Gjest TS Skrevet 12. mai 2013 #1 Skrevet 12. mai 2013 Jeg har falt pladask for en annen mann enn han jeg er gift med. Jeg VET det er galt, og jeg har ikke gjort noe fysisk med den andre mannen, men jeg klarer ikke styre følelsene mine. Det er så lenge siden jeg var forelsket at jeg begynner lure på om det har klikket for meg Jeg tenker på denne andre mannen HELE tiden, fra jeg våkner til jeg står opp. Jeg skifter i humør mellom å være glad og drømmende til å være sinna, lei meg og bare ville sove til neste dag og håpe det er gått over. Dette går utover jobben da jeg bare surrer rundt og tenker på han. Mannen min har merket at jeg er fraværende og sur. Dette ødelegger meg. Er det egentlig normalt å tenke SÅ mye på den man er forelsket i? Og noen tips til hvordan styre tankene bort fra han? Han er og forelsket i meg, og vi sender mld/snakkes hver dag. Jeg vet jeg burde kutte dette, men jeg klarer ikke.. Kjenner jeg vil prate med han hele tiden, men redd han bare synes jeg er masetet og neede snart. Jeg vil helst ha mlf hver time...! Og det er jeg virkleig ikke til vanlig!! Åååå - jeg blir GAL av dette! Føler jeg er en dårligere versjon av meg selv som forelsket:(
Gjest Tullhøna Skrevet 12. mai 2013 #2 Skrevet 12. mai 2013 Du er nok veldig normal, å være så forelsket er et mareritt, jeg vet det alt for godt. Men om jeg har noen gode råd, tja? Lag avstand slik at du får tenkt deg godt om før du synker dypere i dette? Dra bort, ta deg en ferie? 1
Gjest TS Skrevet 12. mai 2013 #3 Skrevet 12. mai 2013 Jeg har falt pladask for en annen mann enn han jeg er gift med. Jeg VET det er galt, og jeg har ikke gjort noe fysisk med den andre mannen, men jeg klarer ikke styre følelsene mine. Det er så lenge siden jeg var forelsket at jeg begynner lure på om det har klikket for meg Jeg tenker på denne andre mannen HELE tiden, fra jeg våkner til jeg står opp. Jeg skifter i humør mellom å være glad og drømmende til å være sinna, lei meg og bare ville sove til neste dag og håpe det er gått over. Dette går utover jobben da jeg bare surrer rundt og tenker på han. Mannen min har merket at jeg er fraværende og sur. Dette ødelegger meg. Er det egentlig normalt å tenke SÅ mye på den man er forelsket i? Og noen tips til hvordan styre tankene bort fra han? Han er og forelsket i meg, og vi sender mld/snakkes hver dag. Jeg vet jeg burde kutte dette, men jeg klarer ikke.. Kjenner jeg vil prate med han hele tiden, men redd han bare synes jeg er masetet og neede snart. Jeg vil helst ha mlf hver time...! Og det er jeg virkleig ikke til vanlig!! Åååå - jeg blir GAL av dette! Føler jeg er en dårligere versjon av meg selv som forelsket:( Herregud, når jeg leser mitt eget innlegg skjønner jeg jo at det har klikket for meg Jeg er normalt en rimelig selvstending og oppegående dame. Jeg sier ikke til han at jeg vil ha mld hele tiden altså, men jeg blir sur og grinete når jeg ike hører fra han. Selv om jeg jo ikke viser dette til han.
Gjest Tullhøna Skrevet 12. mai 2013 #4 Skrevet 12. mai 2013 Neida, det har ikke klikket for deg, du er bare kjempeforelska. Klarer du bare å nyte det? Uten å gjøre noe mer?
Gjest TS Skrevet 12. mai 2013 #5 Skrevet 12. mai 2013 Neida, det har ikke klikket for deg, du er bare kjempeforelska. Klarer du bare å nyte det? Uten å gjøre noe mer? Litt godt å høre at det ikke er uvanlig å bli så småbesatt når man er forelsket. "Problemet" er jo at jeg er gift og ikke kan leve ut denne forelskelsen.
