Bedre brudd med ærlige følelser?

[Nettinettet]

Jeg har tenkt ganske mye rundt dette med brudd, bitterhet og oppførsel. Følelser er noe herk for mange og jeg føler vi ofte utnytter de følelsene andre har for å hevde oss selv ved ett brudd.

Jeg har snakket med ekstremt mange de siste 10 årene om kjærlighetssorg og brudd og bitterhet, og jeg har samenlignet mine egne brudd for å finne ut hva som gjør noen brudd så vanskelige mens andre så enkle.

De bruddene som er vanskelige er de bruddene hvor følelsene til den andre ikke blir tatt hensyn til har jeg funnet ut.

"Jeg personlig tror mange konflikter kunne vært avviklet hvis vi hadde vært mer åpne om hva vi føler. Ikke dratt på oss skallet for å virke så tøffe og sterke alltid, men vært ærlige om hvordan vi har det og hvordan vi takler en situasjon. Jeg f.eks taklet ekstremt dårlig et brudd jeg hadde for en stund siden. Det gjorde skikkelig vondt, men fordi han gikk videre med en gang så ville jeg være like sterk. Jeg følte at mine følelser og det vi hadde hatt, ble så betydningsløst og dermed ville jeg ikke vise han hvor mye han hadde betydd for meg.

Det varer heldigvis aldri i lengden med meg. Behovet mitt for å si det som det er, og være ærlig vil alltid komme, og det er jeg faktisk veldig stolt over. Å vise mennesker at man er såret og lei seg burde være en naturlig del av livet. Det er befriende selv om det ikke alltid er gøy å få avslag på følelsene man utleverer. Jeg klarer ikke å gå med ting inni meg. Har jeg ting jeg lurer på så trenger jeg svar. For meg er det så mye bedre å vite enn å tro, selv om det ikke alltid er gode nyheter man får i retur."

Er det slik at mange her inne ville kommet seg lettere videre hvis de hadde følt at det man hadde betydde noe, og at den andre tok hensyn til de følelsene man har/hadde?

At bitterheten kommer fordi man føler at man ikke var bra nok, eller at følelsene var ekte?

Endret 13. mai 2013 av Sulosi

[AnonymBruker]

Klarer ikke å lese de knøttsmå bokstavene.

Anonym poster: 0a19b8f27aa7e48331a926364a68789c

[Nettinettet]

Klarer ikke å lese de knøttsmå bokstavene.

Anonym poster: 0a19b8f27aa7e48331a926364a68789c

Fikset det nå.. vet ikke helt hva som skjedde jeg.. hehe

Og så legger jeg ved denne til de som ikke kommer seg helt videre: Den har hjulpet meg masse :

[argentum75]

En blir opplært til at man skal være positiv, ikke klage og ikke vise svakhet. En får skryt for ting man strengt tatt ikke burde fått skryt for. Dette skaper stolthet. Er ofte godt å ha, men i mange tilfeller jobber den imot deg.

Det å annerkjenne at alle mennesker har negative sider. Ikke bare si det, men vite det og akseptere det er en god begynnelse til riktig kommunikasjon.

I et brudd, så er det stoltheten som blir såret. Selvbildet blir direkte rammet. Er ofte riktig med litt distanse så ting får kjølt seg ned litt da, slik at man kan prate ut etterpå uten at forsvaret trår til altfor mye

Kom forøvrig ikke igjennom på linken din, så uttaler meg basert på det som står i innlegget ditt.

[Nettinettet]

I et brudd, så er det stoltheten som blir såret. Selvbildet blir direkte rammet. Er ofte riktig med litt distanse så ting får kjølt seg ned litt da, slik at man kan prate ut etterpå uten at forsvaret trår til altfor mye

Ja helt enig. Men ofte så er det veldig vanskelig å klare å gjennomføre det selv om man vil det. Man har behov for å si det man mener, der og da og så blir det bare verre fordi man ikke får den reaksjonen man ønsker, eller krangler enda mer.

Jeg la ved 4 punkter som jeg har lært av mine vanskelige brudd, spesielt det siste:

1. Sett dere ned og snakk sammen.

Ikke ta ting over telefon eller sms. Møt hverandre og snakk ut om følelser og hvorfor dere ikke fungerer sammen som kjærester. Vis forståelse for den andres følelser selv om du ikke føler like mye selv. Ofte er det jo slik at den ene vil og den andre ikke, og da er det viktig å ta hensyn til følelsene som skapes av å føle seg avvist

.

