stemor, snart mamma og ikke lykkelig med partneren

[mimii_86]

Hei!

Er en jente som ikke er lykkelig... føler at gnisten mellom meg og typen er vekke, og jeg føler meg ikke forelsket.

Har vært med han on & off i over 3 år...og trenger råd.. skal fortelle om oss for å se hva dere synes...

Vi ble kjent på nettet, jeg hadde kjæreste og forlot han pga min nåværende type. vi traff hverandre kl. 23 om natten, vi kjørte, vi lo, han viste meg bergen og områdene... (jeg har bodd i Spania i 22 år) det var kjempe kos, tiden flydde.. kl. ble plutselig 7 om morningen og han begynte på jobb kl. 8.. vi møttes for å gå på kino med datteren hans som da var 11 nesten, så drakk vi kakao... hun likte meg med en gang! etter ett par mnd så traff vi hverandre i by'n, ble kjent med arbeidskameratene hans, og ble med han hjem, etter dette så fikk eg ikke dra hjem for å hente klær en gang...han ville ikke gi slipp på meg,hehe. spillte wii til kl. 4 om natten, han lagde kjempe gode pannekaker til meg, han ville ha meg der selv om han gikk på jobb, så eg kunne være hjemme til han kom... han var bare så søt. etter det ble jeg boende her med han og Faren på nå 82 år fra april av. vennene hans var så glad for han, de merket hvordan han var, og de maste mye om forlovelser... så han skrev på speilet i veggen om eg ville være med han resten av livet mitt... jeg var så lykkelig og sa ja..fikk ring og greier..(august samme år) en gang gikk vi på hytten og hadde en rar magefølelse som sa eg måtte se på facebook meldingene hans.. og ja...jeg hadde rett... leste en jente som skrev til han: grattis med forlovelsen...men du skulle ha gift deg med meg... så skrev han: ja du skulle komt til norge så vi kunne giftet oss sammen.... dette ødeleget mye... eg trodde eg skulle dø... snakket med han, excusen var at de var gode venner og de tullet hele tiden.... yeah right... d gjør man ikke sant? jaja... neste var om datteren (som bor i ørsta) skulle flytte inn til oss... jeg sa ja fordi jeg gjør alt for et forhold... hun har visst problemer og det ble mye stress... hun kaller meg for mamma, og er kjempe glad i meg...har ingen problem med henne sånn sett... hun respekterer meg, og mener jeg passer bedre på henne enn moren.. jeg vasker hjemme, lager mat, kjøper klærne,sko, hjelper med lekser...og gjør alt for henne, svigerfar og typen... maler i leiligheten... hjelper på hytten... alt dere kan tenke dere...jeg gjore d slutt med typen fordi folk som han kjente begynte å si at eg var egoist, tenkte bare på meg selv og bare tok opp bilder av meg på facebook for å få oppmerksomhet... selv om jeg bare søket oppmerksomhet fra typen... han trodde på disse menneskene...og alt gikk bare rett til h... datteren flyttet hjem igjen..ble sammen med en an gutt desverre ganske lite etter... d bare skjedde. han var kontrollerende, og hadde sine problemer... etter 3 stjal han bilen min og jeg var alene...visste ikke hva jeg skulle gjøre. jeg hadde vært hos psykologen, og han hentet meg ikke... så fikk jeg vite at han stjal bilen... den jeg ringte var x typen... han hjalp meg... hos politiet osv... x typen snakket med en an jente fra ett eller annet sted i verden... saken var at vi ble sammen igjen men han visket ikke vekk bildene av henne på mobben...selv om jeg maste på han... og i tillegg tenkte eg på alt han sa om vennene hans som trodde de fæle tingene om meg... eg ble bare forvirret, og ble kjent med en gutt... vi traff hverandre, han fikk meg til å føle meg spesiell, fikk meg til å le, ville gjøre alt for meg...han visste ikke eg hadde kjæreste, og kjæresten visste ikke om dette...så jeg løy for begge 2 vet d ikke er noe unnskyldning for dette...men var ganske forvirret etter alt. følte meg ikke elsket, tatt vare på, spesiell,...osv.. meg og kjæresten var på bursdagsfest hos fetteren hans. han drakk mye... eg satt å snakket med en eldre mann, og likte ikke drikkingen hans... han var slem, sa: nå går vi å legger oss...mens eg ikke ville... han ble agressiv... eg ville bare gå derifra..så jeg ventet til han var ute på terrassen...jeg gikk ned,tok på meg sko og løp, han løp etter meg, dro meg i håret, eg løp...mot veien...så dro han meg i foten og eg datt... da kom han fra festen( jeg ropte hjelp) hadde aldri sett han sånn... han andre hjalp meg og sa: bare