Finne tilbake til barnefar?

[Gjest Snuppa]

Noen som har gått i fra hverandre for og så finne tilbake til hverandre etter måneder/år?

Jeg og far til barna har gått fra hverandre og jeg håper han skal ta til vett og komme tilbake. Men er villig til og gi han et spillerom, før akkurat nå trives jeg og alene.

Men er det noen som har funnet tilbake til eksen/barnefaren?

Kan noen fortelle litt om det??

[Gjest Snuppa]

Noen som har gått i fra hverandre for og så finne tilbake til hverandre etter måneder/år?

Jeg og far til barna har gått fra hverandre og jeg håper han skal ta til vett og komme tilbake. Men er villig til og gi han et spillerom, før akkurat nå trives jeg og alene.

Men er det noen som har funnet tilbake til eksen/barnefaren?

Kan noen fortelle litt om det??

[AnonymBruker]

Jeg og barnefaren gikk fra hverandre. Ble sammen igjen et halvt årstid senere. Det var tøft, var en rebound inni bildet som gjorde det ekstra tøft.

Anonym poster: e6a94dbcb7a847c8b50626223ace28a4

[AnonymBruker]

Følger med på denne tråden jeg og. Gikk fra barnefar for 1,5 år siden, noe som har gjort oss begge veldig godt. 10 år sammen endte i et veldig "enkelt" brudd, vi var begge klare for en pause, og har ikke hatt noen konflikter etterpå. Alt med barnet går helt supert. Ingen av oss har hatt nye kjærester, selv om vi begge har hatt et par dater. Ettersom vi begge har "vokst på dette", og mange av grunnene til at det ble slutt er ordnet opp i, så sitter i hvertfall jeg med tanker om å finne sammen igjen, vet ikke med ham. Tenker selvsagt også på flere barn, og det er jo selvsagt "best" med helsøsken uansett utfall (for å slippe 'mine, dine, våre').. Fint om noen ønsker å dele.

Anonym poster: ac07412f1de2984814b6ef4b0112357f

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 08f2f...cc7

[-Missi-]

5 år siden det ble slutt med meg og barnefar. Har i perioder tenkt tanken for sønnen min sin del, og det med helsøsken som jeg der flere nevner, men ser ikke hvordan det skulle gå. Barnefar har nå i tilegg ny samboer og de venter baby sammen på nyåret. For meg et ekstra push til å legge saken bak meg for godt, det ville absolutt ikke funket å finne tilbake til hverandre etter sånt noe. Håper i grunn deres forhold varer for deres barn sin skyld. Min sønn gleder seg til å få halvsøsken men jeg er redd for at når/hvis det blir slutt mellom barnefar og ny samboer så flytter hun dit hun er i fra (6t) unna og kansje ikke  min sønn og søsken får ha kontakt. Men det ville sannsynligvis blitt 50/50 ordning der og siden barnefar krevde det med meg.

Man kan spekulere på mye men man vet jo ikke hvordan livet utvikler seg i grunn.

[Euphemia]

5 år siden det ble slutt med meg og barnefar. Har i perioder tenkt tanken for sønnen min sin del, og det med helsøsken som jeg der flere nevner, men ser ikke hvordan det skulle gå. Barnefar har nå i tilegg ny samboer og de venter baby sammen på nyåret. For meg et ekstra push til å legge saken bak meg for godt, det ville absolutt ikke funket å finne tilbake til hverandre etter sånt noe. Håper i grunn deres forhold varer for deres barn sin skyld. Min sønn gleder seg til å få halvsøsken men jeg er redd for at når/hvis det blir slutt mellom barnefar og ny samboer så flytter hun dit hun er i fra (6t) unna og kansje ikke  min sønn og søsken får ha kontakt. Men det ville sannsynligvis blitt 50/50 ordning der og siden barnefar krevde det med meg.

Man kan spekulere på mye men man vet jo ikke hvordan livet utvikler seg i grunn.

det høres ut som at du forventer (ønsker?) at det skal bli slutt mellom eksen din og samboeren hans. Han har valgt henne, antakelig klok av skade etter deres brudd og dermed sikker på at det er henne han skal ha. 

[AnonymBruker]

det høres ut som at du forventer (ønsker?) at det skal bli slutt mellom eksen din og samboeren hans. Han har valgt henne, antakelig klok av skade etter deres brudd og dermed sikker på at det er henne han skal ha. 

For en merkelig kommentar.

 

 

Anonymkode: ee5a7...896

[Euphemia]

For en merkelig kommentar.

 

 

Anonymkode: ee5a7...896

nei, egentlig ikke. En betimelig kommentar. 

[-Missi-]

Nei det forventer jeg ikke. Jeg skrev bla at jeg håpet det ikke skulle bli slutt mellom dem for barnas del.

Jeg er en generelt realist det er derfor jeg tenker over sånne ting som hvordan en eventuell 50/50 ordning der også kunne påvirke min sønn.

Med realist, mener jeg at jeg generelt ikke har tro på at alle forhold varer. Det viser jo statistikk også, er vell omtrent halvparten som går fra hverandre.

Han har og hatt ett 6 års samboerskap før meg,( vi varte og i 6 år) og et på 2 år mellom meg og nåværende samboerskap, så hans personlige statistikk er heller ikke den beste. Vet ikke om det er relevant men han er bare litt over 30 så det er en del samboerskap på en relativt ung mann.

[AnonymBruker]

Vil følge med på denne tråden. Vet om noen som har klart å finne tilbake etter brudd, men det er nok fåtall.

