Hvor lenge dater man før The Talk?

[AnonymBruker]

Jeg er lettere forvirret...har datet en type nå i 4-5 mnd, vi lever nærmest litt som kjærester men allikevel ikke(?), har sex men gjør også mye annet sammen, har møtt noen kompiser osv.,og vi har sluttet å legge skjul på at vi går hjem sammen ovenfor venner..noe vi gjorde til å begynne med etter begges ønske.

Da vi begynte å date, så var ingen av oss klare for forhold, vi har vært single i ca 1 år nå begge to etter lange forhold. Jeg kjente på en del følelser for han etter vi hadde datet et par måneder, ble litt overrasket over meg selv for at jeg følte jeg trengte en avklaring mellom oss, jeg som ikke klar for noe forhold i utgangspunktet...ting dabbet litt av mellom oss en periode, men har tatt seg mye opp igjen siste tiden. Og jeg begynner igjen å kjenne på behovet for en form for avklaring. Men så er det to "problemer" her...1) jeg vet ikke hva JEG ønsker, om jeg er klar for et forhold med han om det er det han ønsker. 2) Jeg aner ikke om HAN er intr. i et forhold med meg, og har ingen anelse om hvordan jeg skal ta dette opp...

Vi er vel i grunn eklsusive, tror vi har blitt enige om at dating med andre ville avsluttet relasjonen vår..og jeg tror kanskje dette er noe av grunnen til at jeg ønsker en avklaring, jeg har ikke lyst å være ekslusiv med noen som kanskje ikke ngang vurderer meg som aktuell som kjæreste i fremtiden...eller som jeg er usikker på om jeg tror kan være The One for meg. Jeg er i slutten av 20-årene, så det er ingen fjortisgreie dette her. Sånn rent bortsett fra at problemstillingen jeg viser til like gjerne kunne vært presentert av en fjortis:p

Altså, hva jeg gjør jeg herfra? Hvordan tar jeg dette opp med han når jeg ikke er superoverbevist om at forhold er tingen selv? Hvor lenge er det normalt å "henge ut" med noen før ting tar en eller annen retning?

Jeg liker han, veldig godt...har lyst å være mer sammen med han. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal finne ut av tingene jeg lurer på...sånn bortsett fra å spørre rett ut, haha.

Anonym poster: 17791385e32273faef552585999cd003

[Kjetil..]

Spør han rett ut du, hva han tenker om dere å fremtiden.

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke er sammen nå blir dere aldri det.

Anonym poster: efc5a6eaf22e0b62b0f5f251a0a9306d

[MyName]

4-5mnd uten og bli sammen men er sammen i teorien, da er dere igrunn begge fornøyd med situasjonen over og ha en fast partner men uten forpliktelsene så derav egentlig ikke klar for et ekte forhold.

skriver mye igrunn om eksklusivitet og dating, er du sikker på dette siden du skriver igrunn? Isåfall ville jeg begynnt der og fått litt avklarning om de tingene, da vil du også få ganske god indikasjon på hvordan tingene ligger an

Det med og spørre rett ut og legge alle kortene på bordene kan slå begge veier, kan ødelegge en god ting da ting plutselig blir veldig ekte og man skal forholde seg til et forhold, selv om jeg personlig hadde foretrukket det på den måten før ting går for langt, har jeg også brent meg selv med og være for tidlig ute med og ville ha avklarning og hele forholdet gikk i vasken situasjonen var identisk med din desverre så bare nevner det for deg...noen bruker lengre tid en andre...

[AnonymBruker]

Det med om vi er eksklusive...altså jeg har ikke spurt rett ut, men vi er enige om at dersom en av oss begynner å date andre, så er det over og ut med oss. Så litt eksklusive kanskje?

Jeg kan spørre han rett ut om oss...men den sitter langt inne, føler meg ikke helt klar for det. Kan godt hende vi aldri vil bli sammen (til AB), men det er vel en litt enkel konklusjon å dra.?