2. Ikke prøv å «ta» hverandre.

Når følelser er såret og man ikke har avsluttet på rett måte kan man få behov for å ta motparten. Man drar opp alt det negative om hverandre for å verne om egne følelser, og med det så svartmaler man noe som kanskje egentlig var veldig fint. Å avslutte ett forhold ved å vise seg fra sin dårligste side er ikke noe sjakktrekk. Spesielt hvis man fortsatt har følelser for personen. (noe man mest sannsynlig har.) Ikke prøv å se negative ting hos den andre, bare for å slutte å føle. Aksepter heller følelsene og sårheten som kommer og sett pris på det fine dere hadde mens dere var sammen

.

3. Ikke bli barnslig.

Å snu ryggen til, ignorere, gå omveier etc for å ikke være i nærheten av en person er noe man gjorde på barneskolen. Oppfører man seg på den måten, er det fortsatt følelser som burde bli snakket om, og ting man må bli ferdig med. Ofte kan det løses ved at man heller forteller hvordan man har det og hva man føler om personen og ha en samtale som man kanskje ikke har hatt.

4. Bli ferdig.

Det å hate, eller ikke like noen er en belastning for følelseslivet. Bitterheten kan skape så stor ubalanse i deg at du ikke klarer å komme deg videre, eller være den beste versjonen av deg selv. Du kan ikke kontrollere hva den andre føler, gjør og sier, men du kan kontrollere dine egne følelser og være det bedre menneske i den situasjonen dere har kommet opp i. Du kan velge å tilgi de tingene som er vonde, se det gode dere hadde sammen og forstå at det ikke er noe som kan fikses. Hvis en person endrer seg veldig etter at det har blitt slutt, er det heller ikke noe du skal bruke tid på å irritere deg over. Det har ikke noe med deg å gjøre lenger. Du er ikke en del av den personens liv og hvordan han/hun velger å oppføre seg må være opp til han/henne!

Endret 13. mai 2013 av Nettinettet

[frøkna]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Føler jeg fortsatt går gjennom et brudd selv om det begynner å bli noen måneder siden nå. Jeg kan vel legge til det du allerede har skrevet at det nok er viktig å ikke ha mer kontakt enn nødvendig også, så man ikke ripper opp i gamle følelser når begge vet det ikke ligger noe mer å hente der.. At den andre går lett videre følelsmessig er jo litt sårt i seg selv, man føler seg litt alene om å føle at forholdet betydde noe spesielt eller man føler seg lett erstattelig av en som muligens er "bedre" enn seg selv.

Jeg har hatt et brudd som var lett, men tror det bare kan være det om begge på en måte er ferdige med forholdet og er enige. Et brudd med mye følelser involvert førte i hvert fall for min del til at den personen jeg følte jeg kjente best, og som kjente meg best ble plutselig uklar og jeg kunne ikke forutsi han på samme måte.

Falt vel litt ut av tråden din kanskje, men vekket litt følelser hos meg i hvert fall. Fint blogginnlegg!

[Nettinettet]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Føler jeg fortsatt går gjennom et brudd selv om det begynner å bli noen måneder siden nå. Jeg kan vel legge til det du allerede har skrevet at det nok er viktig å ikke ha mer kontakt enn nødvendig også, så man ikke ripper opp i gamle følelser når begge vet det ikke ligger noe mer å hente der.. At den andre går lett videre følelsmessig er jo litt sårt i seg selv, man føler seg litt alene om å føle at forholdet betydde noe spesielt eller man føler seg lett erstattelig av en som muligens er "bedre" enn seg selv.

Jeg har hatt et brudd som var lett, men tror det bare kan være det om begge på en måte er ferdige med forholdet og er enige. Et brudd med mye følelser involvert førte i hvert fall for min del til at den personen jeg følte jeg kjente best, og som kjente meg best ble plutselig uklar og jeg kunne ikke forutsi han på samme måte.

Falt vel litt ut av tråden din kanskje, men vekket litt følelser hos meg i hvert fall. Fint blogginnlegg!

