Forelsket - hva er rett tempo her?

[AnonymBruker]

Sakens fakta: Jeg har møtt en nydelig fantastisk fyr, og etterhvert som blir bedre og bedre kjent er det helt tydeligvis at vi har veldig mye til felles av de tingene jeg anser som grunnleggende for et bra forhold. I tillegg er vel kjemien det som kan kalles spot on. Alderen vår, som egentlig er uvesentlig, tilsier at vi begge er der at vi tenker "den neste er forhåpentligvis den rette". Dette har vi også pratet om, i tillegg til masse andre "alvorlige" temaer som tenker rundt barn, hjem, karriere etc.

Det er et par år siden jeg virkelig var forelsket, og har datet menn i mellomtiden som ikke har gitt meg de samme sommerfuglene i magen. Men han her gjør definitivt det. Nå har vi kjent hverandre i en del uker, og jeg er godt på vei til å bli skrekkelig forelsket i han. Uten at jeg er noen spåkone og tankeleser tror jeg at følelsene kan være gjensidige. Dette er definitivt ikke noe one man show, og kommunikasjonen er høyst toveis.

Det vi ikke har pratet om er "oss". Vi har ikke pratet om at vi nå dater hverandre, sånn at vi er ikke noe definert noe. Ikke at jeg har et stort behov for å være "in a relationship", bli omtalt som dama eller bli invitert hjem til foreldrene helt enda. Jeg kunne bare tenkt meg en liten avklaring om at vi ikke treffer andre fordi vi har lyst til å se hva vi kan bli sammen. Kluet er bare det at jeg vet ikke om jeg har lyst til å stille det spørsmålet? Fordi jeg har egentlig en sterk følelse om at han ikke er fyren til å spille kortene på den måten. Følelsen om det er basert på det han sier om hans egne tanker rundt et forhold og de grunnleggende verdiene som skal til for at det skal fungere.

Så. What to do? Bare ta ukene som de kommer og ikke stresse? Noe som sikkert er det mest fornuftige. Eller spørre?

Anonym poster: c8a4b801e69a3eb7f3007ac6147a31c1