Jeg vet at han liker meg, han er en kresen type som sjelden dater og de han har datet har han gått lei etter kort tid..dessuten investerer han tid på meg, ettermiddager, helger...så sånn sett har jeg jo gjort noe med han, haha. Jeg er heller ikke redd for å høre at han ikke er klar for å bli seriøs med meg, men jeg er redd for å søle bort masse tid på noe som aldri vil bli noe uansett, da vil jeg heller være 100% fri:)

Ps) glemte å nevne at jeg har barn, jeg tror det er dette som holder han mest tilbake, naturlig nok. I det siste har han også hilst på barnet mitt flere ganger, spist middag med oss osv. (Presentert som venn)

Anonym poster: 17791385e32273faef552585999cd003

[Gjest Tidssone]

Dette er du faktisk nødt å avklare med ham, ikke med oss her inne.

Du er i ferd med å involvere ham inn i ungen sitt liv og da er det virkelig greit å spørre hva han tenker om det hele.

Sliter du med å begrunne det, så er det vel god nok grunn, at han har fått treffe barnet?

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår meg ikke på dating skjønner jeg.

For meg ville avklaring av eksklusivitet skjedd når man har truffet hverandre et par ganger. Jeg gidder ikke å være en av mange i avtaleboken til noen og bli avvist fordi mannen skal til en annen en akkurat den kvelden.

Og når man begynner å invitere vedkommende hjem på middag og involvere et barn når man fortsatt dater, da har man overskredet en grense. For meg ville det vært uaktuelt at barna hans skulle forholde seg til meg som en husvenn før vi har avklart hvilken retning forholdet er på vei. Jeg vil ikke forholde meg til barna og jeg synes ikke barna skal forholde seg til pappas elskerinner heller. Forholde seg til barn kan man gjøre når man kan svare klart ja på spørsmålet fra barna om man er kjærester.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke gå for mye inn på detaljer her, men det er en naturlig forklaring på hvorfor jeg synes det har vært ok at han har truffet barnet ( de har hilst på hverandre flere ganger utenom de gangene han har vært hos meg (noen timer på dagtid, ikke overnatting), jeg har flere venner av begge kjønn som er innom på lunch el middag innimellom, jeg ser ikke helt problemet)

Om vi hadde vært kjærester på papiret, så hadde jeg allikevel holdt tilbake en stund med å i introdusere han som det for barnet, har ingen planer om å rushe den biten der før forholdet-om det blir et forhold- er rock solid.

Og ja klart jeg må ta dette opp med han, såpass skjønner jeg. Men jeg kan vel lufte tankene mine her før jeg tar denne samtalen, eller hva Tidssone?

Jeg spør egentlig ikke om dere synes det er ok at han har truffet barnet mitt, jeg føler meg helt trygg på at det har skjedd i en ryddig og grei kontekst. Jeg spør heller om hva dere tenker rundt datefasen, hvor lenge den normalt varer og når og ikke minst hvordan jeg ev kan ta opp statusen vår, her er jeg grønn og uerfaren... Og sårbar, må jeg innrømme.

Anonym poster: 17791385e32273faef552585999cd003

[MyName]

siden du skriver du vet han liker deg og det er gått 4-5mnd så tror jeg han burde være klar for den lille praten Endrer litt hva jeg sa forrige post siden du har barn og mener du burde spørre snart om hvordan ting ligger an, mest pga jeg ville avklart med en gang om han er klar for forhold der barn er innvolvert så jeg hadde visst det ikke var årsaken til at dere ikke har blitt sammen enna og du ikke sløser tid og minste blir knyttet til nye "vennen"..

[Hapa]

Det med om vi er eksklusive...altså jeg har ikke spurt rett ut, men vi er enige om at dersom en av oss begynner å date andre, så er det over og ut med oss. Så litt eksklusive kanskje?

Anonym poster: 17791385e32273faef552585999cd003

Denne enigheten dere i mellom får meg til å tro at det kun er et "pulevenn" forhold. Høres ikke veldig seriøst ut når du skriver: "dersom en av oss begynner å date andre"... Kan godt hende jeg tar feil, men det var det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt...

[AnonymBruker]

Hvorfor dater man hvis man ikke er interessert i et forhold? Er det vanlig?

Anonym poster: 2578e415d467a69a4c1c838a9af9ef52

[AnonymBruker]

Og hvorfor er denne praten så viktig hvis du ikke vet om du er interessert i et forhold med ham selv engang? Det minste du får gjøre er å avklare hva du selv vil før du initierer Den store samtalen, synes jeg.

Anonym poster: 2578e415d467a69a4c1c838a9af9ef52