Synes tankene dine var fine og viktige jeg, og helt i tråd med tema

Brudd er aldri lette, men jeg tror at man kommer seg raskere hvis man aksepterer følelsene, uenigheten om de og at det ikke var det rette. For meg var det godt å endelig få en bekreftelse fra han at det vi hadde hadde betydd noe. Da klarte jeg å komme meg videre. Og i kveld har jeg date med en skikkelig kjekkas

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig talt om det forrige bruddet kunne vært "bedre" dersom hun hadde vært mer åpen om prosessen, for jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gjøre det på en like dårlig måte og ikke bli bitter. Det som skjedde var at hun valgte å slå opp med en kombinasjon av å ikke si noe i det hele tatt (intet svar hvis jeg kontaktet henne) og til slutt sende en sms. Det såret der og da, men jeg tror jeg klarte å heve meg rimelig greit over det. Jeg godtok det uten å prøve å få henne tilbake på noe vis og avsluttet vel ganske enkelt all kontakt, også ren vennskapelig. Jeg har ikke behov for å ha personer som vise så lite respekt for noen man tross alt har delt mye med over flere år i mitt liv.

Sånn i etterkant så forstår jeg jo at hennes kalde måte å gjøre det på utløste en forsvarsreaksjon. Men jeg mener jeg klarte rimelig greit å ikke reagere på den. Jeg forholdt meg rolig, kontaktet henne ikke for å få henne tilbake, holdt meg greit saklig når hun først tok kontakt en gang i blant. Klarer også å se at en del var bra selv om det ikke fungerte totalt sett, så sitter heldigvis ikke igjen med følelsen av at "alt var ille".

Helt opitmalt burde det vel ha blitt gjort på en annen måte. Jeg var klar for å snakke ut om det (uten forsøk på å få henne tilbake) og avslutte på en redelig måte, men det ville hun ikke. Er jo selvfølgelig synd at broer brennes på den måten, men når den ene ikke vil snakke så blir det jo slik.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

[AnonymBruker]

4. Bli ferdig.

Det å hate, eller ikke like noen er en belastning for følelseslivet. Bitterheten kan skape så stor ubalanse i deg at du ikke klarer å komme deg videre, eller være den beste versjonen av deg selv. Du kan ikke kontrollere hva den andre føler, gjør og sier, men du kan kontrollere dine egne følelser og være det bedre menneske i den situasjonen dere har kommet opp i. Du kan velge å tilgi de tingene som er vonde, se det gode dere hadde sammen og forstå at det ikke er noe som kan fikses. Hvis en person endrer seg veldig etter at det har blitt slutt, er det heller ikke noe du skal bruke tid på å irritere deg over. Det har ikke noe med deg å gjøre lenger. Du er ikke en del av den personens liv og hvordan han/hun velger å oppføre seg må være opp til han/henne!

Jeg er veldig enig i dette. Det å ta kontrollen over egne tanker er vanskelig men gjennomførbart. Det er lett å bli bitter på at h*n raskt finner en ny, at hun dumpet deg så brutalt eller at hun plutselig forandret seg. Men tenker man godt gjennom det og fokuserer så kan man snu tankene til at det egentlig ikke spiller noen rolle, for det gjør det jo ikke! H*n er ikke lenger en del av et liv, og den eneste mer dveling over det går utover er en selv.

Når man står oppe i det er det selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men det er mulig. Trenger man hjelp til det kan man f. eks begynne på kampsport med en mental komponent, eller meditasjon.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

[Nettinettet]

Helt opitmalt burde det vel ha blitt gjort på en annen måte. Jeg var klar for å snakke ut om det (uten forsøk på å få henne tilbake) og avslutte på en redelig måte, men det ville hun ikke. Er jo selvfølgelig synd at broer brennes på den måten, men når den ene ikke vil snakke så blir det jo slik.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

Ja det er liksom disse broene som brennes som jeg synes er så trist. Man har jo tross alt hatt følelser for hverandre og delt mye av seg selv. Ofte blir det jo litt sånn hvis følelsene egentlig har vært bassert på illusjoner og ikke noe ekte. Da forsvinner desverre følelsene like fort som de kommer. Men har man vært sammen i flere måneder eller år så burde man snakke sammen mener nå jeg. Bli ferdig og kunne si hei og være glad på hverandres vegne.

