Utro....

[Gjest Anonymous]

Fikk høre et rykte på fredag, at samboeren min hadde rotet med ei anna jente.... Konfronterte han med dette etter at barna våre hadde lagt seg for natta (de er 2,5 år og 11 mnd), og jeg så med èn gang på han at ryktene var sanne..... Spurte han hvor langt de hadde gått (å "rote" kan jo bety så mangt) - og det viste seg at de hadde hatt sex...... To ganger.... Første gang i januar, og andre gang i begynnelsen av mars. I tillegg har han vært hjemme hos denne jenta, hvor de har "pratet og rotet litt", som han sa......

Fy faen, jeg er så forferdelig skuffet, såret, sint og lei meg!! :-(

Jeg visste jo at vi hadde problemer i forholdet, men ikke at han syns det var så ille at han ville gå så langt! Jeg har f.eks. ikke fått tilbake sex-lysten etter siste fødsel, og jeg VET at det har vært problematisk for han, og jeg har også sagt til han at jeg skal søke hjelp hvis det er det han vil. Og at vi kan gå til familie-rådgivning for å få hjelp. Men han ville ikke.....

En gang i januar kom han til meg og sa at han ikke trodde det ville fungere mellom oss lenger. Jeg ble helt paff! Jeg skrev et brev til han og fortalte han hvordan jeg hadde det, hva jeg følte for han o.l. Og at jeg var villig til å søke hjelp. Det jeg ikke visste, var jo at han hadde vært utro èn gang allerede..... Jeg blir så sint når jeg tenker på det! :evil: Uansett; han "smeltet" over det jeg hadde skrevet i brevet (jeg syns det var lettere å skrive et brev, enn at vi skulle sitte og diskutere, og kanskje ende opp i en krangel....), og var mer enn villig til at vi skulle "begynne på nytt"....... Og så viser det seg at han altså har hatt sex med denne jenta enda en gang - etter at jeg hadde skrevet dette brevet....

Så, når minstejenta våkner, skal vi på trygdekontoret og få hjelp til hva jeg som alene-mamma bør vite. Størstejenta er hos samboer (eller, nå må jeg vel kalle han eksèn....).

Jeg har det helt for jævlig! Jeg stolte 100% på han, og trodde jeg var en av de heldige som hadde funnet "den perfekte".... Følelsene svinger fra sinne til skuffelse hele tiden. I èt sekund ønsker jeg han strake veien til helvete - og i det neste lurer jeg på om jeg skal tilgi.....

Hva faen skal jeg gjøre? :-(

[Sheba]

Uff. Vet ikke hva jeg skal si jeg. Gir deg ihvertfall en kjempestor

Utro mannfolk er det jævligste som finnes, og jeg føler virkelig med deg nå. Stakkars deg :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg er mann - og har selv blitt bedratt. Jeg valgte å tilgi - og har ikke angret på det. Men tiden som har gått har vært tungt og ekstremt vanskelig. Livet har vært preget av svært sterk sinne, sorg, fortvilelse fra ende til annen.

Jeg skjønner sterkt at du vil bryte, men du skal vite at mange angrer dypt på at de ikke lot forholdet få en sjanse i det hele tatt etter utroskap. Kan det være en ide å bruke noen dager - helst uker - på å la ting roe seg litt, før endelig avgjørelse tas? Oppsøk andre for å snakke?

Å få et forhold på fote igjen etter utroskap krever noe helt sinnsykt av en person. Det vet jeg alt for mye om. Men jeg har vokst på dette som menneske, og takker høyere makter for at jeg - og vi (for det har krevd utrolig mye av henne også) - å komme seg over det.

[Saeria]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men personlig tror jeg ikke jeg hadde kunnet stole mere på min kjære hvis det viste seg at han hadde vært utro.

Utro kjærester er det verste. Jeg føler med deg. :cry:

[Gjest Xavia]

Vil bare si at det går ann å tilgi, og fortsette etter noe sånt. Det er jo da helt avhengig at samboeren/eksen din for alt i hele verden vil fortsette forholdet med DEG, og at dere jobber, jobber, jobber med dette.

