Det å alltid være den venninna som blir nedprioritert og glemt

[AnonymBruker]

Flere som har det slik?

Avtale å dra ut på byen sammen f.eks, og når kvelden kommer og du prøver å få tak i vedkommende uten hell så får man som unnskyldning dagen etterpå at h*n var for full til å svare når tlf ringte. Og det gjentar seg helg etter helg.

Eller man inviterer en venninne på kaffe og du bruker hele fridagen din på å bake kake og freshe opp leiligheten til du får besøk og så få beskjed om at det ikke passer likevel.

For ikke å snakke om å bli glemt på bursdagen sin og venninna di kommer på det først noen mnd senere.

Nå sist inviterte jeg venner til å komme på 17.mai-frokost hjemme hos meg på fredag. Få kunne, men ei hadde likevel lyst til å komme. Så fikk jeg tlf fra hun ene nå i stad som sa at hun skulle til ei annen venninne på 17.maifrokost istedet.

Anonym poster: 7255429352643c39d59155942169e051

[AnonymBruker]

Anonym poster: 58a631a629e62b61ac891cd7773d3e07

[Gjest jippi]

jeg ser selv mennesker som er i liknende situasjon som deg og det er selvfølgelig trist at de har det sånn men jeg må si det forbauser meg mer hvorfor de tillater det å skje gang på gang? hva med å bare skaffe seg andre venner?

[Ellie]

Enten er du en irriterende person de ikke vil være med, samtidig som de ikke tør innrømme det til deg(virker ikke som du er sånn på måten du har skrevet på) eller så har du bare dårlige venner. Men jeg tror ikke de skjønner at det sårer deg at de ikke kommer, de tenker nok ikke over at du styrte på for å få et koselig møte. Si det til dem at du blir skuffet - de tenker jo at du er alltid der og lager i stand noe til "neste" gang...jeg vet ikke, høres ut som du bør få deg noen som faktisk kommer og holder avtaler.

[Gjest Jennifer]

Jeg ser denne situasjonen litt fra andre siden. Vi er en venninnegjeng på fem, og det har alltid vært ei som har vært litt utafor i form av at hun sjeldent vil gjøre de samme tingene som vi fire andre ønsker å gjøre. Hun er veldig initiativrik, og når hun noen ganger blir nedstemt, furter hun ikke, men det er enkelt å se at hun egentlig skulle gjort noe annet den kvelden. Hun drar det ofte opp i samtaler i ettertid også - uten å vite det selv,tror jeg.

Hun er også av typen som sjeldent sier det hun mener, og er ofte passiv aggressiv. I tillegg er det tydelig at hun liker meg og en annen venninne best - noe som skinner gjennom.

Nå har vi prøvd å ta opp disse tingene flere ganger, og lagt opp til å gjøre en del ting på hennes premisser, men likevel er hun negativ. Når vi forteller at vi opplever det som lite hyggelig går hun i forsvarsposisjon, i hennes øyne er det nemlig ikke negativt å klage over den gangen hun endte opp på et annet utested for tiende gang.

Det er vanskelig for meg å si om dette gjelder deg, TS, men vi bryter aldri avtaler. Når det er sagt, er det kanskje en grunn til at venninnene dine glemmer deg. Enten er de uomtenksomme, eller så er det noe du gjør som plager dem. Jeg ville tatt opp problemstillingen på en hyggelig måte og forklart at du ofte føler at du havner utenfor. Enten har det gått dem hus forbi, eller så er det en grunn til det, da er det ganske sannsynlig at du får vite hvorfor. Dette høres kjedelig ut, så jeg føler med deg. Jeg hadde aldri stengt noen ute på den måten du beskriver, når venninnen vår tar initiativ får hun bli med, og vi har aldri latt henne i stikken, men det er klart, hvis jeg sitter hjemme en kveld og skal invitere noen blir det som regel noen andre enn henne.

[Zim0na]

Høres ut som du blir behandlet som plan b. Kanskje på tide med nye venner? Noen ganger passer man ikke helt sammen som venner fordi man er så forskjellige.

Uansett, ikke bruk mye tid på "venner" som gir deg en dårlig følelse.

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon selv. Tar til stadighet initiativ til å finne på ting, men det blir avlyst, jeg får ikke svar eller de har planer med andre. Jeg blir aldri inkludert i deres planer. Hadde vært fint å bli inkludert av og til. Jeg har ikke noe imot å bli med dem til folk jeg ikke kjenner fra før av.