Gamerfrue Skrevet 12. mai 2013 #6 Skrevet 12. mai 2013 Jeg tror denne konstante (mobil)kontakten er noe av det som gjør det vanskelig for deg å komme deg noe skritt videre. Hvis du virkelig vil jobbe for ekteskapet ditt og finner ut at denne forelskelsen ikke er noe du vil la ødelegge, så tror jeg at du burde prate med denne mannen og avslutte telefonkontakten sammen. Det funker ikke så bra hvis du bestemmer deg på egenhånd for å boikotte ham og bare slutte å sende meldinger, da er det bedre at du sier at du ikke kan fortsette slik og finner en sluttstrek sammen. Men nå har jeg jo tatt utgangspunkt i at du vil beholde ekteskapet ditt, da. 2
Gjest Tullhøna Skrevet 12. mai 2013 #7 Skrevet 12. mai 2013 Det eneste jeg vet, er at om det blir fysisk kontakt med dere, da bryter det virkelig løs. Så om du allerede nå ser at dette kan bære galt avgårde er det best å prøve å holde seg unna. En forelskelse går over om den ikke får næring. Selv om man er gift, har samboer, har kjæreste er det helt normalt å få kraftige følelser for andre. Hvordan har du det med gubben din? 4
Gjest TS Skrevet 12. mai 2013 #8 Skrevet 12. mai 2013 Jeg tror denne konstante (mobil)kontakten er noe av det som gjør det vanskelig for deg å komme deg noe skritt videre. Hvis du virkelig vil jobbe for ekteskapet ditt og finner ut at denne forelskelsen ikke er noe du vil la ødelegge, så tror jeg at du burde prate med denne mannen og avslutte telefonkontakten sammen. Det funker ikke så bra hvis du bestemmer deg på egenhånd for å boikotte ham og bare slutte å sende meldinger, da er det bedre at du sier at du ikke kan fortsette slik og finner en sluttstrek sammen. Men nå har jeg jo tatt utgangspunkt i at du vil beholde ekteskapet ditt, da. ja, all telefonkontakten er nok som å hive bensin på bålet. Men det er så vanskelig å kutte. Jeg tror aldri jeg noensinne har vært så forelsket som nå. Det gjør fysisk vondt i hele meg. Ekteskapet henger i en tynn tråd uansett, men jeg har nok ingen fremtid med denne andre uansett. Alder, bosted, barn++ gjør dette til en umulig kjærlighet. Og det knekker meg å tenke på.
Gjest TS Skrevet 12. mai 2013 #9 Skrevet 12. mai 2013 Det eneste jeg vet, er at om det blir fysisk kontakt med dere, da bryter det virkelig løs. Så om du allerede nå ser at dette kan bære galt avgårde er det best å prøve å holde seg unna. En forelskelse går over om den ikke får næring. Selv om man er gift, har samboer, har kjæreste er det helt normalt å få kraftige følelser for andre. Hvordan har du det med gubben din? Forholdet til gubben er ikke bra dessverre. Jeg er så lei hele han at jeg ikke orker å ta på han. Han derimot synes merkelig nok alt er tipp topp. Men han er snill, trofast, stabil, kjekk og alt man kan ønske seg av en mann. allikevel orker jeg ikke tanken på han lenger.
Gjest Tullhøna Skrevet 12. mai 2013 #10 Skrevet 12. mai 2013 Forholdet til gubben er ikke bra dessverre. Jeg er så lei hele han at jeg ikke orker å ta på han. Han derimot synes merkelig nok alt er tipp topp. Men han er snill, trofast, stabil, kjekk og alt man kan ønske seg av en mann. allikevel orker jeg ikke tanken på han lenger. Kanskje innerst inne han andre mannen er en slags vei ut av et dårlig forhold? Jeg har vært i ganske så lik situasjon som deg, forelska meg i en gift mann mens jeg var i et forhold. To samlivsbrudd ble det, på begge sider. Men når det kom til stykke var ikke han nye noe for meg, men jeg kom meg ut av et dårlig forhold. Men, jeg flytta før jeg gjorde noe som helst. Tenk litt på hva du egentlig vil. Om du klarer i den rusen du er i. 1
Sweet77 Skrevet 12. mai 2013 #11 Skrevet 12. mai 2013 (endret) Forelskelser kan skje med alle - gift eller ugift. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på mannen din når du holder på sånn. Du pleier altså et forhold til en annen mann - ikke noe i veien med det om det bare er en vanlig venn, men her har du en du er forelska i - det blir noe helt annet. Dette er en form for utroskap, selv om den foreløpig (?) ikke er fysisk. Det du må gjøre er å ta stilling til om du vil fortsette med mannen din eller om du vil gå for denne flingen. Og handle deretter - hardt og brutalt. Dvs: Enten kutter du ut, totalt, han du er forelska i, eller så sier du fra til mannen din hvordan det ligger an og tar det derfra. Du får ikke fred selv før du gjør en av disse to tingene, og like viktig - du fører en uskyldig person som har satset alt på deg bak lyset. Det er ikke pent, det du gjør akkurat nå. Det er helt legitimt å bryte et forhold du ikke er lykkelig i - men å spille dobbeltspill, som du gjør her, er ikke OK. Edit: Og PS. Jeg mener som sagt absolutt ikke at det er galt å bryte ut av forholdet du er i. For alt du vet så kan dette være "it" - den du "har ventet på hele livet" etc (floskel, men du skjønner hva jeg mener). Kan hende er denne forelskelsen noe mer, og kanskje vil den da ikke gå over så lett. I så fall kan dette være en fin ting for deg. Det jeg mente var at du ikke bør fortsette dobbeltspillet. Du må ta et valg. Endret 12. mai 2013 av Flair 1
Gjest Sitrondrops Skrevet 12. mai 2013 #12 Skrevet 12. mai 2013 Det kommer til å gå over, bare slutt å ta kontakt. Finn på noe koselig med mannen din og tenk på alle de positive sidene hans,
tom1986 Skrevet 12. mai 2013 #13 Skrevet 12. mai 2013 Her er grunnen til at kvinner ikke bør inneha viktige stillilnger og posisjoner i samfunnet. De lar seg jo diktere blindt av følelser... Kvinne, skjerp deg. Voks opp, kutt kontakt og denne fjortisforelskelsen din går over i løpet av et par mnd.