Lykke til! :trøste:

[Lisemor]

:cry:

[Gjest gjest1]

:trøste: Føler med deg... Syns du er tøff som tør å bryte ut av forholdet!

[Doo Wop]

Hei, kjære deg...

Vil bare si at jeg føler med deg. Jeg sitter her med klump i halsen når jeg leser det du har skrevet.

Jeg opplevde noe lignende for nøyaktig to år siden. Da var mitt minste barn bare 5 mnd gammel. Jeg var helt fra meg, og skjønner godt hvordan du har det nå.

Min samboer flyttet ut, jeg forlangte at vi skulle gå til familie rådgivning, selv om han ikke ville. Han ville egentlig bare vekk fra alt, men jeg fikk han til slutt med. Rådgiveren mente det var best at vi skulle gå fra hverandre, så det hjalp ikke stort, men jeg nektet å gi opp pga barna. Dessuten elsket jeg han enda.

Jeg kjempet meg igjennom sommeren. Vi klarte å gennomføre noen korte ferie helger sammen,og det hele endte med at han fant ut han ville prøve videre pga barna.

Det har vært en lang vei å gå dit vi er kommet nå. Jeg sliter med selvtilliten min, og er blitt veldig skeptisk til menn generelt. Men jeg angrer ikke på at vi ble sammen igjen. På mange måter har vi det bedre nå enn før.

Jeg vil råde deg til å prøve å tilgi ham hvis han ønsker å bli tilgitt. Det er verdt å kjempe sammen for barna deres. Selv om det kanskje kan virke umulig nå Kan dere få det bra sammen igjen. Dessuten er dere nødt til å sammarbeide med barna uansett, og prøve å være venner.

Du har en vanskelig tid foran deg uansett hva du velger å gjøre og jeg ønsker deg lykke til! Husk at alt ordner seg til slutt.

[Gjest hovedinnlegger]

Tusen takk for alle svar.

Etter jeg hadde skrevet hovedinnlegget, satte jeg meg ned og tenkte litt, og kom frem til at jeg ville gi han en ny sjanse..... Så jeg sa til han at jeg var villig til å satse på forholdet mellom oss, dersom vi gikk til rådgivning og jobbet mye med oss selv og hverandre. Han måtte tenke på det sa han!!? Senere på dagen sier han at han ikke har tro på at det kommer til å gå bra mellom oss uansett...... Så han har tydeligvis bestemt seg for lenge siden..... Så nå greide han å skuffe meg enda mer! :-( Jeg var jo nesten helt sikker på at han kom til å bli GLAD for at jeg foreslo at vi kunne prøve på nytt...... Jeg skjønner ikke helt hva som skjer, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette...... Er så utrolig såret..... :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg er mannen som svarte lenger oppe.

Da tror jeg du må innse at dette er slutten. For det er ikke nok at bare du vil og er innstilt på å jobbe deg gjennom dette. Han må også ha en intens vilje. Skulle dere satse videre, ligger det en formidabel jobb foran dere. Og det lasset må dras sammen, ellers nytter det ikke.

Jeg vet. I snart ett år har vi jobbet oss gjennom sviket som har preget vår hverdag - dag ut og dag inn. Nedturene har vært mange og voldsomme.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg stilt han til veggs - det er egentlig enten eller. Han kan rett og slett ikke nøle.

[Siam]

:trøste:

Uffamei! Føler med deg nå! Det var utrolig trist å høre.

[Gjest MrsL]

Jeg synes det er en fantastisk holdning å ville prøve på nytt. All honnør til deg for det. Jeg vet ikke om jeg ville klart å tenke slik i en sånn situasjon.

Når han da allerede har bestemt seg for at dette ikke vil fungere så er det vel ikke så mye du kan gjøre for å endre det.

Jeg håper du finner ut av dette og får det bra etterhvert.