Anonym poster: 3023f84fd3b459e35e7f033f57a4bc8d

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som behandlet meg på den måten. Hun ville bare finne på ting om det var hun som kom på det og det var på hennes premisser. Hun kunne avlyse og hun prioriterte alltid andre over meg, men om jeg måtte avlyse ble det månelyst, og det var ikke snakk om hvor stygt gjordt det var av meg. Foreksempel hadde vi en avtale å treffet en gang i uken fast. (Og det måtte alltid være hos henne selv om jeg gjerne skulle ønske vi kunne være hos meg også) Pluss at vi så hverandre nesten hver kveld, så etter noen uker sa jeg forsiktig at kanskje det ble litt mye, og at jeg kunne tenkt meg den kvelden hjemme med forloveden, og det godtok hun rett og slett ikke. Men noen uker senere var det hun som ikke hadde tid og avlyste denne avtalen, selvfølgelig helt greit for meg, det som derimot ikke er greit er at hun hadde retten til det og det hadde ikke jeg. Hun inviterte meg til å bake hjemme hos henne en gang, for å hjelpe henne før hun fikk gjester. Jeg forandret mine planer fordi det hørtes koselig ut, det endte opp med at jeg ble hushjelp, barnevakt og gjorde så og si alt mens hun gjorde litt skolearbeid før hun halvsov på sofaen med kjæresten, og han satt og kommanderte meg rundt. Jeg var rett og slett for stressa og sliten og ikke minst for sjokkert til å si noe som helst. Da jeg tok det opp dagen etterpå ble det jeg som ble the bad guy, for åååå så stygt at jeg fikk hun til å føle seg dårlig med å ta opp med hun hvor dårlig hun behandlet meg. Verste er at det var ikke denne hendelsen som endet vennskapet vårt, men at jeg lot det gå videre helt til hun valgte å bli sur på meg fordi vi bestemte oss for en ring på samme nettsted som hun ville kjøpe sin ring fra...

Så jeg tror jeg vet hvordan det føles for deg ts, og jeg håper du har andre og bedre venner, jeg har det bedre uten dette vennskapet. Og jeg er så heldig å ha knall gode venner som er på en helt annen måte enn hun som ikke lengre er en venn av meg. Lykke til

Anonym poster: 0df9ec38931b3d8a37e0331fcd298b8a

[Bernardette]

Jeg ville sagt / skrevet i en melding:

"Innser du hvor sårende det er når du beviser for meg at vår avtale ikke er av stor verdi?"

Det er direkte frekt å ikke komme på besøk som avtalt. Jeg syns du skal fortelle henne at du hadde bakt (det at du vasket huset er irrelevant, men du bakte til gjesten din!) og ventet på at hun skulle komme. Ikke gjør deg selv til et offer, men vær tydelig. Jeg tror hun / de har vent seg til at de kan kjøre over deg, for det går jo bra uansett.

Sett det foten, det er vanskelig, men tro meg;

Bedre alene enn i dårlig selskap!

[AnonymBruker]

Ts her.

De gangene jeg føler det blir for drøyt pleier jeg å si fra. Og til dere som skriver at jeg kanskje i deres øyne er en irriterende/plagsom person, tror nok ikke jeg er det. Er en helt normal jente som er glad i vennene mine, og veldig redd for å bli alene. Jeg trenger meg ikke på noen som helst. Ganske sjelden jeg hører fra vennene mine faktisk. Derfor godtar jeg det meste men jeg ser jo at det virker mot sin hensikt nå.

Ga forresten venninna mi beskjed om at jeg ble litt skuffet her om dagen siden jeg hadde styrt så før hun skulle komme og hun unnskyldte seg og satte opp en annen dag hvor jeg skulle komme til henne. Men jeg vet nøyaktig hvordan det blir. Hun har alltid huset fullt av folk så det blir aldri bare oss 2 og sitte i sofaen og prøve få kontakt med ei som bare ligger og røyker og ser på tv er ikke helt det jeg så for meg..

Hun bruker alltid som unnskyldning at jeg bor litt for langt unna og at det ikke er barebare for henne å komme seg hit.

Hva hadde dere svart på dette hvis dere var i min situasjon?

Anonym poster: 7255429352643c39d59155942169e051

[AnonymBruker]

Jeg er veldig klar over hvordan det er å være "nr.2" blant venner i alle fall. Jeg har aldri fått første pri blant venner siden jeg gikk på barneskolen, og da var jeg dum nok til å avslå de tilbudene jeg fikk om å være bestevenn med de andre jentene. Så etter det har jeg ikke vært noens første pri siden jeg møtte mannen min.

På 18. årsdagen min husker jeg at jeg lagde en kake. Bodde på internatskole da. Hun som jeg regnet som min nærmeste der skulle ut for å sjekke gutter hun den kvelden. Det sa hun i fra til meg om når kaka var i ovnen. Gøy. Det var også andre jenter enn meg som reagerte på det..

Jeg er enig med Bernadette om at du må være ærlig med de som betyr noe for deg. Forklar dem at du hadde sett frem til å være med dem, og blir skuffet når de ikke holder avtalen.

Hvor langt unna bor du fra denne venninna di?

Kanskje du kan melde deg inn i et kor, inn i Røde Kors, eller noe lignende det? Da er det lettere å få utvidet omgangkretsen sin.

