komme dit jeg er.

Mitt største krav er stabilitet og trygghet. Det har hun ikke klart å gi meg.

Og hvis det er slik at hun virkelig trenger hjelp, så kommer jeg til å gå inn i dette som en psykolog... noe jeg har gjort i alle tidligere forhold. Det er jeg dessverre ferdig med. Det vil kreve for mye av meg. Den energien trenger jeg til å bruke på meg selv.

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[AnonymBruker]

Hun var offer for tidligere overgrep og pstd. Slet med angst men hadde selvinnsikt. Sier ikke at det gjelder din kjæreste, men hvis hun ikke vil innse at hun sliter er det lite du kan gjøre.

Takk for utrolig bra svar!

Jeg har pratet med henne og i følge henne har hun ingen traumer av den typen, men det du skriver passer veldig godt med min egen erfaring med henne.

Hun trenger virkelig å bli elsket.. men hun klarer ikke å ta imot. Jeg har så utrolig masse å gi, men hun har strekt grensene mine så altfor langt. Jeg er glad i henne og har til og med sagt til henne at jeg elsker henne.

Og noe er det her.. Men jeg klarer liksom ikke å sette fingeren på hva det er. Mulig hun ikke fikk det hun trengte i barndommen og så har hun ikke jobbet noe med seg selv i voksen alder.. Har vært i ett dårlig forhold som varte i lengre tid. Deretter har hun vært singel i mange år.

Jeg skulle ønske jeg visste hva det var, for er det noe grunnleggende alvorlig, så ville jeg visst at det ikke kunne ha fungert.

Men etter det hun forteller meg, så virker det bare som at hun nesten ikke har opplevd noe særlig kjærlighet igjennom livet sitt.

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

[Steinar40]

Jeg har vært i startfasen av et forhold i noen uker nå, men begynner dessverre å bli skikkelig lei og sliten.

Hun jeg har gått ut med har hatt en tendens til å lete etter feil hos meg, påpeke feil jeg gjør og hun gjorde nå i helgen et forsøk på å starte en krangel med meg.. Vi er relativt tidlig i prosessen og det har en tendens til å bli temmelig utrivelig når hun holder på slik.

Jeg tror at hvis jeg skal gidde dette videre, så må hun ta seg sammen og behandle meg med litt respekt. For dette gidder jeg ikke å være med på :-(.

Er det noen som kjenner seg igjen og/eller har noen råd og tips å gi?

Anonym poster: 50f64bc1f915816281af54cc25da8e6c

Har du noen eksempler på feil hun påpeker?

Og har du tenkt over om hun kan ha et poeng?