løp... eg ringte han andre gutten som ikke visste at jeg hadde kjæreste...jeg gren og var helt i fra meg..han kom med en gang... og ville banke kjæresten,... d var litt av en historie... vel. saken er at typen og han hadde 1 venninne til felles og hun er sånn som liker å blande seg i alt...hun fortalte til han som hentet meg at eg var sammen med kjæresten og hun ringte typen min...de snakket...og da brøt alt sammen... dagen før 17 mai. eg beklaget meg virkelig...for alle løgn til begge 2. hadde ikke klint, gitt kyss eller hatt sex med han gutten.... men hadde stooooooooooor skyldfølelse... beklaget meg for typen... fortalte alt til min mor.. og mamma snakket med typen... på 17 mai sa typen eg skulle ta en tur til han... så var vi ute i byn...dro hjem og overnattet der. vi snakket... og prøvde å ordne opp. i juni dro vi til spania med svigerfar, stedatter og oss.. (har hus der nede siden min mor og far bor her og der)... d har gått 1 år...i oktober sa eg ja til at datteren skulle flytte ned her igjen.. fi november følte jeg ennå at ikke forholdet gikk som d skulle... lite kos, alt er rutinert...ingen alene tid... min mor og far merket dette... så de spanderte en tur til spania så eg kunne få tenkt... eg elsker denne mannen fordi eg vet kosn han er når vi har d bra... så vi snakket og han ville ordne opp i ting..så eg gikk videre... dro til norge, 2 uker etterpå fikk eg vite at eg forventet barn. (noe eg aldri trodde eg skulle få...siden jeg har polisystiske ovariesyndrom) da var jeg gravid i 6 uke... vi diskuterte mye,og alt var bare kjedelig.... eg følte eg gjore alt for alle de men ingenting var godt nok.. i påskeferien reiste datteren til ørsta, så vi skulle få 1 dag alene meg og han..tenkte vi kunne gå på kino,ut å spise også hadde jeg lyst å fulle badekaret med lys, se film... men... d ble ingen kino...vi spiste ute men han ville ut på by'n for å treffe en venninne som hadde bursdag... eg ble med, vi dro på fors så drakk han med vennene...eg kjørte dem til by'n,ble med men likte meg ikke der..han traff venninnen også ble han med kompisene...en av kompisene sa: du må danse...så sa eg: nei..er ikke helt min musikk så sier kjæresten: hun er ikke tør mellom ørene.... han må alltid si ting om meg til vennene...med hormonene mine så sårer det og... i stedet for å være mer forståelsesfull... så sa eg at eg ville hjem og kunne hente han senere...han sa nei., vi dro hjem..vi diskuterte fra vi gikk ut av den pubben til kl. 6:15 om morningen... han liker å snakke når han er full... han kalte meg for facebook hore,egoist... han fortalte endelig kem som sa de tingene så hadde plaget meg i over 1 år... det var den venninnen som han og han andre hadde til felles.. kem ellers... da begynte han å snakke om d som hadde skjedd for 1år tilbake, og skylder på meg fordi andre blir forelsket i meg eller liker meg :S eg var helt ødelagt og trodde eg skulle miste babyen dagen etter beklaget han seg pga d han kalte meg...men hjerte mitt ble knust den kvelden... ser ikke ut så han bryr seg om ting...d var greit å være agressiv når han forsto at eg løy for han... han sa så mye at eg er ødelagt ennå... føler meg ikke lykkelig, forelsket, osv... jeg har vært misshandlet i spania i 2 år av en nabo...han gjorde alt med meg fra eg var 7 til 9 år... har hatt en kjæreste i 5 år som slo meg, var helt idiot, mistet en baby jeg hadde i magen... hadde foreldre som ikke hjalp meg etter misshandlingen... har en bror og en søster som ikke vil ha kontakt med meg... føler alt bare går til h... da jeg var 22 fikk jeg vite eg hadde ond artet kreft... ble opperert og heldigvis gikk d bra...hadde spredd seg så måtte fjerne hele skjoldbrukskjertellen og en lympfe... eg føler meg ikke elsket, han holder mer på e-sigaretten sin enn d han holder meg... han sovner med den i hånden... da kan dere forelstille dere... han sier han elsker meg men...eg føler d ikke slik... d er mer snakking enn å vise... vi gjør egentlig aldri noe sammen... aldri på tur meg og han alene... reise sammen osv...bare meg og han liksom.. eg trenger d..jeg var vant med å bo alene... så komme her og bo med han, faren og nå datteren hans.... og eg gjør alt for henne og de. vet ikke hva eg skal gjøre...har mistet gleden av å ha ungen min d er ikke glede i livet mitt....

