Føler meg utenfor i hans familie

[AnonymBruker]

Kjæresten mitt har et barn sammen med hans one night stand, han selv har såvidt kontaket med barnet og barnemoren, som han ikke kjente før heller. Foreldrene hans har mye kontakt med både jenta og barnet, det er forsåvidt kjempebra! Men jeg merker jeg føler meg sinnsykt utenfor. Det virker som om de vil at han skal være sammen med barnemoren og støtt og stadig snakker de om henne foran meg. Og såklart barnet. Hele hennes familie er blitt gode venner med hans og de sees så ofte de kan. Jeg har ingen av hans familie på facebook enda vi har vært sammen i 3 år straks. Jeg blir så lei meg fordi jeg føler de ikke vil jeg skal være en del av familien, ikke har de gjort noe for å prøve å møte familien min. Jeg har en veldig liten familie og mamma blir så lei seg når jeg sier at det ikke passer, igjen og igjen.

Jeg føler meg så utenfor at jeg vurderer å slå opp med kjæresten min pga dette. Han er helt fra seg og har gjentatte ganger snakket med dem, sagt at han ikke vil de skal snakke om henne og alt annet foran meg akkurat som om jeg ikke er der. Han begynner å gråte hver gang jeg tar det opp og jeg vet han er redd jeg skal gå fra han. Han ønsker jo at dette aldri skulle ha skjedd med denne jenta, som var et one night stand opplegg. Han visste ikke om barnet før det allerede var blitt født.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre og merker det sliter på meg i hverdagen. Det er så ille at jeg nesten ikke klarer å like barnet heller når vi møter det fordi jeg får en ekstremt dårlig assosisjon til det selvom det ikke er barnets feil overhodet Barnemammaen prøvde forresten å tvinge han til å bli sammen med henne da hun fikk vite han var pappa gjennom farskapstest og nærmest ringte han ihjel i et par måneder. Han sier han ikke har noe til overs for henne og snakker aldri om henne heller..

Selvom jeg er veldig glad i han skulle jeg ønske han ikke hadde dette barnet. Da hadde det kanskje vært lettere for meg å komme inn i familien. Det virker som sagt som om de ikke liker at jeg er der i det hele tatt. Og jeg lurer også på hvordan det blir hvis vi skulle fått barn en dag, om de kommer til å behandle det dårligere enn det andre

Unnskyld for rotete skrevet, jeg har ikke sovet noe i natt og sitter og skriver fra mobilen. Trengte å få det litt ut. Hadde satt pris på hvis noen har noen gode råd å komme med

Anonym poster: 4ac9348f8fe8dbd1843bc5020c461708

[AnonymBruker]

Det er liksom ingenting å gjøre med dette barnet nå da.

Det eneste du kan gjøre, er å finne ut om du vil akseptere situasjonen eller ikke.

Anonym poster: ea4b7d8b877520eb8678a9a066387391

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare legge familien hans til på Facebook, da?

Anonym poster: 8281a780013d8667e148ea39b17f0ff3

[Snakkis]

Kjip sitvasjon, jeg forstår deg godt.

Lykke til TS uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest Trude]

Høres ut som om familien hans overkjører han. Høres ut som om han må være mer tydelig og markere sitt liv og sine ønsker. De er nok redd for at barnet skal lide, men blander kortene og tror at alt vil ordne seg bare barneforeldrene blir sammen. Han må bli mer tydelig her. Din rolle i dette er jeg usikker på. Du virker veldig usikker selv- kanskje de oppfatter deg som umoden?

[Gjest -*-]

Jeg synes du ikke skal prøve så hardt TS. Det er ikke din skyld at du og familien ikke har så god kontakt. La være å bli med for å besøke dem når kjæresten din skal dit. Si at det ikke passer, slik de gjør med din familie. Ta avstand, så vil de kanskje forstå at de handler feil. Hvis han bor hjemme hos sine foreldre, så får dere heller treffes et annet sted. Bor han for seg selv, så kan du treffe barnet hos han, uten at barnemor er med. Du kan ikke finne deg i å bli behandlet som den som ikke hører til, selv om han har barn med en annen. Barnet bør du prøve å få et fint forhold til, da det kommer til å være en del av deres liv, om du er seriøs ang. fremtiden med ham. Hvis dette er en familie med litt ressurser, vil de forstå dette hintet. Er de ikke det, har du uansett ikke tapt noe og bør holde deg unna deres påvirkningskraft så langt det lar seg gjøre. Sist, men ikke minst, håper djeg at dette ikke er et resultat av sjalusi fra din side, men dårlig behandling fra deres. Kan du ikke takle at han har et barn, bør du ikke satse på ham, for dette kommer ikke til å bli et mindre problem. Han bør dessuten si klart ifra til dem at barnet er velkomment hos ham, men at han ikke har noen interesse av mor og kommer heller ikke til å få det, med eller uten deg. Er han ikke tøff nok til det, er han ikke noe for deg.

