Fosterhjems "svikt" etter "voksen" alder og tillegg er biologisk familie, noen meninger?

[AnonymBruker]

Jeg har bodd hos slektning i nær relasjon i fosterhjem, og siden jeg flyttet ut og de fikk egne barn har jeg blitt veldig oversett og tilside satt, er det riktig at man skal la være å be på julaften , høytider og bare komme på besøk når enn blir bedt når man har vært fosterforeldre og barnet har fltytet ut og blitt voksen?

Tenker siden jeg ikke har mine foreldre, aldri fått råd eller hjelp i noen sammenheng etter fylte 18 år, og alltid klart meg selv,alltid jeg som må be om jeg skal se de, og om de ber meg om tjeneste stiller jeg alltid opp. Om jeg ber om noe så nei...

Jeg er nå gravid og skal starte min egen familie, er i midten av tjue-årene, selv om jeg nå er gravid sier de alltid neitil å hjelpe, MEN jeg må hjelpe de om det er noe, 17.mai må vi holde huset åpent, de orket ikke besøk.

Når jeg spør om ting får jeg bare meldinger tilbake: hvordan det??

Og siden noen dager etterpå får jeg sms som er overhyggelig om hvordan jeg har det, og store bokstaver og overveldede falskhet etter min mening, hvorfor oppfører denne personen seg sånn?

Jeg føler meg holdt nede og vet ikke hvordan jeg skal takle dette..

Personen har også mange andre i familien hun er sammen med til standighet, og om jeg kommer må de og komme, kan ikke be meg alene iogmed at jeg faktisk har bodd der..

Er såret, føler meg alene, spesielt nå som vi skal ha vårt eget barn. Vil gjerne ha en familie som er der for meg om det er noe, og som jeg kan besøke når jeg vil, bytte på å lage middag osv.

Skal fosterforeldre bli vanlige personer etter voksen alder?

Anonym poster: 9aba808324623560285b404d4e70e22f

[AnonymBruker]

Tilfører at jeg ikke har foreldre, eller andre nære slektninger.

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[AnonymBruker]

Jeg synes de høres ut som noen rasshøl, men ifølge loven har du ikke rett på noe som helst fra dem dessverre.

Anonym poster: 8c9769b0384492d02327b28133fe1125

[AnonymBruker]

De er jo hyggelige, men de spør aldri om jeg vil komme, eller oss, så ser jeg på fb at de f.eks har besøk av andre søsken på andre siden.. Ikke at jeg har noe med det, men føler meg jo veldig etterlatt. Jeg spurte om vi skulle feire 17.mai sammen,så sier de jaom dere ber så kommer vi, ja, jeg kang odt be , men skal det være en selvfølge,jeg er gravid, og vi er to personer, de er to voksne og en familie med barn, dessutebn er det veldig kort tid siden jeg ba de på mat.. Et annet eks er at jg spør om hjelp til å bære tunge ting nå mens jeg er gravid, får svar tilbake at nei de har nok med sitt eget og kan desverre ikke hjelpe, og om jeg er skadet siden jeg ikke kan bære, jeg skylder ikke på min graviditet, men tunge møbler det må vi ha hjelp til å bære nå.. Jeg spør de svært skjeldent, sist jeg sprute om hjelp var til å kjøre oss til nytårsfeiring i 2010, fikk beskjed om at de kunen kjøre oss tidlig på kvelden, men da måtte de ha bensinpenger (15 minutter tur - 15 minutter retur).

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[AnonymBruker]

Høres ut som at de bruker deg, dessverre :-(.

Tror ikke det er noen fasit på hvordan fosterforeldre skal bli. Tror dette handler mer om de enn om deg.

Mennesker som tenker på andre (og ikke bare seg selv) stiller opp for andre selv om det er snakk om bare vennskap.

Har du prøvd å prate med de om det? Har du fortalt de hvordan du føler deg?

Anonym poster: 6b9ddee292e0f2d3f1789190c2517c6b

[AnonymBruker]

Er bare godt å få luftet tankene her heltutenfor relasjoner og folk man kjenner...