[AnonymBruker]

Ja det er liksom disse broene som brennes som jeg synes er så trist. Man har jo tross alt hatt følelser for hverandre og delt mye av seg selv. Ofte blir det jo litt sånn hvis følelsene egentlig har vært bassert på illusjoner og ikke noe ekte. Da forsvinner desverre følelsene like fort som de kommer. Men har man vært sammen i flere måneder eller år så burde man snakke sammen mener nå jeg. Bli ferdig og kunne si hei og være glad på hverandres vegne.

Følelsene var jo ekte de, det er jeg rimelig sikker på selv om det ble slutt. Men vi fløt i hver vår retning, og vi klarte heller ikke å bestemme oss for å bo samme sted eller i nærheten av hverandre. Men følelsene var der, det var bare hennes merkelige måte å gjøre det slutt på som satte fyr på broen. Men det var da noe positivt med det, ble jo enklere for meg å ikke ønske kontakt. Hvorfor bruke tid og ressurser på noen som behandler en så dårlig? Jeg tror jeg hvertfall fikk en avslutning med selvrespekten i behold Og den er viktigere enn ethvert forhold.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

[Nettinettet]

Men det var da noe positivt med det, ble jo enklere for meg å ikke ønske kontakt. Hvorfor bruke tid og ressurser på noen som behandler en så dårlig? Jeg tror jeg hvertfall fikk en avslutning med selvrespekten i behold Og den er viktigere enn ethvert forhold.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

Trist når det blir sånn uansett når man har vært glad i hverandre. Og enklere når man ikke trenger forholde seg til hverandre i hverdagen.

[AnonymBruker]

Trist når det blir sånn uansett når man har vært glad i hverandre. Og enklere når man ikke trenger forholde seg til hverandre i hverdagen.

Er jo trist der og da, men spiller det _egentlig_ så stor rolle? Mitt inntrykk er at det å beholde vennskapet er noe man bare sier for å gjøre det enklere der og da, i praksis flyter det jo mer og mer ut helt til man i realiteten ikke har noe særlig kontakt. Det blir kanskje noe annet for de som har barn sammen, men har man ikke barn som binder en sammen på et vis så renner det jo litt ut i sanden.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

[Nettinettet]

Er jo trist der og da, men spiller det _egentlig_ så stor rolle? Mitt inntrykk er at det å beholde vennskapet er noe man bare sier for å gjøre det enklere der og da, i praksis flyter det jo mer og mer ut helt til man i realiteten ikke har noe særlig kontakt. Det blir kanskje noe annet for de som har barn sammen, men har man ikke barn som binder en sammen på et vis så renner det jo litt ut i sanden.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

De fleste av eksene mine har jeg veldig gode forhold til i dag, selv om vi ikke har barn sammen og det synes jeg er hyggelig. Jeg blir glad på deres vegne når de finner seg noen eller har det bra. Men de som jeg ikke har kontakt med er de som har oppført seg slik som eksen din. Som bare kutter ut kontakten og ikke bryr seg om meg eller mitt i ettertid. Men det er jo også mennesker som jeg ikke har noe behov for å ha i livet mitt og som jeg aldri burde involvert meg med.

Så kanskje et brudd også viser litt hvem menneskene EGENTLIG er, når de ikkelenger må vise seg fra sin beste side??

[AnonymBruker]

De fleste av eksene mine har jeg veldig gode forhold til i dag, selv om vi ikke har barn sammen og det synes jeg er hyggelig. Jeg blir glad på deres vegne når de finner seg noen eller har det bra. Men de som jeg ikke har kontakt med er de som har oppført seg slik som eksen din. Som bare kutter ut kontakten og ikke bryr seg om meg eller mitt i ettertid. Men det er jo også mennesker som jeg ikke har noe behov for å ha i livet mitt og som jeg aldri burde involvert meg med.

Har også en eks. på facebook, og hadde ikke hatt noe mot å ha kontakt med henne (har ikke kontakt i praksis, men ikke fordi noen har brent noen broer), så jeg ser absolutt hva du mener. Unner henne alt godt.

Så kanskje et brudd også viser litt hvem menneskene EGENTLIG er, når de ikkelenger må vise seg fra sin beste side??