beklager d ble så langt...men trenger råd...er det meg d er noe i veien med? forventer eg for mye? er d noe med han? eg tror han bare er intressert i hans ting... eg har ikke hatt et skap til klærne mine en gang i siden eg begynte å bo her i februar i 2012... eg har klærne mine i poser, begg,og oppå et bord eg kjøpte på ikea... han sier han skal kjøpe: når han får lønn...neste mnd sier han d samme... og nå er d når han får feriepenger... eg bryr meg ikke lengre... er helt gåen. han kjøper bare d så intresserer han...et kamera til 10.000 kr. utstyr... ny tv til 13000 på soverommet... osv osv osv... :S

hilsen en sliten stemamma som ikke vil miste stedatteren og lykken i livet....

[Gjest nena]

Okei, kan begynne med det positive. Og det er at det virker som du er en god stemamma, noe som er superbra! Når det er sagt så høres alt det andre ut som noe skikkelig WHITE TRASH-DRITT (Hvis du ikke vet hva det er får du bruke google)

Ser for meg at du er en som legger ut masse bilder av deg selv på facebook med trutemunn, og du syntes sikkert Ed Hardy og Playboy-merke er driiitkult. Også liker du nok helt sikkert rosa og hører på techno. Eller kanskje ikke, uansett er alt det du skriver om der BARE TULL. HUn sa det om han, og du ringte han, og han dyttet deg på fest, og du gråt, og han sa noe stygt til deg som du ikke kan glemme, og du føler ikke gnisten, og du er bare snill mot stedatteren din, og.......

For at et forhold skal fungere må man være TO stykker, som begge bidrar. Man må glemme gamledager, og ting som har skjedd og blitt sagt før. Jeg anbefaler deg at du snakker med kjæresten din, og dere begge bestemmer dere for å sette en strek for ALT som har skjedd og begynne på nytt. Prøv å gjør ting sammen bare dere to, gi hverandre komplimenter, se om det finnes noe der som dere kan bygge videre på - hvis dere prøver det og det fremdeles ikke er bra så stikk.

Husk, at ALLE forhold havner der du er nå (minus alt drama), alle kommer til et punkt hvor ting er kjedelig, og gnisten er borte. Finner du en ny kjekkas så havner dere også der en dag. Vil du at ungen din skal vokse opp med to foreldre, eller en? Du er jo fantastisk heldig som har blitt gravid, og skal få noe så fint i gave som en unge. Snakk ordentlig ut med mannen din, og bli enig om at begge to må legge alt bak seg. Dere kan bli enig om at han prøver å legge vekk en uvane du ikke liker, og at du skal gjøre det samme. Start i det små, kjøp blomster, gi komplimenter, ha sex.

Du har ansvar for ditt liv, og frem til nå høres alt det du skriver om ufattelig tåpelig, harry og fjortiss ut. VOKS OPP!

[Gjest anonym]

Kjære ts,

Hører du har opplevd mye. Du nevner mishandlet da du var barn, du har vært i et destruktivt forhold tidligere i hele 5 år, der han var voldelig...Du har hatt kreft. jeg tenker at du bør bearbeide dette, og at en psykolog kan hjelpe deg. Gå til fastlegen din ( hvis du ikke har en, skaff deg en ), be on henvisning til psykolog. Der kan du få hjelp til å sortere tankene dine, og f.eks tidligere vonde opplevelser. Du må begynne å styrke deg selv. Psykolog kan få deg til forandre tankemønster du sitter fast i, til å bli bedre kjent med deg selv, til å bli mer bevisst.

[Gamerfrue]

shit, dette var sykt vanskelig å lese... med... alle... prikkene...