Anonym poster: 2929966affbe14ee11fe3107ed89a454

[AnonymBruker]

Det er akkurat som å lese om meg selv, spesiellt om 17. mai-frokost.

Jeg har lenge prøvd å planlegge en 17.mai frokost, med champagne, god mat og det som hører til. Men responsen har vært laber, og ikke fordi de ikke vil opp så tidlig, men fordi alle skal til andre på frokost. Jeg blir aldri bedt med.

Jeg har vært på byen èn gang i år med venninner, ikke fordi jeg ikke har prøvd å få igang noe, men fordi alle skal i bursdager og andre fester. Blir aldri bedt med der heller. Det er sårende og trist, og jeg klarer ikke å forstå hvordan det har blitt slik, for jeg maser ikke på dem, og prøver ikke på hinting eller noe som indikerer at de kanskje er lei av meg. Jeg er mer en god nok for dem når det gjelder å ta en kopp kaffe i ukedagene da, så jeg får litt sosialt liv.

Anonym poster: 49b28e747dba092a905e37c706f2c735

[AnonymBruker]

Trist at det er flere som er i samme sko som meg her. Dere andre som skriver her, er dere som meg at dere er litt dumsnille? Snill-pike-syndrom? Jeg tror det er der skoen trykker for min del.

Jeg har lyst til å bli mer bestemt. Ikke si ja til alt folk ber meg om å gjøre men heller bli flinkere til å si NEI.

Samtidig er jeg redd for at om jeg gjør det kommer jeg hvertfall til å bli venneløs.

Har funnet ut at jeg har sånne enten/eller-venner. Enten har vennene mine barn/familie og har sjelden eller aldri tid til meg mer, og resten av venneflokken min er sånne som ikke er ferdig med byen-hver-helg-livet. Sistnevnte nytter det ikke å spørre om å ta en kopp kaffe en dag med engang for vi har rett og slett ikke noe å snakke om når det ikke er alkohol og fest inne i bildet. Trist ja?:/

Anonym poster: 7255429352643c39d59155942169e051

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd lignende før.

Følte ofte jeg ble utelatt fra andres selskaper og når jeg inviterte så kom de sjeldent.

Jeg orket ikke det så lenge, så jeg sluttet å ta kontakt. Og kontakten ga seg helt da.

Og det fortalte meg jo bare hvor interessert de var i utgangspunktet.

Nå har jeg alltid hatt noen venner i forskjellige miljøer, så jeg satt jo aldri igjen 'helt alene og venneløs'.

Men jeg lærte meg en god lekse da. Å bruke tid og energi på dårlige venner sliter bare en selv ut.

Så den dag i dag, har jeg bare venner som har lyst å være med meg.

Og ironisk nok, fått venner jeg ikke er så interessert i å snakke / være med hele tiden og svarer dem i kun i ny og ne. Jeg vet ikke egentlig hvorfor disse fortsatt orker å holde på, men sånn er det jo.

Ville anbefalt deg til å ikke være så redd for å sitte igjen alene, fordi når én dør lukkes, åpnes en ny.

Og du vil gjerne sitte igjen med gode venner og relasjoner som det sittes gjensidig god pris på.

Anonym poster: 58a631a629e62b61ac891cd7773d3e07

[Gjest Gjest]

Slutt å avtale ting.

[Gjest Marsvinet]

Har du vurdert muligheten for at du ikke er noen god/givende venn å ha? Hvis det ikke er tilfellet bør du finne noen andre venner.

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[AnonymBruker]

Det er dumt for deg hvis du bare er snill og god

Men er det noe som kan gjøre at de unngår deg? Har opplevd at et par venninner har blitt unngått av oss andre, men det har det faktisk vært grunner til.

Anonym poster: 8f3863a0eee1f454cd8acb1d2febf2de

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjenn av mye som blir skrevet, er alltid for snill og får så dårlig samvittighet om jeg sier fra, er livredd for å miste vennene mine og prøver jeg å si ifra får jeg bare høre "ja, du får bare invitere deg selv, det gjør jeg" men det er åpenbart at jeg ikke er ønsket. De få gangene jeg faktisk er med så skal de invitere alle andre også, på toppen av det hele får jeg høre så mye om at jeg er en fantastisk person, desverre vil bare vennene mine være sammen med meg når de ikke har noen andre, eller hvis de har et problem.Kan noen gi meg nye venner, HÆ?

Anonym poster: df53fcb52b5162b67c2a872a5deab234

[Gjest glemt]

slik har jeg det også. Utrolig trist og kjipt å være i den situasjonen. En gang ble jeg invitert til en venninne, og kjørte en time for å komme meg dit. Etter 10 min fikk jeg vite at jeg ikke kunne være der så lenge, hun hadde nemlig avtalt å trene med en annen venninne. Hyggelig...

Jeg har etterhvert innsett at jeg har bedre ting å gjøre, enn å være med "venner", som egentlig ikke vil være med meg...