Mer glad i biologiske barn

[AnonymBruker]

Bakgrunnshistorie: Jeg har en adoptivdatter på 4år og er nå gravid. Min datter har jeg hatt siden hun var 1,5år og hun ser på meg som sin mor. Og jeg på henne som min datter.

Nå når jeg er gravid har jeg fått høre at jeg ikke kommer til å være like glad i min adoptivdatter som barnet jeg har i magen. Jeg har forsøkt å si at jeg ikke tror det vil gjøre noen forskjell for MEG. Men det er flere som insisterer på at det kommer til å bli et unikt bånd mellom meg og den minste siden jeg har født, vi er "ordentlig" i slekt osv.

Er det ikke veldig frekt og upassende å si slike ting? Tror du personlig at man må være mer glad i biologiske barn?

Anonym poster: 9be2ad2e617557a683e932c6f74c8caf

[AnonymBruker]

Veldig upassende! Jeg har adoptivsøsken, og har aldri hørt eller opplevd noe annet enn at mine foreldre er like glad i dem som i meg. Har aldri tenkt på dem som noe annet enn mine biologiske søsken heller, bortsett fra at vi ikke ser familielikheten i utseendet vårt.

Anonym poster: efd9d856d57bf532cd73a7a1b57e62d0

[Gjest RockOn]

Noen mennesker eier virkelig ikke sosiale antenner!

Ja, folk er frekke, uvitende og kommer nok alltid til å være det!

Jeg personlig tror absolutt at jeg hadde blitt like glad i et adoptivbarn som et biologisk barn.

Men hvis du ikke tenker sånn, så bør du ikke bry deg om de som sier sånne ting. Det kommer alltid til å finnes dumme folk dessverre..

[AnonymBruker]

Jeg vet med 100% sikkerhet at man kan elske adopterte barn like høyt som egne barn, til og med "stebarn" kan man elske like høyt, for jeg elsker min "stedatter" like mye som jeg elsker min egen sønn. Forskjellen ligger i at jeg raskere følte det slik med sønnen min enn med "stedatteren", noe som ikke er rart i det hele tatt, og det vil jo ikke være noen problemstilling for deg.

Anonym poster: b218c3d9c3d0d0a192134fcb1a99f5aa

[Sulosi]

Det høres ut som disse menneskene har noen fordommer å kvitte seg med: Å påstå slikt synes jeg er direkte frekt og mest sannsynlig er de misunnelige på deg som får gleden av å oppleve to underverk

[AnonymBruker]

Helt hårreisende! Vi skulle egentlig adoptere, men ble gravide i løpet av prosessen. Var allikevel aldri, aldri i tvil om at jeg ville blitt like glad i et adoptert barn. Men noen mennesker må man bare gi opp å korrigere. De mangler den inngående kanalen.

Anonym poster: b5076d699cd8cb7f487805096ae8f8b6

[AnonymBruker]

Jeg føler meg nesten teit som stilte spørsmålet, men når jeg har sagt at "jeg kommer til å bli like glad i begge barna" så har jeg fått slengt tilbake at det kan jeg jo ikke vite siden jeg aldri har opplevd biologiske barn. Ikke mye jeg kan svare til det akkurat. Fryktelig godt å se at den gjengse oppfatningen er at man kan være like glad i adoptiv/ste-barna.

Etterhvert vil det jo ikke være noe å prate om i det hele tatt, men nå må jeg jo forklare at dette faktisk er min første graviditet og fødsel selvom jeg allerede har barn.

TS

Anonym poster: 9be2ad2e617557a683e932c6f74c8caf

[Nique]

Biologisk eller adoptert, de vil begge være dine barn. Jeg tror de som mener annet rett og slett ikke klarer å ta inn over seg akkurat det.

Hvis dette er personer du omgås regelmessig, så be dem holde munn om ting de ikke vet noe om, da din adopterte datter skal slippe å tilfeldig måtte overhøre slike lavpannede kommentarer.

[Ciara]

Jeg har ikke adoptivbarn, men en venninne av meg som har både adoptivbarn og biologisk barn sier at hun elsker begge like høyt.

Riktignok har hun båret fram det ene barnet.

Men det andre barnet opplever hun å ha kjempet enda hardere for å få.

Uansett er det EKSTREMT antenneløst å si slike ting.

[AnonymBruker]

Min mor elsket meg og sine biologiske barn like høyt. Det har aldri vært noe tvil om det. Ikke bry deg om slike kommentarer TS, det er ikke din feil at andre har så lite utdanning og lavt intelligensnivå at de ikke vet bedre.

Bare gled deg til fødselen og at din datter får en lillesøster. Masse lykke til med alt!

Anonym poster: 662b6be2af4f471fa67354dae90ede4a

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er veldig vanskelig å se for seg for dem som aldri har vært nødt til å tenke over alternative måter å få barn på. For de fleste er det ren refleks dette med å få "egne" barn, og det er den naturligste ting i verden. Da virker det kanskje utrolig at man kan bli like glad i barn som ikke er biologisk sine. I en adopsjonsprosess får man derimot god tid til å tenke på dette, og veldig mange kommer fram til at det spiller ingen rolle hvor barnet kommer fra. Det viktigste er familien man skaper sammen.