Det samme tenker jeg. Det er som i andre typer relasjoner, det er lett å vise seg fra sin beste side når ting går bra og relasjonen er god. Det er når ting blir vanskelige eller man står foran vanskelige valg mennesker viser sitt sanne ansikt.

Anonym poster: 98363cea80fd003f5aafe7a25302ddbb

[Sulosi]

Tråden er ryddet for reklame.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Mange fornuftige svar her, men jeg klarer ikke komme over mitt brudd. Jeg har såå lyst å sende en melding til exen og be han ta meg tilbake.. jeg kommer aldri til å elske noen like høyt som han Men samtidig vil jeg beholde selvrespekten, og er faktisk litt stolt over at jeg ikke har tatt kontakt med han. For han var jo slem mot meg, han sa "jeg gidder ikke være sammen med deg mer, skjønn det a!" Da har man ikke mye empati.

Hadde han bare vært ærlig og tatt en samtale med meg der vi kunne snakke ordentlig sammen, og ikke dumpa meg pr tlf, så hadde jeg taklet dette mye bedre. OG spart penger på psykolog pga han! Derfor er det ikke rart man blir bitter, tross alt. Jeg har mistet mitt livs kjærlighet, og har det vondt mens han bryr seg ikke.

Anonym poster: 4af66af30fb322d1f957528c264f59cf

[Nettinettet]

Hadde han bare vært ærlig og tatt en samtale med meg der vi kunne snakke ordentlig sammen, og ikke dumpa meg pr tlf, så hadde jeg taklet dette mye bedre. OG spart penger på psykolog pga han! Derfor er det ikke rart man blir bitter, tross alt. Jeg har mistet mitt livs kjærlighet, og har det vondt mens han bryr seg ikke.

Anonym poster: 4af66af30fb322d1f957528c264f59cf

Jeg forstår dette er tøft for deg, virkelig! Man føler seg så lite verdt når man blir behandlet på den måten, spesiellt hvis man selv har gitt så mye av seg selv i forholdet.

Men her handler det jo som du sier om en mann uten empati, og derfor må du bare se helheten i det og se hvor mye bedre du fortjener! Du er jo rett og slett heldig som ikke er sammen med en person som kan dumpe noen på den måten! Uansett hvor bra dere hadde det så fortjener du en som respekterer deg og som ikke utnytter følelsene dine!

Stor klem!

[AnonymBruker]

Mange fornuftige svar her, men jeg klarer ikke komme over mitt brudd. Jeg har såå lyst å sende en melding til exen og be han ta meg tilbake.. jeg kommer aldri til å elske noen like høyt som han Men samtidig vil jeg beholde selvrespekten, og er faktisk litt stolt over at jeg ikke har tatt kontakt med han. For han var jo slem mot meg, han sa "jeg gidder ikke være sammen med deg mer, skjønn det a!" Da har man ikke mye empati.

Hadde han bare vært ærlig og tatt en samtale med meg der vi kunne snakke ordentlig sammen, og ikke dumpa meg pr tlf, så hadde jeg taklet dette mye bedre. OG spart penger på psykolog pga han! Derfor er det ikke rart man blir bitter, tross alt. Jeg har mistet mitt livs kjærlighet, og har det vondt mens han bryr seg ikke.

Anonym poster: 4af66af30fb322d1f957528c264f59cf

Hva med å spørre om få tilbake pengene du brukte på psykolog? Det hadde jeg gjort om jeg hadde gått til psykolog fordi jeg ikke kom meg over eksen min. Altså, jeg kom meg jo forsåvidt over henne, men hun forsvant aldri fullstendig ut av tankene mine. Jeg går rundt og savner henne fremdeles, etter 8 år.

Selvrespekten min derimot tror jeg at jeg burde ha vinket farvel til for mange år siden. De små sandkornene igjen av den holder det gående, men jeg merker og at det lille jeg har skal det veldig mye til for å knekke. Im too soft to break, i guess.

Håper det ordner seg for din del. Å være trist og lei over eksen er noe av det kjipeste. Punktum.

Anonym poster: 83b0a5c055d511afb530ba10189de975

[Nettinettet]

Jeg går rundt og savner henne fremdeles, etter 8 år.

Anonym poster: 83b0a5c055d511afb530ba10189de975

Men savner du henne, det dere hadde eller det du følte dere kunne få??