Jeg sendte en lang mail om hvordan jeg følte meg, jeg skrev at jeg følte meg utelatt, at jeg gjerne ville ha en familie so jeg viste var der for meg, for vi er familie, selv om jeg for flere år siden flyttet ut.

At jeg gjerne vil vite vi kan komme til de å feire julaften sammen med familien annenhvert osv ,osv. (selv om etterhert må jo vi også be..., men ikke akkuratt til nå når vi har eid hus i et halvt år, og jeg er gravid og skal ha barn til høsten), hadde vært greit om folk forsto litt og at ting var en selvfølge slik det er i andre familier...

Jeg husker engang jeg hadde fått jobb etter at jeg sluttet på studiene mine som ikke var noe for meg, ordnet alt selv for meg selv, og aldri fått på NAV, Spurte om de kunne hjelpe meg med husleien en mnd, om jeg kunne låne penger fordi lønningsdatoen var etter innbetaling av husleien, nei, det kunne de ikke hjelpe med, jeg måtte be om forskudd på lømm første mnd i ny jobb, ente med at jeg måtte spør en gammel eks jeg hadde da om hjelp, da jeg ikke hadde den samboeren jeg har nå... Er mange lignende situasjoner.

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si noe muntlig til de, da ender det med at hun bare smiler og sier men javel, da får du bare føle deg sånn, javel, da får du bare føle jeg er urettferdig. Sletter oss begge på fb, både jeg og min samboer, tåpelig...

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[AnonymBruker]

Spm. mitt er hva hadde du/dere gjort i denne situasjonen?

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[Red-Ruby]

Jeg kan ikke si noe muntlig til de, da ender det med at hun bare smiler og sier men javel, da får du bare føle deg sånn, javel, da får du bare føle jeg er urettferdig. Sletter oss begge på fb, både jeg og min samboer, tåpelig...

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

Har de slettet dere eller truer de?

Enten eller: jeg blir så sur nå at jeg kjenner det koker i meg! Dette er så feil! Det høres ut som om de er noen kalde mennesker.

Og kjære deg, sånn er det ofte. Det er ikke bare snille, gode, smarte mennesker som stifter familie og tar ansvar for andres barn. Det høres litt ut som om de utnytter deg,sorry! Eller så vet de rett og slett ikke hvordan de skal oppføre seg.

Det kan godt hende at omsorgs - evnen deres har sviket,men det kan også være fornuften, så man vet aldri!

Men prøv å se fremover, snart har du din egen lille familie som elsker deg og gir deg den oppmerksomheten og kjærligheten du fortjener!

[AnonymBruker]

Takk, for gode ord, jeg vet liksom ikke hva galt jeg har gjort for å ha det sånn, jeg r den som er yngst, selv om jeg nå er voksen, men vært den som må si at dette er galt, de reagerer med sånn jeg skriver over, og ja, de slettet meg, men de la meg til igjen (hun, han har ikke fb).

Ikke at Fb er livet og har noe å si, men er moralen og handlingene..

Jeg fikk f.eks svar tilbake på om de kunen hjelpe oss å fløfte tunge møbler fra pplassen og inn i huset om jeg var skadet siden jeg ikke kunne bære, hun virker helt psyko, etterpå får jeg en kosete melding om alt er bra og om formen er bra og HA EN FIN FIN DAG ! JIPPI.

Jeg får bare se hvordan det går, jeg vet iallefall hvordan jeg vil ting skal være i mitt liv og med min familie, tenker veldig på dette emkd fadder nå, hvem skal jeg velge, hun føler vel at jeg må velge henne siden hun er min eneste søster, jeg vil velge en lenger ute i familien, men redd de ialelfall ikke stiller opp om jeg ikke velger henne

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[Gjest Gjest]

Hva om du vurderer å kutte dem ut?

[AnonymBruker]

Men jeg føler meg jo alene, kan jo kutte de ut, men da blir det jo ingen familie utennom et par kusiner og fettere jeg har, er ikke alltid blod er tykkere enn vann, det vet jeg, og kan konsentere meg om venner, er bare at denne tanken på at familie SKAL være til stede klarer jeg ikke legge fra meg...

