Hva gjør jeg?

[Broken_1988]

Jeg går gjennom ett tøft samlivsbrudd for tiden. Kun ett par uker siden han gjore det slutt.

Jeg sliter veldig med å ikke ta kontakt med han, selv om jeg vet at det er lurt å gi han litt tid. Men jeg vil veldig gjerne ha han tilbake. Jeg bare vet inne i hjertet mitt at han er mannen jeg vil leve livet mitt sammen med.

Har kun snakket med han en gang på telefon siden dette skjedde. Og han sier bare at "du kommer til å klare deg, dette går bra osv". Dette for meg er bare en bekreftelse på at han aldri kommer til å være der for meg igjen på samme måte.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg gi han tid til å tenke? MÅ jeg bare komme over han? Er litt rådvill.

[Gjest Kv84]

Hvorfor lar du ikke han gå? Er tungt nå, men tid vil vise hva som skjer.

[Broken_1988]

Jeg vil ikke la han gå fordi jeg elsker han. Vi har vært sammen i 8 år, og det er en lang periode av livet mitt. Selv om han dumpet meg, så vil jeg ha han tilbake. Han er den eneste for meg.

[Testosteron]

Hvis han ikke vil mer, så gjør du best i å ta det til etterretning, for da kommer du raskere over ham.

[Polly Ester]

Høres ut som om han er bestemt på at det er slutt og ikke noen pause hvis han sier til deg at du vil klare deg og det vil gå bra osv.

Det beste for deg vil være å bare la han være i fred. La han gå. Selv om det gjør vondt som bare det. Han vil gå videre i livet sitt og det er bedre å ha det vondt en stund nå og bli ferdig med det mens han enda er "snill" mot deg. Hvis du maser og griner så vil han muligens mislike deg så sterkt at han blir slem.

[Broken_1988]

Det forstår jeg. Men jeg klarer ikke helt å se at det er helt over og ut med oss. Han mente at gnisten var borte, men jeg mener 8 år sammen så er det vel naturlig at man ikke har den samme gnisten enda?

Skal jeg nå bare vente, gi han tid?

[Polly Ester]

Du bør gi han tid ja. Egentlig bør du bare glemme tanken på at det kan bli dere igjen.

Fremtiden er ikke hugget i stein, så om det blir dere igjen en gang det er det ingen som vet. Men sånn det er nå så vet han at han vil være alene - han vet at han ikke vil være sammen med deg. Og du vil drive han lengre bort dersom du maser på han.

La han være. La han gå. Gå videre i livet ditt.

[Broken_1988]

Huff, ja. Det er vel det jeg burde gjøre. Men det gjør så vondt å vite at han ikke er min lenger. At jeg ikke kan ha han i livet mitt lenger.

Han sier vi kan møtes osv. Men jeg tror at jeg i en god stund fremover kommer til å bryte sammen om jeg ser han. Og jeg ønsker at om jeg skal se han, så vil jeg være sterk.

Hater at det ikke finnes et fasitsvar på alt. Hvor lang tid det må gå, om vi kommer til å finne hverandre igjen osv.

Akkurat nå i denne dypeste dalen ser jeg ingen fremtid for meg selv, og spesielt ikke med noen andre enn han.

Jeg elsker han så mye. Jeg har jo ikke bare mistet en kjæreste jeg har mistet min beste venn og støttespiller.

[Polly Ester]

Jeg skjønner godt at det er vondt og vanskelig. Og det kommer til å være sånn en stund, helt til du finner ut at du ikke vil ha det vondt og vanskelig lengre og plutselig en dag ser du deg tilbake og ser at du sakte, men sikkert har kommet deg over det... og da er det bare å fortsette.

Jeg tror nok det beste er å kutte all kontakt så lenge dere ikke har felles barn sånn at dere blir nødt til å forholde dere til hverandre. Jeg tror det er lettere å komme over hverandre hvis dere holder dere fra hverandre. Tror ikke å være venner er noen god løsning for dere.