[mimii_86]

Kjære ts,

Hører du har opplevd mye. Du nevner mishandlet da du var barn, du har vært i et destruktivt forhold tidligere i hele 5 år, der han var voldelig...Du har hatt kreft. jeg tenker at du bør bearbeide dette, og at en psykolog kan hjelpe deg. Gå til fastlegen din ( hvis du ikke har en, skaff deg en ), be on henvisning til psykolog. Der kan du få hjelp til å sortere tankene dine, og f.eks tidligere vonde opplevelser. Du må begynne å styrke deg selv. Psykolog kan få deg til forandre tankemønster du sitter fast i, til å bli bedre kjent med deg selv, til å bli mer bevisst.

Hei! takk for svar! har vært hos psykolog!

Beklager for at jeg skriver så rotete, men hadde så mye i tankene, og har litt problemer med skrivingen.

Ja, har opplevd mye vondt og føler jeg trenger noen som kan ta vare på meg, og gjøre meg lykkelig. Er så mye rundt som gjør meg ulykkelig ennå, som min bror og søster som ikke vil ha kontakt med meg og foreldrene mine. De reiser til Spania, men vil ikke treffe foreldrene liksom. Foreldrene mine er syke, så dette sliter meg litt. Meg som er den yngste og må hjelpe til med alt. Jeg er 26, min bror 35, og søster på 42... begge har unger, hun 4 og han 2. Forstår ikke hvordan de kan gjøre noe sånt mot foreldre. Er jo helt sykt etter alt de har gjort for dem liksom.

Takker deg for svaret,

[mimii_86]

shit, dette var sykt vanskelig å lese... med... alle... prikkene...

Beklager for alle prikkene... mye inni hodet og det ble veeeeldig rotete og slitsomt å lese!

[mimii_86]

Okei, kan begynne med det positive. Og det er at det virker som du er en god stemamma, noe som er superbra! Når det er sagt så høres alt det andre ut som noe skikkelig WHITE TRASH-DRITT (Hvis du ikke vet hva det er får du bruke google)

Ser for meg at du er en som legger ut masse bilder av deg selv på facebook med trutemunn, og du syntes sikkert Ed Hardy og Playboy-merke er driiitkult. Også liker du nok helt sikkert rosa og hører på techno. Eller kanskje ikke, uansett er alt det du skriver om der BARE TULL. HUn sa det om han, og du ringte han, og han dyttet deg på fest, og du gråt, og han sa noe stygt til deg som du ikke kan glemme, og du føler ikke gnisten, og du er bare snill mot stedatteren din, og.......

For at et forhold skal fungere må man være TO stykker, som begge bidrar. Man må glemme gamledager, og ting som har skjedd og blitt sagt før. Jeg anbefaler deg at du snakker med kjæresten din, og dere begge bestemmer dere for å sette en strek for ALT som har skjedd og begynne på nytt. Prøv å gjør ting sammen bare dere to, gi hverandre komplimenter, se om det finnes noe der som dere kan bygge videre på - hvis dere prøver det og det fremdeles ikke er bra så stikk.

Husk, at ALLE forhold havner der du er nå (minus alt drama), alle kommer til et punkt hvor ting er kjedelig, og gnisten er borte. Finner du en ny kjekkas så havner dere også der en dag. Vil du at ungen din skal vokse opp med to foreldre, eller en? Du er jo fantastisk heldig som har blitt gravid, og skal få noe så fint i gave som en unge. Snakk ordentlig ut med mannen din, og bli enig om at begge to må legge alt bak seg. Dere kan bli enig om at han prøver å legge vekk en uvane du ikke liker, og at du skal gjøre det samme. Start i det små, kjøp blomster, gi komplimenter, ha sex.

Du har ansvar for ditt liv, og frem til nå høres alt det du skriver om ufattelig tåpelig, harry og fjortiss ut. VOKS OPP!

begynne med det positive... d var da mye... orker egentlig ikke å svare deg.

alt det med tåpelig, harry og fjortiss kan du tenke om du vil.. tror eg er mer voksen enn deg. du tror vel livet er en rosa verden. VOKSE OPP? unnskyld... men etter alt eg har opplevd så tror eg nok at eg er ganske så voksen. Har lært meg å vokse i ganske ung alder. så tro d du vil.... bryr meg 0 og nada....

[BreakEveryRule]

Ta abort.

[mimii_86]

Ta abort.

tenkte å gjøre det, men nå er det litt for sent.... føder i beg. av august....