hva syns dere?

[Gjest Anonym]

Hei

samliv som henger i en tynn tråd,etter 14 år og to små barn ser det nå dårlig ut for oss...

vi/jeg har slitt lenge,har prøvd å ta steget ut litt for mange ganger nå har vi bestemt å ta litt tid hver for oss for å finne ut.

Jeg håper han skal innse sin egen urimelighet på denne måten,isteden ser det bare ut til at han koser seg med sin "fritid". og tar enda midre ansvar nå enn før.

Det som er så fælt er at vi er galde i hverandre men vi får det bare ikke til å fungere.men så er det barna,vil jo ikke at de skal miste pappaen sin..

Ser allerede hvordan det kommer til å bli,bryr seg mindre ser det ut til...

Han sier; det er ikke jeg som vil dette,og han har rett, det er på mitt initiativ, jeg fikk bare nok.vi kan ikke ha det slik lenger..

[Wildy]

Om jeg forstår deg rett så ser ikke han at det er problemer i forholdet?

Har dere prøvd terapi el? Om han koser seg med sin fritid og legger ansvaret over på deg er det jo noe som ikke stemmer. Men ser han det? Forstår han det? Eller er det slik at han har det bra, det erbare du som har problemer?

[Gjest Gjest]

Han våkner nok opp etter en stund, men det kan ta lang tid. Gi han friheten og jobb med deg selv. Du må være selvstendig og sterk på egen hånd, slik at du klarer deg i tilfelle det blir permanent brudd. Og når du er sterk og klarer deg selv, innser han kanskje hva han er i ferd med å miste. Og kanskje han kommer tilbake. Og kanskje han vil gå videre. Livslangt forhold er ikke enkelt, og noen ganger finner man rett og slett ikke tilbake til hverandre selv om man egentlig har lyst til å få til samlivet. Men da er det også så uendelig viktig at dere kan samarbeide til barnas beste og at begge foreldre viser barna at de elsker dem over alt på jord og prioriterer dem foran alt annet.

Start med en meklingstime på familivernkontoret når, så får dere i gang samtaler omkring forholdet deres, enten det ender med at dere flytter sammen igjen eller splitter opp.

[Gjest ts]

Han ser det ikke,er mest bare jeg som har problemer.fordi det meste av ansvar blir overlatt til meg.

hans problem er at han ikke har det sex-livet han har behov for-og jeg klarer ikke gi det til han...

Han har mange dårlige sider som gjør at jeg bare ikke får det helt til,og jeg har vel ikke et like stort behov for det heller. men jeg skulle jo selfølgelig ønske at det var anderledes,at jeg hadde varme gode nære følelser,det blander seg med alt det vonde og jeg får problemer med å gi meg hen til han...

Uff,at det skulle gå slik..

[Steinar40]

Hei

samliv som henger i en tynn tråd,etter 14 år og to små barn ser det nå dårlig ut for oss...

vi/jeg har slitt lenge,har prøvd å ta steget ut litt for mange ganger nå har vi bestemt å ta litt tid hver for oss for å finne ut.

Jeg håper han skal innse sin egen urimelighet på denne måten,isteden ser det bare ut til at han koser seg med sin "fritid". og tar enda midre ansvar nå enn før.

Det som er så fælt er at vi er galde i hverandre men vi får det bare ikke til å fungere.men så er det barna,vil jo ikke at de skal miste pappaen sin..

Ser allerede hvordan det kommer til å bli,bryr seg mindre ser det ut til...

Han sier; det er ikke jeg som vil dette,og han har rett, det er på mitt initiativ, jeg fikk bare nok.vi kan ikke ha det slik lenger..

Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å gjennomføre denne tiden hver for dere?

Kan jo hende at du finner ut at det er bedre.