Blir dere fornærmet når dere blir bedt på date av noen som ikke er så attraktive som dere?

[AnonymBruker]

Heisann.Det er spørsmålet mitt. Til både jentene og guttene her inne. Dette skjedde meg, og istedet for å ta det som et kompliment, ble jeg skikkelig sur. Helt forferdelig, og jeg vil ikke være sånn, men likevel kom den følelsen opp. Type mye eldre mann, liten , gråhåret og litt spesiell. Jeg ble skikkelig deppa etterpå. jeg liker ikke den siden av meg selv, og lurte på om andre har følt det sånn noen gang?

(Jeg trenger ingen skjennepreken, for jeg er klar over at det er moralsk forkastelig å være sånn og jeg jobber mye med meg selv fo rå ikke være sånn lengre)

Anonym poster: 2b8df365ce10d229d333aef2df79468a

[AnonymBruker]

Nei, men hvis det er helt åpenbare forskjeller, som f.eks. at hun er 20 år eldre enn meg og ser ut som et takras, så burde hun skjønne selv at det er uinteressant for en ung og kjekk kar som meg ;-).

Anonym poster: 6492135227efd0add4af3bca224e9f5b

[AnonymBruker]

He he, ja jeg kjenner meg igjen. Hvis personen er mye eldre enn meg eller lite attraktiv blir jeg fornærmet. Som om han tror at vi er på samme nivå liksom. Hadde samme problem da jeg drev med nettdating en periode, syntes det var ubehagelig å få meldinger fra virkelig uattraktive personer, særlig a la 45 år og bor hos mamma. Det er sikkert barnslig, men kan ikke hjelpe for at jeg blir fornærmet.

Anonym poster: 357f51baeee3712ca8ca4a09184363ed

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg tar det som et kompliment. Det er da bare å takke nei.

[LillaFrosk]

Nå har jeg ikke opplevd det, men.. Jeg tror ikke jeg ville blitt det.

[Raven Emerald]

Neh, selv om jeg ikke synes vedkommende er attraktiv, betyr ikke det at vedkommende ikke har jævlig god smak. Åpenbart har h*n jo det. =P

Og det betyr forøvrig ikke at de anser deg som samme liga (hva nå enn dét måtte bety), men at de har hørt uttrykket "den som intet våger, intet vinner". Hvis h*n ikke spør, kommer h*n i alle fall ingen vei.

Endret 13. mai 2013 av Raven Emerald

[Gjest navnelapp]

Fornærma? Seriøst? Det er vel berre å seie "så hyggeleg, men nei takk"?

[AnonymBruker]

Nei, blir ikke fornærma. Tar det som et kompliment Hos meg er det heller omvendt, blir oppgitt over kjekkaser som tror jeg er sååååå sjarmert av dem, bare fordi jeg er hyggelig, høflig og slår av en prat.

Anonym poster: 261f49923c01cc446aec9570a58656d5

[Sign]

Nei, tar det som en kompliment. Fyren har jo tydeligvis god smak

Men jeg synes det er rart at enkelte definerer mennesker på ulike "nivåer" og tydeligvis setter seg selv rimelig høyt opp.

[Memoria]

Jo, selv om det er litt skamfullt å si si det, så har det skjedd meg mange ganger. Jeg har ikke blitt direkte sur (med unntakk av én gang - hvor han ikke ga opp og forstatte å prøve seg og be meg ut i over et år, da ble jeg drittlei) men jeg har blitt litt paff.

Også begynner jeg å tvile litt på min egen selvoppfatning, for selv om jeg ikke tror jeg er noen slående skjønnhet akkurat, så vil jeg si at jeg er rundt normalen - litt over når jeg virkelig, virkelig gjør en effort - men oppmerksomhet fra de som utseendemessig er lave på skalaen (so to speak) gjør at jeg blir usikker på meg selv. Hvis de tror jeg er innenfor deres league - så er jeg kanskje det, da?

[AnonymBruker]

Årsaken til at du blir fornærmet, er det man kaller hovmodighet.

Anonym poster: 261f49923c01cc446aec9570a58656d5

[AnonymBruker]

Nei, de tror ikke du er innenfor deres skala, men det jo lov å gjøre et forsøk likevel.

Anonym poster: 261f49923c01cc446aec9570a58656d5

[Nettinettet]

Jeg synes det er flott at du har selvinnsikt jeg TS. Kanskje du har manko på oppmerksomhet fra noen du synes er attraktiv og derfor blir du sur når du får oppmerksomhet fra de du ser på som under din standar?

[Limelight]

Hadde noen bedt meg på date tror jeg nesten jeg hadde blitt sjokkskadet... og veldig veldig glad.

[AnonymBruker]

Jeg tar det som et kompliment. Er det virkelig så vanlig å bli fornærmet? Man behøver jo ikke å gjøre noe som helst med interessen, det er jo bare å takke nei. Man kan vel behandle den som er interessert på en ordentlig måte?

Anonym poster: 457dfc3098627b0e08f5c7bbe7b55d18

[Gjest Sakone]

Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg putter aldri kvinner inn i nivåer, så for meg når jeg eventuelt skal spørre en jente om date så går det på om jeg liker henne, eller ikke liker henne. Liker jeg henne, tar jeg sjansen.

[argentum75]

Man høster som man sår er min erfaring. Om en ikke greier å vise grunnleggende respekt for et menneske som våger å vise interesse, så får man som regel ikke så mye respekt tilbake heller. Folk flest takler veldig fint et nei om det blir gjort på riktig måte.

[AnonymBruker]

Ikke fornærmet, men jeg kjenner det er et slag for selvfølelsen når det er kun den typen menn jeg får tilbud fra...

Merker også at de bare slenger ut meldinger og invitasjoner i hytt og pine, og skjønner at de bare håper at de får napp ett eller annet sted. Man føler seg ikke veldig unik

Anonym poster: f455f33f15b00974649ed39ea6ae26e6

[Limelight]

Man høster som man sår er min erfaring. Om en ikke greier å vise grunnleggende respekt for et menneske som våger å vise interesse, så får man som regel ikke så mye respekt tilbake heller. Folk flest takler veldig fint et nei om det blir gjort på riktig måte.

Akkurat det tenker jeg også.

Om så den styggeste jenta i hele verden hadde bedt meg på date, så hadde jeg uansett satt pris på interessen og tatt det som et kompliment. Hun er et menneske, med følelser som de fleste andre. Selv om det ikke hadde vært en sjanse i havet for at jeg hadde sagt ja, så hadde jeg likevel prøvd å takke så høflig nei som mulig for ikke å såre henne.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man føle seg unik?

Anonym poster: 261f49923c01cc446aec9570a58656d5