Anonym poster: b140ffeeb7103ce92ce088e474ef3c29

[Sulosi]

Jeg føler meg nesten teit som stilte spørsmålet, men når jeg har sagt at "jeg kommer til å bli like glad i begge barna" så har jeg fått slengt tilbake at det kan jeg jo ikke vite siden jeg aldri har opplevd biologiske barn. Ikke mye jeg kan svare til det akkurat. Fryktelig godt å se at den gjengse oppfatningen er at man kan være like glad i adoptiv/ste-barna.

Etterhvert vil det jo ikke være noe å prate om i det hele tatt, men nå må jeg jo forklare at dette faktisk er min første graviditet og fødsel selvom jeg allerede har barn.

TS

Anonym poster: 9be2ad2e617557a683e932c6f74c8caf

Neste gang sier du bare at de ikke kan vite noe om hvordan det er å elske et adoptert barn når de ikke har adoptert selv. Fristende å spørre dem i samme slengen om de vet hvordan det er å snakke til lavpanner

[Gjest Tuva]

Jeg har en biologisk datter og en fosterdatter (snart adoptert). Biologisk datter var 3 år da fosterdatteren min kom. Må innrømme at jeg var spent på om jeg kunne elske noen like høyt som min første datter - men det GJØR JEG. Fosterdatter var kun 6 uker gammel da hun kom, verdens fineste lille baby. Hvordan skulle jeg kunne la være å elske henne? Nå er hun 3 år og er fremdeles verdens fineste. Jeg elsker begge jentene mine over alt i verden!

[kiki1980]

Og folk faktisk sier slike ting!wtf

[Kontormus]

Jo, det er veldig ufølsomt og lite gjennomtenkt å si slike ting!

Har også en adoptert lillesøster, og jeg kan med hånden på hjertet si at det hadde ikke spilt noen rolle om hun var født av vår mor.

Enig med den som mener at du kan stille motspørsmål om hvordan de kan vite sånt uten selv å ha adoptert.

[Gjest Fleecejakke]

Du må slutte å omgåes idioter

[Kattugla]

Tanken har streifet meg at enkelte sidestiller adoptivbarn med stebarn, siden det er kanskje ikke så vanlig at man får morsfølelser for stebarna sine - selvom man er glad i de og har et godt forhold til de. Men det er jo ikke fordi man ikke er biologisk mor, men fordi man som regel ikke har en foreldrerolle ovenfor de, de har (som oftest i hverfall) en mor som oppfyller den rollen, så det blir en helt annen relasjon. Det er kanskje litt klønete forklart og jeg skal ikke påstå at det ER slik folk tenker, tanken bare poppet opp fordi jeg har flere ganger sett at folk drar adoptivbarn inn i "stakkars stebarna"-tråder, på en måte som tilsier at de synes adoptivbarn er mer som stebarn enn biologiske barn, de er liksom ikke "dine barn" med mindre du har født de.. Jeg er ikke enig i det.

Jeg har ellers flere venninner som har adoptert og de er akkurat like stolte av og glade i barna sine som "vanlige" mammaer

[AryaUnderfoot]

Utrolig hva folk faktisk får seg til å si høyt. Hvis ikke det hadde vært så tydelig at de mangler intelligens tror jeg nesten jeg hadde blitt litt fornærmet av at de virkelig trodde jeg kom til å behandle adoptivbarnet mitt annerledes enn et biologisk barn. Som noen nevnte lenger oppe her, hør med de som kommer med slikt oppgulp om de vet hvordan det er å ha ett adoptivbarn?

[la Flaca]

Er det ikke veldig frekt og upassende å si slike ting? Tror du personlig at man må være mer glad i biologiske barn?

Anonym poster: 9be2ad2e617557a683e932c6f74c8caf

Ja, det er veldig frekt og upassende, og nei man må ikke være mer glad i biologiske barn.

Det er tydelig at dette er mennesker som har litt begrensa omløp i toppen. En ting er hva de tenker inni hodet sitt, men sånt sier man ikke høyt! Med mindre man ikke bryr seg døyten om å såre andre.

Hadde jeg vært venninna di hadde jeg tenkt at du til og med kanskje selv var redd for å få sterkere følelser for babyen du bar på og fødte. Det er uansett sånne tanker alle flerbarnsmødre gjør seg tror jeg, man er redd for å forskjellsbehandle osv. Så å proklamere at du kommer til å bli mer glad i den nye ungen er jo rett ut ondskapsfullt!

Fatter ikke hva folk tenker med enkelte ganger.

- Enig med Fleecejakke!

Endret 14. mai 2013 av la Flaca

[Trollmortil3]

Det er det mest tåpligste jeg har hørt! Klart du blir like glad i de begge. Du er jo like mye mamman til den eldste som den i magen. Så ikke bekymre deg, og bare overhøre hva de sier. De har ikke adoptivbarn selv, så hva vet vel de?

Jeg har inge selv, men har adopterte søskenbarn, som er like mye søskenbarn som mine biologiske. Hadde også ei barndomsvenninne som var adoptert, og fikk senere en bror som da var et biologisk barn. Kan ikke si jeg så de gjorde noen forskjell der.

Mere sjokkert over at noen kan si noe sånt til deg. Hev deg over de.