[Broken_1988]

Jeg får nå prøve alt jeg kan å ikke ta kontakt med han noe mer da. Så kanskje han tar kontakt igjen hvis han ønsker.

Håper også han innser nå hvor mye jeg egentlig har gjort for han disse årene. Jeg har gjort alt, alltid sittet hjemme å ventet med middagen på bordet osv.

Kanskje finner han ut at gresset ikke var så mye grønnere på den andre siden. Selv om alle jeg snakker med sier at jeg ikke kan sitte her å vente, så blir det jo litt sånn.

Men han har knust hjertet mitt, jeg har fortalt han hva jeg vil, så nå får han ta den tiden der tar og finne ut hva han vi. .

[Skatt]

Har du noen hobbyer, interesser, venner el. du kan vie din oppmerksomhet mot? Kanskje reise en plass du har hatt lyst til. Lese en god bok. Poenget mitt er at det kanskje kan være en ide å få tankene over på noe annet en stund, ikke gå å dvele med han - da gjør du tilværelsen din uutholdelig. Kanskje kommer han tilbake, kanskje må du bare akseptere, kanskje møter du en ny mann snart - men prøv for din egen del å fokusere tilværelsen på noe annet enn han. Det er iaf. mitt tips, vet at det kan være vanskelig.

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som han har tenkt å komme tilbake da?

Når han sier ting som "du kommer til å klare deg, dette går bra". Altså, du vil klare deg, på egenhånd.

Anonym poster: fc3e3f73586e419ec096d9d713af35b3

[Broken_1988]

Det er vel bare å innse at han er borte. For alltid.

[Gjest Riskjeks]

Hvis du er født i 1988, har dere jo vært kjærester siden dere var 16-17 år. Det er uhyre sjelden at slike forhold varer. Man forandrer seg for mye fra tenåring til voksen. Det er vondt nå, men du kommer over det!

[AnonymBruker]

Det er leit nå, men kan det være at det ble for det bedre?

Kanskje dette ikke er en mann du burde bruke for mye tid og energi på, når han behandler deg sånn ?

Anonym poster: fc3e3f73586e419ec096d9d713af35b3

[Broken_1988]

Men han har jo ikke behandlet meg dårlig. Han har alltid vært god med meg. Og vi skiltes som venner, og det var ikke noe hyling og skriking. Satt en hel kveld å snakket om det. Så han har jo bare vært ærlig. Men det er vondt siden jeg så en fremtid for oss. Og det kom som et sjokk på meg at han gjorde det helt slut..

[AnonymBruker]

Han gikk jo. Det er jo ikke noen god behandling. Hvis han mistet følelsene, derav gnisten er borte, er det jo ikke så mye mer å gjøre med det. Altså, det kunne jo ha vært, men om han har gitt det opp og gått, så burde du jo ikke sitte igjen i veikanten og håpe på at han vil snu og komme tilbake en dag.

Han høres egentlig ikke så gale ut, siden han tok veldig hensyn til deg og ville snakke ut skikkelig om det.

Det finnes mange drittsekker som ikke ville ha gjort / våget noe i nærheten av det en gang.

Anonym poster: fc3e3f73586e419ec096d9d713af35b3

[Broken_1988]

Han gikk ja. Flyttet ut og etterlot meg her alene. har liksom aldri vært gjennom dette før, da han var min første kjæreste, og jeg hans. Så vi må begge venne oss til hvordan vi skal forholde oss til hverandre igjen.

Føler liksom ikke lenger at jeg kan vise han hele meg, er nesten redd for han. Når han er pålogget på facebook for jeg klump i halsen. Og det bare minner meg på hvor mye jeg savner han.

For selv om det er kort tid siden, så er jeg bare helt sikker på at det ikke er hjertesorgen som prater, men jeg vil virkelig bare vært med han

[Broken_1988]

Håper ikke han har funnet noen andre. Det hadde knust meg siden jeg fremdeles elsker han.