Ny (gammel) flamme, usikker pga sms kontakt

[Maibarn]

Hei

Sommeren for nesten 3 år siden var jeg på ferie sammen med en venninne, og møtte verdens nydeligste gutt. Alt bare klaffet 100 prosent. Jeg har aldri opplevd en slik kjemi med et menneske. Vi var sammen hver kveld 2 uker, fram til jeg og min venninne reiste hjem, To uker etter at jeg kom hjem kjørte han 250 mil for å besøke meg i fem dager, og også da var alt perfekt. Vi passet rett og slett fantastisk sammen. Eneste skår i gleden var den lange avstanden, og vissheten om at siden jeg da skulle begynne sisteåret på videregående, og skulle ut å reise året etterpå, kom ikke vi til å kunne bo på samme plass på veldig lenge. Han reiste hjem etter fem dager, og vi holdt fortsatt kontakten. Han sa til meg at han var forelsket i meg, men at det at vi ikke kunne bo sammen på så lenge gjorde ham redd. 1 måned etter reiste jeg på besøk, men det besøket var overstyrt av redsel og frykt, særlig fra hans side fordi han sa han hadde aldri følt det sånn med noen før, men at han ikke klarte avstanden. Vi fant da ut av at dette ikke gikk (han spesielt) Han sa at han kom ikke til å glemme meg, og at han ville at vi skulle oppta kontakten neste sommer.

Etter tre måneder fikk jeg kjæreste. Det forholdet varte 2,5 år. ordentlig for 2 uker siden. Jeg hadde det veldig fint sammen med min eks, og elsket han virkelig. Likevel lå "sommerflørten" min fortsatt i bakhodet, og vi hadde kontakt med ujevne mellomrom. Kjæresten min ba meg om "pause" i Desember, men vi var på mange måter fortsatt sammen. I den perioden tok jeg opp kontakten med min "sommerflørt igjen", likevel følte jeg på den dårlige samvittigheten så jeg blokkerte ham fra facebook et par ganger. Jeg oppførte meg nok ikke så bra i den perioden, med tanke på at jeg oppførte meg litt avvisende mot ham på grunn av dårlig samvittighet overfor "kjæresten" min, men jeg klarte samtidig ikke å la vær å snakke med "sommerflørten min". Nå bor jeg bare en togtur på 3-4 timer fra ham, så vi prøvde å finne ut en tid å møtes. Vi hadde begge en veldig travel periode, så vi fant ut at det ikke gikk før i midten av Juni. Han sa da at vi måtte virkelig ikke gi opp før da, men at vi måtte holde ut og møtes i Juni,. Vi hadde sporadisk kontakt fram til det ble helt slutt mellom meg og kjæresten min. Da kunne vi oppta kontakten ordentlig. Dette var 1. Mai.

Vi begynte da å sende meldinger, og vi sendte meldinger hver dag. Han sa at han et sted der inne likte meg veldig godt, og at han ikke hadde klart å glemme meg selv etter nesten tre år. Han sa også at han absolutt ville ha kontakt med meg. Utenom det var han ikke så veldig pratsom på meldingene, meldingene var korte og konsise, og plutselig kunne det gå 12 timer før han svarte. Men han er på samme måte på facebook, så det er vel bare sånn han her. Vi hadde regelmessig kontakt fram til torsdag ettermiddag, da det plutselig ikke kom fler. Jeg ventet hele fredag og hørte ingenting mer. Jeg vet han var sammen med hele familien sin i bryllup i helgen, så han har nok vært ganske opptatt. På lørdag sendte jeg en melding. Da fikk jeg raskt svar. Jeg spurte da på en melding om han fortsatt var sikker på at han ville komme til meg i Juni. Han sa da at han var helt sikker. Jeg svarte bare at det var bra. Da spurte han om jeg ville at han skulle komme, og jeg svarte at det skjønte han vel at jeg ville, og at det ble for dumt å ikke møtes når vi fortsatt hadde kontakt etter nesten tre år.

Den svarte han ikke på, og jeg har ikke hørt noe etterpå. Jeg tenker med en gang at han ikke er interessert lengre, siden han sendte meldinger regelmessig 1,5 uke og nå hører jeg ingenting. Samtidig tenker jeg at det kan hende jeg er bortskjemt fordi eksen min sendte meldinger gjennom hele dagen, hver dag. Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke brydde meg, men gjennom den uken med kontakt med ham har jeg kjent alle følelsene blusse opp. Det kan virke rart med tanke på eksen min, men jeg har på en måte hatt et halvt år nesten å forberede meg på dette bruddet på, og han har ikke oppført seg bra, så jeg kjenner meg bare glad for å være ferdig med ham. Men nå går all min energi til å vente på melding, og tenke at han ikke er interessert lengre. Jeg føler meg for dum til å snakke med mine venninner om det, så håper noen kloke hoder der ute har råd til meg. Tusen takk på forhånd!

Han er 22, jeg er 20 forresten, hvis det skulle være av betydning.

[Maibarn]

" det forholdet tok ordentlig slutt for to uker siden" skulle det stå!