Gå til innhold

Medisinsk abort - hvordan fungerer det?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei!

Det har seg slik at jeg har blitt gravid (mens jeg har gått på p-piller...) og jeg er 17 år, og går fortsatt på skole - så jeg er overhodet ikke klar for dette, noe kjæresten min heller ikke er.. Derfor skal jeg til uken til legen å få utført en medisinsk abort. Jeg har hørt mye skummelt om dette, og jeg vet at alle reagerer ulikt - men kan noen fortelle meg hvordan deres opplevelse var?

Jeg har en utrooolig lav smerteterskel, livredd for å kaste opp, og overhysterisk for at noe kan gå galt.. Så ja, noen som har utført dette og syntes det gikk "greit"?

Tusen takk for svar! :biggrin:

Anonym poster: 63ece2f625cee72ce344e439d4959e10

Anonym poster: 63ece2f625cee72ce344e439d4959e10

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du vil få noen tabletter som du setter i underlivet.

Så venter du til du begynner å blø.

Noen får menssmerter, andre får sterkere smerter.

Anonym poster: 8d74ed5b2bcb58c9d194d7fb1b53a10b

AnonymBruker
Skrevet

Stemmer det som den over meg sier. Jeg fikk i tillegg noen smertestillende og kvalmestillende jeg kunne ta. Tok de smertestillende forebyggende, så var ikke så vondt. Og ble ikke kvalm :)

Mulig at du får en pille for å stoppe utviklingen av fosteret også, siden du skal ta abort (mitt var allerede dødt..)

Anonym poster: ab4391d650f6fbf12d533ce2c0a7a922

Skrevet

Gjorde vondt, og kasta opp begge gangene. Varierer sikkert i frå person til person.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk en tablett på sykehuset når jeg var inne for kontroll, for å stoppe utviklingen. Fikk med meg flere tabletter og stikkpiller (husker ikke hvor mange) og en resept på paralgin forte, samt et skjema for når jeg skulle ta hva. Tok smertestillende og kvalmestillende forebyggende.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har høy smerteterskel eller om det bare var medisinene, men jeg syns ikke det var så grusomt (fysisk) som mange andre forteller. Jeg lå i sengen med varmeflaske på magen/ryggen, og det føltes mest som kraftige menssmerter (som selvsagt er helt individuelt det og, så vanskelig å forklare). Det var verst rett før alt kom ut, da hadde jeg magekramper og kaldsvettet. Ble ikke kvalm. Men tipper det ikke varte mer enn 20 minutter. Og det ga seg med en gang det hadde kommet ut, da var det bare ømt og litt murringer. Tok de første tablettene kl 8 og var ferdig kl 13.

Anbefaler deg at du forbereder deg godt og at du har noen hos deg (det står vel også at du SKAL ha noen der, i tilfelle noe går galt). Ta fri hele dagen og gjerne også neste dag (jeg fikk time så det passet med helgen), for det kan ta 2 timer, det kan ta 8.

Jeg blødde vel i 3-4 uker etterpå, ingen komplikasjoner. Men jeg fikk en veldig kraftig mens første gang etterpå, både mye og mer vondt enn vanlig. Etter det var det som normalt igjen. I tillegg hadde jeg veldig vondt den første eggløsningen, men jeg merker alltid mine godt da.

Lykke til!

Anonym poster: 106bf856287a43823a50787180c63061

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har selv lav smerteterskel, og jeg ar vært i gjennom flere operasjoner og mye smerte. er ingen pyse, men jeg hadde store smerter og kasta opp, og etter fire timer dro jeg på sykehuset. Måtte få morfin for smertene, så ille var de, svartnet for øynene.

Jeg tror MA kan være verre for de som ikke har født, for da har man trang livmorhals. Det er den som gjør vondt.

En løsning om man er redd og har lav smerteterskel er å få bli på sykehuset, ikke la dem sende deg hjem om duikke er trygg. Der kan du få hjelp for slike smerter. Eller be om en utskrapning (som ikke er så farlig som de skal ha det til, det sier de for å spare penger).

