Hvordan finner dere roen?

[AnonymBruker]

Jeg har et spørsmål til dere single, og kanskje mest til dere voksne single med barn. Jeg er en godt voksen kvinne som ble alene for noen år siden. Ikke mitt valg, men sånn ble det. Har to tenåringsbarn som bor halvparten av tiden hos meg. Greit forhold til min xmann, vi bor nært og samarbeider greit når det gjelder ungene.

Den uken ungene er hos meg går tiden fort, mye å gjøre og mye å følge opp. Den uken jeg er alene går hverdagene fort. Jeg har en jobb hvor det forventes mer enn 8-16 jobbing og det forsøker jeg å ta igjen den uken jeg ikke har ungene. Når jeg kommer hjem er det alltids noe å gjøre både i hus og hage eller at jeg får besøk eller drar på besøk til venner og familie.

Jeg trives i min tilværelse. Har forsont meg med bruddet og verken hater min x eller vil ha han tilbake. Jeg er ikke aktiv på sjekkefronten og savner egentlig ikke en kjæreste. Savner nærhet innimellom, men det går lang tid mellom hver gang det skjer noe på det området.

Men i helgene har jeg problem med å finne roen. Å dra på byen er ikke noe for meg og er det noe sosialt er det med venner. Av begge kjønn, par og enslige. Har jeg ingenting å gjøre en lørdagskveld kjenner jeg at jeg blir urolig. Har en fritidsbolig jeg på en måte skulle ønske jeg kunne bruke, men drar jeg dit blir jeg bare gående og "gnu" og det ender alltid med at jeg drar hjem. Hører andre som drar alene på hytte eller til båten og virkelig koser seg alene. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg ikke klarer det. Trives alene, det er ikke det. Men det er akkurat som om jeg tror jeg går glipp av masse morsomt som alle andre opplever hvis jeg sitter hjemme eller drar bort.

Huff, vet ikke om dette ble rotete eller om det er forståelig. Men jeg håper dere som er alene og som virkelig trives med å gjøre noe alene kunne komme med noen tips til hvordan jeg kan få det slik. Blir så sliten av å hele tiden tenke på at alt det morsomme og viktige skje alle andre steder enn der jeg er. Skulle ønske jeg kunne dra en helg til "Huset" (fritidsboligen) og bare kose meg. Kjenne hvor godt det er å være der. Og ikke sitte å tenke på alt jeg eventuelt går glipp av.

Anonym poster: 6f8e2c2e699640a7490c28a880cfb772

[Sulosi]

Når jeg kjenner den "kløen" i kroppen så strikker jeg Blir en del plagg i løpet av ett år men det virker for meg. Av og til kan jeg lese en bok eller jeg går meg en sen kveldstur med hunden.

[AnonymBruker]

Jeg maler, tegner, trener, snakker med venner osv...

Og når jeg ikke gjør noe, så ligger jeg og reflekterer ;-).

Men jeg har denne kløen selv.. Og når jeg har den, så er det fordi jeg har ambisjoner om å nå noe. Da skriver jeg ned tankene mine. Det hjelper også å sette seg mål for hvor man vil i livet og reflektere over hva man evt. kan gjøre for å nå dette.

Anonym poster: d427fa0a4be7bf2703b27d7535c6c4da

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har ikke barn selv, men hunder og krevende jobb. Er ofte sliten etter jobb , og i uka har jeg endel hobbyer jeg driver med, så da flyr dagene og kjæreste tenker jeg sjelden på. Men så kommer helgen .Har handlet inn masse godt, tenner lys osv. Det er da jeg merker det. Jeg skulle jo hatt en mann her! En å dele maten med og en flaske vin. Snakke , se på film og dele seng. Det er ikke det at jeg ikke kan dra til venner i helgene, men det er nå noe spelsielt med en kjæreste . Blir da urolig, og stresser litt. Er ikke så veldig ut på byen type (litt er jeg, men mine venner er stort sett gifte)

Synes det var et godt spørsmål du stillte. Jeg ønsker meg virkelig kjæreste, men er lite flink til å jobbe for det. Kanskje det skal bli et mål framover:-) Lykke til du også trådstarter.

Anonym poster: a01ad8c2cccee1b22021ad5a1ab7b9f5

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har ikke barn selv, men hunder og krevende jobb. Er ofte sliten etter jobb , og i uka har jeg endel hobbyer jeg driver med, så da flyr dagene og kjæreste tenker jeg sjelden på. Men så kommer helgen .Har handlet inn masse godt, tenner lys osv. Det er da jeg merker det. Jeg skulle jo hatt en mann her! En å dele maten med og en flaske vin. Snakke , se på film og dele seng. Det er ikke det at jeg ikke kan dra til venner i helgene, men det er nå noe spelsielt med en kjæreste . Blir da urolig, og stresser litt. Er ikke så veldig ut på byen type (litt er jeg, men mine venner er stort sett gifte)

Synes det var et godt spørsmål du stillte. Jeg ønsker meg virkelig kjæreste, men er lite flink til å jobbe for det. Kanskje det skal bli et mål framover:-) Lykke til du også trådstarter.

Anonym poster: a01ad8c2cccee1b22021ad5a1ab7b9f5

Takk for godt svar. Til forskjell fra deg er jeg ikke på jakt etter en kjæreste og det er ikke det at jeg sitter å savner en mann når jeg drikker vin og spiser god mat en lørdagskveld. Vel, noen ganger gjør jeg det, men da mer som et behov og ikke en kjæreste

Normalt trives jeg godt i mitt eget selskap og hverdagskveldene har jeg ikke noe problem med å fylle. Men det er som om helgene - og da spesielt lørdagene - på en måte uroer meg. Jeg vil ikke ut på byen å sjekke mannfolk, jeg liker å treffe venner enten hjemme hos meg selv eller hos dem for å lage mat og drikke god vin. Men samtidig har jeg en indre uro som sier meg at alle andre har det sikkert fantastisk moro/spennende/romantiskt/hyggelig akkurat nu. Og her sitter du. Alene.

Den gangen vi ennå var en familie hendte det jeg tenkte at jeg skulle ønske at jeg kunne dra alene en helg til "Huset". Tenk hvor deilig og avslappende det kunne ha vært! Men da var det slik at enten dro hele familien eller så var vi hjemme. Og nå som jeg har anledning til å dra omtrent annenhver helg, klarer jeg det ikke. Huff, føler meg tåpelig.

Anonym poster: 6f8e2c2e699640a7490c28a880cfb772

[AnonymBruker]

Jeg underholder meg selv med hobbyer. Da finner jeg roen

Anonym poster: da3eaf1910a4876a1805110eee2798b7

[Nettinettet]

Men samtidig har jeg en indre uro som sier meg at alle andre har det sikkert fantastisk moro/spennende/romantiskt/hyggelig akkurat nu. Og her sitter du. Alene.

Anonym poster: 6f8e2c2e699640a7490c28a880cfb772

Jeg tror dette er essensen i følelsene dine jeg. At du føler alle andre har det bedre enn deg og at du burde gjøre noe du også. Om du synes du selv kaster bort tid ved å ikke gjøre noe, så bør du jo gjøre noe, men hvis du bare har det sånn fordi du føler alle andre har det bedre så bør du egentlig bare droppe de tankene og gjøre det du vil.

Hvis man ikke er fornøyd med livet man lever bør man gjøre de endringene som må til for at livet blir slik man vil ha det.

Og du trives som du sier, men tydeligvis er det noe du ikke trives med og.

[Sophie-Ann]

Jeg tror den roen kommer når man blir glad i seg selv, og slutter å lete etter noe.