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[Red-Ruby]

Takk, for gode ord, jeg vet liksom ikke hva galt jeg har gjort for å ha det sånn, jeg r den som er yngst, selv om jeg nå er voksen, men vært den som må si at dette er galt, de reagerer med sånn jeg skriver over, og ja, de slettet meg, men de la meg til igjen (hun, han har ikke fb).

Ikke at Fb er livet og har noe å si, men er moralen og handlingene..

Jeg fikk f.eks svar tilbake på om de kunen hjelpe oss å fløfte tunge møbler fra pplassen og inn i huset om jeg var skadet siden jeg ikke kunne bære, hun virker helt psyko, etterpå får jeg en kosete melding om alt er bra og om formen er bra og HA EN FIN FIN DAG ! JIPPI.

Jeg får bare se hvordan det går, jeg vet iallefall hvordan jeg vil ting skal være i mitt liv og med min familie, tenker veldig på dette emkd fadder nå, hvem skal jeg velge, hun føler vel at jeg må velge henne siden hun er min eneste søster, jeg vil velge en lenger ute i familien, men redd de ialelfall ikke stiller opp om jeg ikke velger henne

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

Har du venner du kan velge da? Venner er den familien vi velger selv,som de sier så klisje i en norsk film,hehe

Dette er rett og slett ikke greit,med mindre du lyver på KG og egentlig har brent ned huset deres. Ser nesten på det som den eneste logiske forklaringen. Jeg skjønner veldig godt det med facebook.

Syns det er tullete å si at facebook ikke har NOE å si, når det faktisk er VI som tar handlingene på facebook når vi sletter noen. Man sletter ikke familien fordi de prøver å ta opp at de har blitt urettferdig behandlet! Krangler dere mye?

Men jeg føler meg jo alene, kan jo kutte de ut, men da blir det jo ingen familie utennom et par kusiner og fettere jeg har, er ikke alltid blod er tykkere enn vann, det vet jeg, og kan konsentere meg om venner, er bare at denne tanken på at familie SKAL være til stede klarer jeg ikke legge fra meg...

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

Det er ikke en dum egenskap, det viser rett og slett at du er en empatisk person og at du kommer til å ta godt vare på din egen familie. Synd at du ikke får det samme tilbake..

Endret 10. mai 2013 av Butterscotch

[AnonymBruker]

Vi krangler ikke, er bare disse her hendelsene jeg beskriver over, har aldri krangløet med de, da baer ser hun teit på meg, og kranglene består av at jeg sier hva jeg mener og får den reaksjonen.. Kan ikke kalde det noen krangel? Tør ikke tenke på hvordan det hadde blitt etter en krangel..

Er vanskelig å forklare, høres jo bare ut som bagateller, men for meg er det ikke det, føler meg utenfor. Lurer på hvorfor det er sånn, kan jo hende hunhar problemmer med den rollen , først storesøster (mange år eldre enn meg), så fostermor, så søster igjen, mens jeg vil hun skal være en storesøster som ber meg til høytider og som tar en litt mer større rolle i mitt liv enn andre søsken, forventer jeg for mye? Jeg er jo ikke avhengig av de, men handler jo om at jeg vil vite at og min familie har trygge personer om det er noe, at jeg har et hjem vi kan besøke.. Uten usikkerhet.

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[AnonymBruker]

Alle gode råd mottas, når man har vørt oppi det lenge så merkes det ikke så mye..

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[AnonymBruker]

Spm. mitt er hva hadde du/dere gjort i denne situasjonen?

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

Jeg ville ha gått noen runder med de. Sagt det rett ut! Smelt neven i bordet! Ikke stilt opp tilbake. Alt som kreves for å få de til å respektere en.

Og hvis det ikke hadde fungert, så hadde jeg gitt faen i de og heller skapt mitt eget liv og min egen familie uten de.

Jeg har gått lignende runder med nære og kjære selv. Jeg har vært på kanten til å få folk til å grine på den måten. Men når man ikke blir respektert, så må det harde midler til av og til selv om jeg ikke liker det.

Anonym poster: 6b9ddee292e0f2d3f1789190c2517c6b

[AnonymBruker]

Ja, tror min måte å si ifra på bør være å ikke ta kontakt, si det ikke passer når de spør om hjelp, men da kan jeg jo ikke regne med barnepass selv når den tid kommer og får heller ikke sett mine tantebarn, det det står på...