Anonym poster: 9b7cb8b70ef497a551e0a77ebdf4fcb4

Gjest Vevila
Skrevet

Hvor vondt det gjør er veldig individuelt, og avhenger også etter hvor langt du er på vei. Du får først en tablett på sykehuset som skal stoppe utviklingen av fosteret. 48 timer(?) senere kommer du tilbake og får to stikkpiller som du skal plassere i skjeden, evt kan du gjøre dette hjemme om du ikke er så langt på vei. I løpet av 2 til 6 timer støtes fosteret ut.

AnonymBruker
Skrevet

Får man sykemelding for dette eller hvordan er det med det? Hvor lenge etterpå kan man regne med å være dårlig?

Litt redd det skal påvirke jobben min for mye...

Anonym poster: 954747f192c6482555f58f7152f7d4b6

AnonymBruker
Skrevet

Får man sykemelding for dette eller hvordan er det med det? Hvor lenge etterpå kan man regne med å være dårlig?

Litt redd det skal påvirke jobben min for mye...

Anonym poster: 954747f192c6482555f58f7152f7d4b6

nei vanligvis ikke. Vanligvis etter 1 dag blør man som en vanlig mens. Ble sykmeldt pga at jeg mistet, MA, men det var også pga den psykiske påkjennelsen. Blødde som en foss første kvelden, og en uke etter det som en mens

Anonym poster: 149c7ca98850c3323676e5e9f7bd6fff

AnonymBruker
Skrevet

Håper dere virkelig tenker dere godt om og vurderer alle mulige slags utfall/konsekvenser/alternativer. Dette er et valg dere skal leve med resten av deres liv.

Når det er sagt tok jeg medisinsk abort på sykehuset i går. Valgte medisinsk abort fremfor kirurgisk abort fordi det er slik kroppen ville gjort det selv om den hadde spontanabortert og det føltes derfor mest riktig. Jeg var over 9 uker på vei.

Tok en tablett mifegyne (stopper næringstilførselen til embryoet) på mandag og gråt mye kvelden i forkant av selve aborten. Tenkte at det verste var over, for det er jo den tabletten som stanser videre utvikling av graviditeten. En time før jeg skulle møte opp på sykehuset morgenen etter satte jeg 4 tabletter cytotec som skulle få i gang selve utdrivelsen av embryo og 2 paralgin forte for å dempe de kommende smertene.

Da jeg kom på sykehuset fikk jeg info om hva som skulle skje og fikk dele rom med ei annen jente. Hadde lest mye om hvor vondt mange hadde hatt det i løpet av aborten og jeg tenkte derfor at skulle holde meg i aktivitet (da dette får fortgang i prosessen) og tenke minst mulig på det som faktisk skulle skje.

Veldig glad for at jeg hadde med meg en venn som kunne holde meg med selskap, vi gikk turer og leste blader de 3 timene det tok før det skjedde noe. Plutselig fikk jeg en stikkende følelse som gjorde at jeg skjønte at det var i gang. Begynte på dette tidspunktet å blø (såvidt det var) og fikk magesmerter. Gikk på rommet for å legge meg nedpå litt og tok samtidig smertestillende. Ble liggende i en halvtime, men det skjedde lite og jeg hadde nesten ikke smerter. Stod derfor opp igjen for å røre meg litt, så det kanskje skjedde noe.

Etter 10 min kjente jeg at det begynte å blø litt mer enn det gjorde tidligere og jeg gikk på rommet for å skifte til et større bind og ta flere cytotec. Klarte akkurat å komme meg inn på rommet før jeg begynte å silblø, gikk rett inn på do og alt kom ut. Tok 4 nye cytotec. Hadde en mistanke om at jeg hadde sett embryo, men var ikke sikker. Fikk konstatert på ultralyd 1,5 time senere at graviditeten var borte.

Jeg var på Ullevål og jeg ble godt ivaretatt hele veien. Veldig flinke og profesjonelle!

Fikk sykemelding på 3 dager og det trengs!

Det var ikke før jeg kom hjem igjen at de vonde tankene kom. Hva var det jeg hadde gjort? Var det til det beste for barnet? Kunne jeg valgt annerledes?

Disse tankene har gått igjen og igjen til tross for at jeg har vært fast bestemt på abort fra den dagen jeg visste at jeg var gravid. Jeg har nesten grått ustanselig siden aborten, har vondt i sjelen. Håper jeg med tiden klarer å akseptere det valget vi har tatt.

Anonym poster: 44a697837d8a834f87af08a815cc936c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...