Vet ikke hva jeg skal gjøre...:(

[AnonymBruker]

Hei, jeg savner x'n min noe voldsomt! Det var aldersforskjell og hun gjor ting som man ikke gjør i forhold. Hun var aldri utro eller noe, men.. var bare ting hun gjor som gjor at vi kranglet mye. Hun nektet for alt, bestandig. selv om jeg hadde rett. Det har blitt slutt flere ganger. Men nå er det virkelig slutt. og jeg sitter enda som et spm.tegn. og skjønner egentlig ikke hvorfor. Hun skulle jo skjerpe seg, og vi skulle prøve på nytt. Men, så fikk vi en liten krangel før påska. ene øyeblikket savnet hun meg, andre ville hun ikke ha noe med meg og gjøre. vi har ikke snakket noe på 1mnde. Jeg har aldri møtt noen som jeg har hatt så mye problemer med, jeg vet jo inst inne at vi ikke var bra for hverandre. Men jeg klarer ikke å komme over henne. Jeg tenker på henne hele tiden og savner henne voldsomt. Jeg vet at å ta kontakt og slikt vil bare gjøre det vondt verre, fordi enten er hun sint og sur eller så er hun overfladisk eller så kan hun svare på en hyggelig måte. Man vet liksom aldri med henne, og humørsvingningene kan man egentlig aldri vite hvordan hun er. Og jeg vet at det ikke er noe å hente. Men jeg klarer ikke mer!

jeg savner henne så utrulig mye! jeg har det skikkelig ille! jeg har begynt med selvskading og alt. Jeg har veldig liten vennekrets og jeg drikker aldri eller drar på fest. for det er ikke meg. så jeg møter jo ikke nye folk så ofte. Jeg ganske sjenert. og liker meg egentlig ikke i store folkemengder. Jeg vet jeg ser bra ut, og jeg vet at mange jenter synes det samme. Men siden jeg er sjenert blant folk, så er jeg ikke meg selv. Jeg skulle ønske jeg var meg selv med alle, for den personen jeg er blant de får jeg kjenner, så er jeg virkelig morsom og prater lett. så jeg skjønner ikke hvorfor jeg må bli så innestengt og virkelig ikke har noe å si blant fremmede mennesker. jeg blir helt blank innvendig og har ikke noe på hjertet. small talk er jeg ikke noe fan av. fordi jeg er så lei av det der "hvordan har du det" pratet. jeg skulle bare ønske at alle visste hvordan jeg egentlig er. (jeg skriver dette i tillegg så dere skjønner hvor alene jeg egentlig er og at å dra å gjøre noe ikke er så lett for meg.

Om jeg skulle dra en plass en helg, så hadde jeg ikke hadd noen å dra med. Jeg har en kompis, men har er så rar og underlig i sin væremåte. Dette høres kanskje feil ut av meg å si siden dere har fått innblikk hvordan jeg er. jeg er og slik at jeg kan gå til fremmede og bare tulle/prank'e. så jeg er en merkelig skrue han kompisen min er jo snål, litt nerd. drar jeg ut og slikt med han vil jeg jo se på damer osv. mens han kan bare sitte å trykke på mobiln og være helt merkelig. så han er ikke noe fun å ha med seg.

men tilbake til x'n min! jeg savner henne! og vet ikke hva jeg skal gjøre. jeg finner ut at hun skal ditt og datt og drikke osv. og det hater jeg! så det er mange ganger jeg vurderer å ende livet mitt.

Jeg vil jo bare prate med henne! men det er heller ikke lurt. aff, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare meg! hadde vi møttes og skulle prate, så hadde hun nok sikkert latet som ingenting. Det hadde sikkert jeg og, men jeg hadde tenkt så mye og lurt på så mye at det hadde blitt dårlig stemning. hvorfor klarer jeg ikke å slutte å tenke så på henne ;(

Anonym poster: dd48688c97a2abaf3837132f194c1f4b

[AnonymBruker]

For det første høres det ut som om du savner henne fordi du er ensom generelt. Dette handler vel mest om din ensomhet og ikke om henne?

Ellers sier du at hun gjorde ting man ikke gjør i forhold, og lenger nede at hun drar ut og drikker. Selv om du er lite sosial kan du ikke hindre kjæresten din å være det.

Hvis du virkelig vil ha henne tilbake må du nesten snakke med henne, men tror nok du må endre deg og la henne gjøre ting hun vil. Ellers må du jo ta et valg, forbli ensom eller jobbe med din sjenanse og usikkerhet overfor andre.

Anonym poster: 972b3134806bec26de0c3fcafbc66656

[AnonymBruker]

Mulig du har rett. Men trur ikke det. jeg har jo opplevd dette flere ganger før. Jeg blir veldig knyttet til personen jeg er sammen med. jeg vet jo dette går over. men er jo denne perioden som virkelig er dritt.

så når denne perioden er over, så har jeg jo det fint. Så at det er henne jeg savner, er det nok. Det er jo klart at man savner å ha noen her osv.

Nei jeg vet jeg ikke kan hindre henne. men når hun gjor de tingene, så ble man jo bare mer sjalu og ikke stolte på henne. hun innrømte jo dette en gang. men så var det jo på'an igjen. Så hun kommer nok aldri til å bli bedre. Jeg sier jo ikke at jeg er perfekt heller.

Jeg vil jo være aktiv og sosial, men jeg får det ikke til. alle som drikker roper i grupper og synger og er heelt med. slik er jeg ikke. jeg tåler ikke alkohol, ikke i den forstand at jeg blir slosskjempe. men at jeg får super vondt i magen, nesten så jeg besvimer av det. så det er bare ubehagelig å drikke. men skulle gjerne ønske jeg var en slik person som gjor alt og var med på alt. men klarer ikke se hvordan jeg skal få det til :s

Anonym poster: dd48688c97a2abaf3837132f194c1f4b

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Å være sosial trenger ikke å innebære alkohol, selv om det ofte er slik i ung alder. Hva med å søke et miljø hvor det ikke drikkes så mye.DNT for eksempel, eller andre organisasjoner.

Anonym poster: 972b3134806bec26de0c3fcafbc66656