Jeg føler så totalt med deg og vil gi deg en

[Gjest Anonymous]

:-( Stakkars deg.

Sitter med klumpen i halsen ja.

Du bør nok gå fra han ja.

Hekkans de mannfoklka som ikke vet hva de har og tror at gresset er grønnere på den andre siden.

Tror du han ikke har taklet småbarna, for mye ansvar?

Ville gått fra han uansett om han ville prøvt igjen, fått avstand fra hverandre.

Kansje begynne på nytt senere.

Vet du hvem dette andre kvinnemenneske er?

Uansett, tenk på det at du er ikke alene.

Det er mange som står i samme situasjon som deg akkurat nå.

Du vil jo alltid ha litt av han uansett,, gjennom deres barn.

[*Shira*]

Uff, fikk vondt i hjerte av innlegget ditt :cry: . Så utrolig leit. Men du viser en utrolig toleranse og storhet ved å ville tilgi og prøve igjen. Det var sikkert ikke lett å bli såret på nytt når du endelig hadde bestemt deg for å tilgi.

Men som du skriver virker det som om han har foretatt valget forlengts. Og viser deg lite respekt ved å spille en slik dobbelt rolle. Der han blir med på fam. rådgivning og er utro sammtidig. Utrolig råttent gjort. Selv om det er vanskelig å bryte når dere har barn, må du nok bare bryte ut av forholdet.

Håper du har godt nettverk rundt deg som familie og venner. Bruk dem, dem vil sikkert støtte og hjelpe deg med praktiske ting og gi deg en skulder å gråte på. Ikke lek martyr, vi er bare mennesker forferdelig sårbare til tider, så be om hjelp om du trenger. Ønsker deg alt vel, håper du snart kommer over den værste kneiken.

Lykke til, dette blir starten på resten av ditt liv. Du er du, og du er unik. Nå er det du som har kontrollen

[Gjest Moonshadow]

:trøste:

[Mette]

Tråden er ryddet Remyline Moderator

[Gjest Xavia]

Takk for at den ble ryddet!!

[Gjest hovedinnlegger]

Takk for svar og omtanke igjen.

Er forsåvidt veldig lei meg og såret enda, men jeg har kommet frem til at han ikke er verdt flere tårer fra meg - han er jo egentlig en forbanna egoistisk drittsekk! :evil: Jeg vet hvem han har vært utro med, det er en av de han jobber sammen med. Han er daglig leder på et utested her vi bor, og hun er en av de ansatte. Noe av det verste for meg er at jeg kjenner/vet om de fleste som jobber der - og de kjenner/vet om meg, og mange av dem har visst at dette har foregått, og ingen har sagt eller hintet noe til meg..... MEN, det aller verste er at jeg var ute på dette utestedet helga før jeg fikk vite om utroskapet, og at "alle" de som jobbet der visste om dette, og i tillegg har jeg blitt servert av jenta som han har vært utro med..... Og hun visste godt hvem jeg var (jeg kjenner henne ikke), for hun sa at jeg fikk rabatt p.g.a. jeg var sammens med min daværende samboer...... Fy faen, for ei bitch!!!

Nei, jeg får vel bare se fremover, tenke på meg og barna, og drite i eksén og "dama hans". Jeg må jo selvfølgelig ha et eller annet slags forhold til han, siden vi har to små barn sammen, men likevel.... Jeg er ferdig med han!

[Gjest Phair]

Bra for deg, og selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå kommer du til og kose deg alene med ungene dine.

Vært utsatt for akkurat det samme.

[Gjest Coolaid]

Vel dine handlinger viser bare at du er godheten selv. Du var jo villig til å gi det en sjanse til. Og det selv om han hadde gjort det to ganger. Hadde det bare vært en gang så kunne han kanskje sluppet unna med at det var en feil. Men to ganger?

Han fortjener deg ikke, og du gjør det eneste riktige ved å starte for deg selv. Lykke til. Klem fra meg!