[Gjest Gjest]

har du noen gang prøvd å legge familien til på facebook da? om ikke har du vel ikke så mye å klage på på nettopp det området.

og hvorfor i herrens navn skulle de være mindre glad i ditt og hans barn når den tid kommer?

[Gjest Gjest]

har du noen gang prøvd å legge familien til på facebook da? om ikke har du vel ikke så mye å klage på på nettopp det området.

og hvorfor i herrens navn skulle de være mindre glad i ditt og hans barn når den tid kommer?

[Gjest Gjest]

og er det egentlig normalt at familie treffer familie når man er sammen med mindre det er en spesiell anledning?

jeg har vært samboer i 4 år og min familie og hans familie har aldri møtt hverandre. forstår ikke helt hvorfor det er så viktig?

[Gjest Gjest]

Jeg synes du ikke skal prøve så hardt TS. Det er ikke din skyld at du og familien ikke har så god kontakt. La være å bli med for å besøke dem når kjæresten din skal dit. Si at det ikke passer, slik de gjør med din familie. Ta avstand, så vil de kanskje forstå at de handler feil. Hvis han bor hjemme hos sine foreldre, så får dere heller treffes et annet sted. Bor han for seg selv, så kan du treffe barnet hos han, uten at barnemor er med. Du kan ikke finne deg i å bli behandlet som den som ikke hører til, selv om han har barn med en annen. Barnet bør du prøve å få et fint forhold til, da det kommer til å være en del av deres liv, om du er seriøs ang. fremtiden med ham. Hvis dette er en familie med litt ressurser, vil de forstå dette hintet. Er de ikke det, har du uansett ikke tapt noe og bør holde deg unna deres påvirkningskraft så langt det lar seg gjøre. Sist, men ikke minst, håper djeg at dette ikke er et resultat av sjalusi fra din side, men dårlig behandling fra deres. Kan du ikke takle at han har et barn, bør du ikke satse på ham, for dette kommer ikke til å bli et mindre problem. Han bør dessuten si klart ifra til dem at barnet er velkomment hos ham, men at han ikke har noen interesse av mor og kommer heller ikke til å få det, med eller uten deg. Er han ikke tøff nok til det, er han ikke noe for deg.

han har jo prøvd å gi beskjed og unasett hvor hardt han prøver så er det ikke sikkert at det trenger inn hos familien. at han skal få skylda for dette er helt latterlig.

[AnonymBruker]

Det er kjipt å føle seg utenfor i en familie uansett omstendighetene (om det er pga et barn osv osv).

Selv var jeg i en lignende situasjon med eksen.

Familien hans bodde på en annen kant av landet, og hadde to sønner til - som også hadde kjærester. Alle disse var bosatt i samme by - med unntak av meg og eksen.

Så de få gangene jeg var der følte jeg meg veldig utenfor, pga svigermor aldri prøvde å bli kjent med meg, virker uinteressert hver gang jeg sa noe, kuttet samtalene fort.

Hun var på den annen side helt oppslukt i en av de andre jentene. Alt hun sa var interessant, hun tok ofte intiativ til å prate med henne, pratet alltid om henne når hun ikke var der, og hadde rett og slett litt gnist i øynene og smil om munnen når hun pratet om henne.

Totalt motsatt med oss andre to jentene - litt sånn kjedelig blikk, og en helt annen holdning.

Det verste var at ingen av oss jentene skilte oss noe spesielt ut, vi så helt alminnelige ut alle sammen, hadde ca samme nivå på utdannelsene, og ingen av oss pratet om noe veldig forskjellig. Hun hadde bare rett og slett falt mer for den ene jenta, kanskje hun identifiserte seg mer med henne, aner ikke.

Men sårende var det. Hadde for øvrig forståelse for at man kanskje liker noen bedre enn andre, men det at det ble så tydelig vist var det som ble oppfattet både urettferdig og krenkende fra min side. Ble veldig i tvil om hun var i stand til å behandle eventuelle barnebarn forskjellig også i fremtiden. Veldig varselstegn hos meg iallfall.

Så tenk deg nøye om TS, iallfall hvis dere bor i samme by. Jeg kunne i det minste skrenke inn tidsperiodene jeg så dem.

Anonym poster: 3c1f868a61c230baed652d5e50221b39

[AnonymBruker]

Var nesten litt som at hvis hun ene jenta sa:

"Jeg har fått meg jobb".

Svigermor: Å, hvor da? Så hyggelig! Så bra at du har fått deg jobb! Hvor ofte skal du jobbe? Hva går det ut på? Har du jobbet med noe lignende tidligere?

Og hvis ei av oss andre jentene hadde sagt det samme:

"Jeg har fått meg jobb".

Så ville responsen garantert vært;

Svigermor: Åja..

Anonym poster: 3c1f868a61c230baed652d5e50221b39