Litt innspill på hva jeg burde gjøre?

[AnonymBruker]

Korte historien: Vi ble unge foreldre i en alder av 18 år. Han er snart ferdig med alt av skole, mens jeg ikke har vgs. Har droppet ut 3 år på rad nå, og nav har hjulpet meg med arbeid siden.

Saken er det at jeg blir svimmel av å måtte bli værende her vi bor nå. Jeg vil flytte, trenger nytt miljø, møte nye mennesker. Oppleve å bo i en by. Oppleve andre ting enn det som er her nå, og bli inspirert. For akkurat nå vet jeg ikke hvem jeg er, hvilken person jeg er, hva som er mine personlighets trekk osv. Jeg er på en plass i livet der jeg trenger tid til å finne ut hva jeg vil i livet. Men med press fra alle kanter, at skolen er det viktigste å få ferdig. Ja, det syns jeg og, og det er noe jeg virkelig vil! Men når jeg ikke ser for meg hva jeg holder på om 10 år fra nå av mister jeg motivasjonen helt og faller inn i min egen verden. Jeg blir nedstemt av å tenke på at jeg skal jobbe på gamlehjemmet her til jeg finner ut hva jeg vil. (Lita bygd, lite jobber å velge i) Men jeg skylder barnet vårt et trygt og stabilt hjem, også økonomisk. Så da sitter jeg her, kjeder meg, smått trist og vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre.

Så står jeg litt fast, for kjæresten er bundet til denne plassen pga jobben. Han er også veldig glad i hjembygda si, og drømmen hans er å kjøpe drømmehjemmet her. Og det ønsker han å gjøre så snart som mulig. Det er greit for min del, er glad i denne bygda jeg, og ville nok uansett returnert hit igjen om jeg hadde flyttet. Men bare ikke akkurat nå!

Ikke ser det ut til at noen forstår hvor jeg er hen heller, bortsett fra mamma. Hun mener jeg gjør det riktige ved å avvente med skolen til jeg har fått noen år ute i arbeidslivet. At det ikke er noen skam å være usikker på fremtiden. Men jeg føler meg så udugelig likevel. Vet ikke helt hvor jeg ville med denne teksten. Litt hulter til bulter ble den og. Trenger litt innspill på hva jeg burde gjøre. Kanskje noen der ute som har vært i samme situasjon? Bare rop ut om noe virker uklart.

Anonym poster: 06011f24f232efb64e66be97e2c08818

[Gjest Tralala]

Ang utdanning kan du jo bare starte på en videregående linje som virker interessant. Dersom du ikke vil jobbe mdd det likevel er det bare å ta påbygning og deretter gå videre. Da er du i alle fall igang med noe. Utdannelse er viktig, spesielt ettersom du har barn. Skal du reise, flytte til en by eller oppleve nye ting trenger du penger, og da er drt veldig greit mdd en utdanning slik at du faktisk får det til.

Det ser ut som at du og samboeren din vkl litt forskjellige tkng her i livet. Slik var det her også. Jeg ville flytte, reise osv mens han vklle bo i hjembygda si og bygge hus fortesr mulig. Jeg føyde meg etter hans planer, og er i grunn fornøyd med det. Men du må selv finne ut hva som blir rett for deg. Her kommer utdanning inn igjen. Dersom du blir i bygda hos han og senere angrer er drt veldig greit å ha en utdannelse og en god jobbslik at du klarerå forsørge deg og barnet dersom du skulle ende opp alene.

Skriver fra mobil så blir endel skrivefeil.

[Gjest Rosetorne]

Vgs er veldig viktig for å få en jobb man trives i og ikke trenger å være en sliter "på gulvet" for luselønn resten av livet. Hadde absolutt forsøkt å fullføre vgs om jeg var deg. Du er ung og har tid til det,

[AnonymBruker]

Fullfør skolen først, etter det kan du flytte på deg.

Anonym poster: bf51a32074846dd6e0863b5448395a14

[Maisie]

Vi vil alltid se etter en eller annen løsning som gir oss noe bedre (å flytte nå vil gjøre alt bedre)... Hvis du er i stand til å fullføre anbefaler jeg deg å gjøre det, men det er mange som gjør dette senere. Du kan flytte og reise så mye du vil resten av livet også.

Endret 13. mai 2013 av Maisie

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Ja, vil veldig gjerne fullføre skolen og det blir jeg å gjøre etterhvert! Har hatt vanskeligheter på skolen(fagene) så lenge jeg kan huske og derfor unngår jeg å gå på den samme smellen jeg gjorde de 3 siste gangene. Vil ikke bruke opp årene jeg har rett til skolegang på ingenting.

Jeg er mer av den praktiske typen, enn den teoretiske, så det blir nok faglinjene.

Anonym poster: 06011f24f232efb64e66be97e2c08818

[Testosteron]

For å være ærlig, så tror jeg du er stuck hvor du er. Du har jo allerede droppet ut av vgs tre ganger. Hvorfor skulle det bli annerledes om du forsøker en fjerde? Ikke gjør ting halvhjertet. Da mislykkes du.

[AnonymBruker]

Ja, det er akkurat slik jeg kjenner det selv. Vil helst kunne gå inn 100% enn 50% om du forstår.

Tror selv den eneste løsningen for min del blir å flytte på meg. Vet ikke helt hvordan jeg skal få samboeren min til å se det fra min side.

Anonym poster: 06011f24f232efb64e66be97e2c08818

[Gjest mann]

Ja, det er akkurat slik jeg kjenner det selv. Vil helst kunne gå inn 100% enn 50% om du forstår.

Tror selv den eneste løsningen for min del blir å flytte på meg. Vet ikke helt hvordan jeg skal få samboeren min til å se det fra min side.

Anonym poster: 06011f24f232efb64e66be97e2c08818

Where ever you go there you are. Nissen på lasset kommer til å følge med om du ikke tar et oppgjør med egen tankemønster.

[AnonymBruker]

Utdannelse ER viktigst. Du må bare bite det i deg. Sørg for at du har gjevnlig kontakt med en rådgiver son kan følge deg opp gjennom årene, og at samboeren din hjelper deg med lekser/innlevering/prøver.

Du kan jo begynne å studere når du er ferdig med vgs, og da kan dere flytte. Så har du et mål å jobbe frem mot.

Anonym poster: 97077ac2c791402536485dc7bd0dfc15

[Gjest Riskjeks]

Gjør ferdig videregående først! Jo lengre tid som går, jo vanskeligere blir det å få gjort det. Og skal du ta hele vgs (ikke bare 23+5 for å få studiekompetanse til høyere utdanning), er det vel greit å ikke være så veldig mye eldre enn de andre elevene?

[Gjest Gjest]

Gjør ferdig videregående først! Jo lengre tid som går, jo vanskeligere blir det å få gjort det. Og skal du ta hele vgs (ikke bare 23+5 for å få studiekompetanse til høyere utdanning), er det vel greit å ikke være så veldig mye eldre enn de andre elevene?

Kan ta det på voksenopplæring da.da er ikke elevene yngre enn henne selv.

[Gjest Gjest]

Ts, hva med å ta studiekompetanse og fagbrev i noe?

[Alina X]

Vgs er veldig viktig for å få en jobb man trives i og ikke trenger å være en sliter "på gulvet" for luselønn resten av livet. Hadde absolutt forsøkt å fullføre vgs om jeg var deg. Du er ung og har tid til det,

Jeg er en sliter på gulvet med ikke verdens beste lønning, men jeg trives med det,no need for svartemaling

Mitt tips er å ta opp saken med samboeren din. Si at du føler deg stuck og at du ikke føler deg lykkelig. Men ikke bryt forholdet. Snakk om det og det kan komme frem løsninger som at dere kan reise bort med ungen og ha litt tid sammen på nytt sted, eller at du flytter vekk for 6mnd tid, men kommer tilbake.(noe som blir litt vanskelig med tanke på barn)

Eventuelt får han og lire litt, og kanskje se etter muligheter for jobb i en annen by med deg.Si at du forstår at han vil bo i hjembygda, og si at du vil etterhvert sikkert flytte tilbake, men om dere kan se på muligheten for å finne en jobb i en annen by og se hvordan det er å bo der. Dere har jo familie i bygda som dere antageligvis kommer til å besøke, så er jo ikke snakk om at dere skal være borte 20år uten å komme tilbake. Mange som har flyttet vekk og reiser tilbake hver sommer. Mange som og etterhvert returnerer og blir.

Det her kommer jo selvsagt ann på hva dere blir enige om sammen. Hvis ingen av dere kan prøve å se den andres side, så nytter det ikke.

Jeg skjønner situasjonen og jeg ville spurt om det ikke var muligheter for å bo sammen i en annen by.

[Gjest Rosetorne]

Jeg er en sliter på gulvet med ikke verdens beste lønning, men jeg trives med det,no need for svartemaling

Absolutt ikke vondt ment til de som er det. Men VGS er nesten nødvendig bare for å få en jobb i dagens samfunn. Om man trives på "gulvet", er det jo flott, men greit å kunne ha utviklingsmuligheter. TS beskrev at hun ikke syntes det var noe gøy å jobbe som ufaglært på det lokale sykehjemmet. Og de eldre har nytte av folk som har kompetanse og er faglært. Da kan man gi bedre omsorg. Det er slett ikke alltid det lønner seg med høyere utdanning (men det KAN gjøre det og man kan få mer spennende arbeidsopgaver).