Han har lagt på seg så mye

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har nå vært sammen i 4 år og bodd sammen i 2 år. Etter at vi flyttet sammen så la jeg merke til hvor mye snop han egentlig spiser i løpet av en dag, og det er myye! Han lever på brus og spiser masse sjokolade og godteri i løpet av dagen.

Det siste året nå har han lagt på seg sikkert 15 kg og det syns veldig godt. Ikke misforstå meg, jeg elsker han like mye om ikke mer, men vil ikke t han skal fortsette som dette til han virkelig blir overvektig.

Han har fått står mage og mannebryster og sånn fett på sidene av magen. Han klager på det ofte men gjør ingenting med det. Vi har lyst på barn etterhvert og jeg vil ikke at ingen vår skal ha en far med så dårlige matvaner som forbilde.

Jeg har prøvd å få han med på turer og spise sunt, men han gidder ikke.

Det jeg lurer på er, hvordan fortelle han at han må bli sunn og kanskje gå ned et par kg på magen (da det er farlig for menn å legge på seg så mye på magen)?

Kan noen gi meg noen gode tips?

Anonym poster: 3ee798d7b578ca3d477195cb1bc4e01b

[AnonymBruker]

Vær stolt! Det er vel fordi du lager så mye god mat det.

Anonym poster: 3baa8e09e26c6662134721cdebd2bc31

[AnonymBruker]

Begynn å gå turer og være mer fysisk aktiv. Ta en helgtur til marka, kombiner evt. med å overnatte i telt eller lei en hytte. Sesongen for det begynner nå, sommeren er foran oss

Eller, bli med på noe lagspill av noe slag, hvis dere syntes gåturer/joggeturer er kjedelig og det er vanskelig å få han med.

Når det gjelder matveien så begynn å lage mat sammen. Problemet med forskjellig kosthold er at den ene ikke vil ha hva den andre ønsker og vice versa. Sunn mat trenger ikke være kjedelig, sjekk f. eks ut oppskrifter på kinesisk eller indisk kjøkken, hvilket kan være ekstremt smakfullt med potensielt meget høy styrke. Retter med rent kjøtt, kylling, fisk, and etc.

Anonym poster: aaa8a0ecbfefc9bebc3fdfd17a73af16

[Neket]

Hun skriver jo han lever på brus og godteri...

Første bud er jo å la være å ha slikt i huset.

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde ta det opp med ham og få han til å skifte kostholdet sitt.

Det er vel et gjensidig ønske for å bli gammel sammen?

Man blir jo ikke det om en får blodpropp i en alder av 60.

Anonym poster: a47ab96ef3019cc238f1f3fb35f2a383

[Gjest Rumpenisse]

Kan noen gi meg noen gode tips?

Bare si det som det er, at du gjerne skulle sett at han tok bedre vare på kroppen sin. Vær ærlig og rett fram, han har tross alt ikke en livmor.

[Limelight]

Jeg har vært i hans situasjon, altså at jeg la meg til en veldig usunn livsstil. Inntaket av brus og snop økte sakte men sikkert, ganske parallelt med vekta. I begynnelsen merket jeg det ikke så mye fra dag til dag, men etterhvert begynte jeg og føle kiloene mer og mer på kroppen. Vekta ble også i større og større grad en kilde til depresjon, og jo tyngre jeg ble jo mer deppa ble jeg. Dette førte da igjen til at jeg trøstespiste mer, siden jeg er typen som alltid har vært glad i mat.

Jeg ble egentlig fanget i en typisk ond sirkel, og for min del ble livet veldig mørkt før jeg bestemte meg for å ta et oppgjør med meg selv. Nå har jeg gått ned over 35 kg og føler meg som et nytt og bedre menneske. Når jeg nå ser tilbake på hele greia, så skulle jeg ønske at jeg hadde tatt tak i det på et langt tidligere tidspunkt.

Når uvanene blir godt øvd inn så kan det være veldig vanskelig å skulle endre på de. Trikset for min del var å begynne i det små. Ta tak i en og en ting, og snu kostholdet og aktivitetsmengden sakte men sikkert over tid. Da er også sjansen større for å lykkes på lang sikt. Gaper man over for mye på en gang så sprekker man gjerne.

Et ting som også hjalp på motivasjonen for min del var tanken på alt som evt. ventet nedover den gata jeg var på vei. Fra diabetes til hjerteinfarkt og alle de greiene der. Ikke akkurat hyggelige tanker, verken for den som sliter med vekta eller de rundt, men det kan dessverre fort bli realiteten.