Er selv i situasjonen også. Vært gjennom et vondt brudd, og trodde jeg var ferdig med x-en for godt. Men plutselig nå åpner han for en liten mulighet for at vi kan finne sammen igjen, og det sender meg rett i tenkeboksen. Fornuften hyler nei, hjertet hyler ja. Vi har barn, så skal virkelig være veldig sikker på at vi kan få det til å fungere igjen før vi prøver igjen. Men på den andre siden er det jo ingen tvil om hva de ønsker og at det er best for dem med foreldre som lever sammen (om det blir varig) Og det er ting som må jobbes med om vi skal få det til. Men hovedårsaken til selve bruddet var at mannen forelsket seg i en mye yngre venninne. Det varte selvfølgelig ikke. 40-års krise m.m. det kan jeg kanskje tilgi. Men forholdet vårt skrantet før det, så jeg må være sikker på at vi ønsker å gå samme vei og jobbe for det før det er aktuelt å prøve igjen. Men vi har vært sammen nesten halve livet, og det er ikke lett å gi avkall på.

Anonymkode: e60ef...cd0

[AnonymBruker]

Nei det forventer jeg ikke. Jeg skrev bla at jeg håpet det ikke skulle bli slutt mellom dem for barnas del.

Jeg er en generelt realist det er derfor jeg tenker over sånne ting som hvordan en eventuell 50/50 ordning der også kunne påvirke min sønn.

Med realist, mener jeg at jeg generelt ikke har tro på at alle forhold varer. Det viser jo statistikk også, er vell omtrent halvparten som går fra hverandre.

Han har og hatt ett 6 års samboerskap før meg,( vi varte og i 6 år) og et på 2 år mellom meg og nåværende samboerskap, så hans personlige statistikk er heller ikke den beste. Vet ikke om det er relevant men han er bare litt over 30 så det er en del samboerskap på en relativt ung mann.

Litt over 30 og allerede vært samboer i 14 år til sammen før hans nåværende samboerskap? Som jeg regner med også har vart en stund siden de skal ha barn sammen? Og det må vel ha vært litt opphold mellom der? Begynte tidlig han da

Anonymkode: 556ed...a1f

[AnonymBruker]

Mine foreldre prøvde å finne tilbake til hverandre, men det ble bare en par ekstra årmed tårer og elendighet for oss alle. Det var jo en grunn til at de flyttet fra hverandre i utgangspunktet.

Sier ikke at det aldri fungerer, men tenk dere godt om. Fram og tilbake er ganske kjipt for barna hvis det ikke funker.

Anonymkode: a153f...ca7

[-Missi-]

Ja han begynte veldig tidlig, ikke vært mye opphold nei, par uker mellom vær omtrent. Han er en person som ikke klarer å være alene. Tror faktisk han ikke hadde taklet å være alene.

Ble selv samboer da jeg var 16 så startet jo selv tidlig da var han 22.  Dama han er sammen med nå har han vært sammen med i 1 år ca så han er rask med å bli seriøs med folk.

Jeg føler sjøl at jeg er mer seriøs rundt det med forhold, og ikke minst det å involvere barnet mitt i noe. Har kun hatt dette ene samboerskapet og har ikke behov for et til, vertfall ikke der jeg er nå i livet med studier og alenemor tilværelsen, mer enn nok å henge fingrene i. Jeg er 28.

Nå skjønner dere kansje litt mer mine tanker og bekymringer rundt mitt barns far og dette nye barnet og grunnen til at jeg håper det varer denne gangen for barnas skyld. Liker ikke denne ustabiliteten, for  mitt barns skyld. Derfor er jeg og ekstra opptatt på at det skal være stabilt og trygt her, her får han være i fokus

[AnonymBruker]

Dette fikk meg til å tenke på hvordan man gjør det med NAV ved en eventuell mulig gjenforening.

Man bør jo virkelig være sikker før man involverer barna i det som kanskje kan bli et forhold på nytt, hvordan gjør man det da med NAV? For selv om man lukter på muligheten til å bli sammen igjen er det jo ikke dermed sagt at man er eller blir et par. Erfaringer?

Anonymkode: 08f2f...cc7

[nybegynneren]

Dette fikk meg til å tenke på hvordan man gjør det med NAV ved en eventuell mulig gjenforening.

Man bør jo virkelig være sikker før man involverer barna i det som kanskje kan bli et forhold på nytt, hvordan gjør man det da med NAV? For selv om man lukter på muligheten til å bli sammen igjen er det jo ikke dermed sagt at man er eller blir et par. Erfaringer?

Anonymkode: 08f2f...cc7

man mister pengene ifra dag1.

du skal ikke ha mer kontakt enn det som er nødvendig for barnet sin del  for og ha krav på stønad.

 

blir det derimot  slutt ligger søknaden påvent i 6 mnd før den evn  blir behandet.

dere kan jo bli sammen igjen.  

[AnonymBruker]

5 år siden det ble slutt med meg og barnefar. Har i perioder tenkt tanken for sønnen min sin del, og det med helsøsken som jeg der flere nevner, men ser ikke hvordan det skulle gå. Barnefar har nå i tilegg ny samboer og de venter baby sammen på nyåret. For meg et ekstra push til å legge saken bak meg for godt, det ville absolutt ikke funket å finne tilbake til hverandre etter sånt noe. Håper i grunn deres forhold varer for deres barn sin skyld. Min sønn gleder seg til å få halvsøsken men jeg er redd for at når/hvis det blir slutt mellom barnefar og ny samboer så flytter hun dit hun er i fra (6t) unna og kansje ikke  min sønn og søsken får ha kontakt. Men det ville sannsynligvis blitt 50/50 ordning der og siden barnefar krevde det med meg.

Man kan spekulere på mye men man vet jo ikke hvordan livet utvikler seg i grunn.

Virker som om dette ikke er så mye å spekulere på, spør du meg.

Anonymkode: 61a40...f98