Sweet77 Skrevet 12. mai 2013 #14 Skrevet 12. mai 2013 Her er grunnen til at kvinner ikke bør inneha viktige stillilnger og posisjoner i samfunnet. De lar seg jo diktere blindt av følelser... Kvinne, skjerp deg. Voks opp, kutt kontakt og denne fjortisforelskelsen din går over i løpet av et par mnd. Dust. Om jeg skulle generalisere hele mannekjønnet på grunnlag av de vinglete mannfolka jeg iblant må "oppdra" i jobben min, så skulle ikke en eneste en av dere hatt en sjefsstilling - overhodet. 2
Gjest Tullhøna Skrevet 12. mai 2013 #15 Skrevet 12. mai 2013 Dust. Om jeg skulle generalisere hele mannekjønnet på grunnlag av de vinglete mannfolka jeg iblant må "oppdra" i jobben min, så skulle ikke en eneste en av dere hatt en sjefsstilling - overhodet. Word! 2
tom1986 Skrevet 12. mai 2013 #16 Skrevet 12. mai 2013 Dust. Om jeg skulle generalisere hele mannekjønnet på grunnlag av de vinglete mannfolka jeg iblant må "oppdra" i jobben min, så skulle ikke en eneste en av dere hatt en sjefsstilling - overhodet. dust? vi vet alle at kvinner lar seg styre av følelsene sine.
Sweet77 Skrevet 12. mai 2013 #17 Skrevet 12. mai 2013 dust? vi vet alle at kvinner lar seg styre av følelsene sine. Du gjør, i alle fall. Du greier ikke gå inn i en eneste tråd uten å spore av med "sånn er kvinner, blablablablablablablaaaaaaaaaaaaa..." Samme hvor trøttsomt det er å lese på. Null gangsyn. 2
Gjest Gjest Skrevet 12. mai 2013 #18 Skrevet 12. mai 2013 Jeg vet desverre alt for godt hvordan du har det, siden jeg opplever det samme selv Jeg er også gift med barn, han har barn og gravid kone. Har kjent denne karen i 10 år,(en eks) vi er så forelsket at det er helt grusomt. Har ingen gode råd, ville bare si st det er normalt å være besatt når men er så forelsket. Desverre for oss er siuasjonen like fæl som den er fantastisk..Jeg har ikke noe mer en tlf kontakt med han, men herregud som jeg drømmer om å tilbringe en natt med han, bare en eneste natt..som om det vile gjort saken bedre hehe. Det er jo mulig jeg skiller meg etterhvert, men med små barn osv ser jeg ikke det som noen løsning nå. Du må tenke godt igjennom om du var lei av mannen din fra før, eller om det er denne nye mannen som gjør at alt med han virker galt. Jeg har også verdens snilleste og beste mann, men følelsene mine er desverre ikke med. Ikke lett. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 12. mai 2013 #19 Skrevet 12. mai 2013 Sånt pleier å løse seg når ektefellen til en eller begge finner ut av det. Da kjølner det gjerne fort når man må bruke tiden på mekling og hussalg...
Gjest TS Skrevet 12. mai 2013 #20 Skrevet 12. mai 2013 TS her. Takk for svar:) Han jeg er forelsket i er singel, er bare jeg som er gift.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå