Kjærlighet

[Gjest Sliten]

Hei alle sammen,

jeg er havnet i en for min del ny, rar og vond situasjon. Kjæresten og jeg har vært sammen i snart 2 år. De har vært fylt av oppturer og nedturer slik at det nærmest føles som en rutine å gå fra en god periode til en dårlig en. Men for hver nedtur føles det som om jeg mister noe, og nå etter sist nedtur (som pågår enda) så sitter jeg igjen og føler meg helt tom. Jeg elsker henne, men nå vet jeg ikke lenger hvorfor.

Har noen av dere vært i samme situasjon som er å elske noen uten å vite hvorfor?

Hva skjedde?

[TheHairyToothfairy]

Det er det nok mange som har. Jeg og. Slik jeg personlig hadde det i mitt vanskelige forhold, så var det ikke godt i det hele tatt. Jeg kjente meg selv akkurat som du selv beskriver, som veldig sliten.

Det var slik som du sier, at man ikke helt husker hvorfor man stod på. Når ting allikevel ble bedre så føltes det som en gevinst, og den var bedragersk nok til å gi den ekstra lille puffen til at man tok enda et skippertak for forholdet og vårt beste.

Det kulminerte når jeg - og for den saks skyld også hun - ikke greide være spesielt positive på noe plan sammen eller mot hverandre. Vi hadde et usannsynlig stygt og barnslig brudd, og vi var like gode. Å gå fra hverandre var eneste løsning, og jeg er idag veldig glad for at jeg var i stand til å innse og akseptere det. For det er det som er stikkordet: å innse det. Og deretter, å akseptere det. Kjærlighet er ikke en konkurranse, verken med motparten eller deg selv. Kjærlighet er ikke en plass man skal være, det er greien man skal gjøre sammen. Det skal ikke være en krig. Det skal ikke være rutinemessig krangling og brudd.

Jeg spurte meg selv om jeg greide huske sist jeg var lykkelig, og ble svar skyldig. Prøvd det samme? Jeg advarer, det er jævlig skummelt - men det gjør godt etterpå om du tar det valget som er rett for deg.

[AnonymBruker]

Hei alle sammen,

jeg er havnet i en for min del ny, rar og vond situasjon. Kjæresten og jeg har vært sammen i snart 2 år. De har vært fylt av oppturer og nedturer slik at det nærmest føles som en rutine å gå fra en god periode til en dårlig en. Men for hver nedtur føles det som om jeg mister noe, og nå etter sist nedtur (som pågår enda) så sitter jeg igjen og føler meg helt tom. Jeg elsker henne, men nå vet jeg ikke lenger hvorfor.

Har noen av dere vært i samme situasjon som er å elske noen uten å vite hvorfor?

Hva skjedde?

Hva legger du i "nedtur" - noen eksempler?

Har dere nettopp fått et barn? Det er en krise for forholdet og kan få fram det verste i kvinner og menn.

Så igjen, spør deg, hva legger du i en nedtur?

Anonym poster: 62e928e5cf02defa54973ef98b2a29dd

[AnonymBruker]

Trådstarter, det er ikke du som starter dårlig stemning ved å snakke uhøflig til henne? Du vet, ofte kan den enes dårlige tone ødelegge for og få frem noe dårlig hos den andre.

Anonym poster: 62e928e5cf02defa54973ef98b2a29dd

[Gjest Sliten]

Nedturene består kun i krangling om ingen verdens ting. ikke noe barn. Vi kan gå fra å ha en super periode - 1 til 2 uker (kanskje 3 når vi ikke e med hverandre så ofte), men så glir det over i heftig krangling uten at jeg forstår hvorfor vi krangler eller hva vi krangler om. Alt virker så surrealistisk da hun er verdens beste i de gode periodene mens jeg avskyr henne i de dårlige.

hilsn TS

[Gjest Sliten]

Jeg håper da inderlig at jeg ikke snakker uhøflig til henne! En krangel starter gjerne med at jeg forsvinner ut et lite øyeblikk (eks handlig), for så å komme hjem. Da har hun gått fra kjærlig og snill til å vise meg avsky når jeg kommer hjem. Jeg har ingenting å skjule, ingen svin på skogen så det er sagt

[AnonymBruker]

Jeg håper da inderlig at jeg ikke snakker uhøflig til henne! En krangel starter gjerne med at jeg forsvinner ut et lite øyeblikk (eks handlig), for så å komme hjem. Da har hun gått fra kjærlig og snill til å vise meg avsky når jeg kommer hjem. Jeg har ingenting å skjule, ingen svin på skogen så det er sagt

Slik du fremstiller det nå høres det mest ut som om hun sliter psykisk på en eller annen måte. Bipolar, borderline?

Anonym poster: 17fdf36b5f1e51832f79a309b61fcef0

[Gjest Siten]

Jeg har tenkt tanken om bipolar, men den forkastet jeg ganske raskt. Var inne og leste om borderline, og jeg følte jeg fikk en øyeåpner :O men hvordan skulle jeg isåfall få henne til å forstå at jeg er urolig for henne og ønsker for begges del at hun får kartlagt om hun har det eller ikke? For en stor del av meg håper på at hun har en "sykdom", slik at det blir lettere for meg å akseptere og forstå hvorfor hun er sånn sum hun er.

TS

[AnonymBruker]

Har noen av dere vært i samme situasjon som er å elske noen uten å vite hvorfor?

Hva skjedde?

Ja.. Jeg har elsket ei av hele mitt hjerte.. Vi hadde en ufattelig god kjemi, men ellers var vi fullstendig fuckups sammen.

Bare fordi man har god kjemi og/eller elsker noen, så betyr ikke det at man passer sammen.

Anonym poster: 1a907ee361b4742659e9803d01f20cf2

[Gjest Gjest]

Slik du fremstiller det nå høres det mest ut som om hun sliter psykisk på en eller annen måte. Bipolar, borderline?

Anonym poster: 17fdf36b5f1e51832f79a309b61fcef0

hjelpe meg... å slenge rundt seg med diagnoser etter et innlegg på knappe 20 linjer er helt latterlig...

på kvinneguiden er visst all dårlig oppførsel en diagnose..

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt tanken om bipolar, men den forkastet jeg ganske raskt. Var inne og leste om borderline, og jeg følte jeg fikk en øyeåpner :O men hvordan skulle jeg isåfall få henne til å forstå at jeg er urolig for henne og ønsker for begges del at hun får kartlagt om hun har det eller ikke? For en stor del av meg håper på at hun har en "sykdom", slik at det blir lettere for meg å akseptere og forstå hvorfor hun er sånn sum hun er.

TS

Har du prøvd å snakke med henne i hennes gode perioder? Forklart henne hvor vanskelig det er for deg?

Jeg vet ikke helt hvordan du skal få henne til utredning, men nevn en del episoder for henne uten at du sier det i en anklagende tone. Det er ikke alltid mulig å få mennesker til å innse at de har et problem, en del psykiske lidelser medfører dessverre at man legger skylden på andre for alt som er galt. Videre er det viktig at du passer på deg selv, det hjelper ikke henne at hun drar deg med ned. Du sier at du ikke vet hvorfor du elsker henne lengre, du må kanskje vurdere hele forholdet. For mange opp og nedturer gjør at følelsene kan dø ut og at man selv blir ulykkelig.

Anonym poster: 17fdf36b5f1e51832f79a309b61fcef0