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

[Gjest gjest]

Ut fra slik jeg forstår det som blir skrevet, opplever ikke jeg at du (TS) ikke blir respektert. For meg fremstår heller situasjonen som at din søster har et annet ønske og en annen forventning til deres forhold, enn du har. Dette kan nok oppleves trist og leit for deg, men du kan dessverre ikke tvinge noen til å inkludere deg og din familie, noe mer enn de ønsker selv.

Alt du kan gjøre er å fortelle dem på en ordentlig måte at dette sårer deg, at du savner dem og ønsker at dere har et mye tettere forhold enn hva som er dagens status. Deretter kanskje spørre din søster om hvordan hun ønsker at deres forhold skal være.

Dersom hun ønsker å beholde status quo, så må nok du avgjøre om det er godt nok for deg, eller om du da ikke ønsker et forhold til henne og hennes familie.

Uansett så ser jeg at dette må være sårt og vanskelig.

[Missy1]

Sånn er min familie mot meg og, de er biologiske og.

Jeg stiller alltid opp, men om jeg skulle trenge noe så blir jeg avvist.

Vet ikke hva jeg skal si TS, det er utrolig vondt og spesielt når man skal få barn. Har selv en sønn på 2,5år som ikke kjenner besteforeldrene sine fordi de ikke bryr seg noe om oss.

Klemmer

[Gjest Gjest]

Er vanskelig å forklare, høres jo bare ut som bagateller, men for meg er det ikke det, føler meg utenfor. Lurer på hvorfor det er sånn, kan jo hende hunhar problemmer med den rollen , først storesøster (mange år eldre enn meg), så fostermor, så søster igjen, mens jeg vil hun skal være en storesøster som ber meg til høytider og som tar en litt mer større rolle i mitt liv enn andre søsken, forventer jeg for mye? Jeg er jo ikke avhengig av de, men handler jo om at jeg vil vite at og min familie har trygge personer om det er noe, at jeg har et hjem vi kan besøke.. Uten usikkerhet.

Anonym poster: cc975a488e9ab79aaff34f92fcc280d7

Slik jeg forstår deg, er det din søster som har vært fostermor. Jeg forstår godt at du ønsker å fortsatt ha en som har en "foreldrerolle" og litt ekstra omsorg for deg, selv om du nå er voksen. Det har jo de fleste andre, som har sine biologiske foreldre.

Men nå som du er voksen, er de forpliktelsene hun tok på seg, over. For noen er det naturlig å fungere som vanlige foreldre med voksne barn, men jeg forstår godt at det ikke gjelder for din søster. Hun var jo ikke en vanlig fostermor som har ønsket å ta til seg barn og gi dem en oppvekst, hun har vært en snill søster som har tatt på seg et foreldreansvar da du trengte et nytt hjem, for at du ikke skulle bli satt vekk til noen utenom familien. Det har sikkert ikke vært lett for henne alltid å ta det ansvaret, og nå som du er voksen er det nok godt for henne å kunne være ansvarlig bare for seg selv og sine barn igjen. Fordi hun har hatt mye på seg, er hun kanskje litt i overkant avvisende, litt mindre nær enn man gjerne ønsker hos søsken, spesielt når man ikke har så mye familie ellers. Dette vil kanskje gå seg til etterhvert, hvis dere greier å skape en ny balanse mellom dere hvor dere er jevnbyrdige og kan støtte hverandre. Slik det er nå er det kanskje vanskelig fordi du forventer mest at hun skal være der for deg, og hun markerer at du har ansvar for deg selv nå.

Nå som du er voksen og danner din egen familie, er det mest naturlig at du baserer deg på deg selv og din partner, og at dere er selvstendige. Når dere viser at dere håndterer hverdagen selv, vil det kunne være lettere for din søster å involvere seg uten at hun blir redd for å bli oppslukt og stilt større forventninger til enn hun er komfortabel med.

Det nye forholdet deres har ikke funnet en god balanse enda. Ikke gi opp, men la deg heller ikke utnytte.