Frykten av å komme ut av skapet.

[AnonymBruker]

Etter at jeg har lenge gått å undret om mitt legning har jeg endelig kommet meg frem til at jeg er uten tvil, homofil. Tanken skremmer meg vanvittig også, spesielt da jeg har ingen anelse hvordan jeg skal stå frem som ett.

Familien min, spesielt besteforeldre er kristen. Noe som såklart gjør at frykten for å stå frem til mine nærmeste er kvelende. Er redd til å bli sett som en stort skam til våres familie.

Jeg vet at jeg kommer til å skuffe mange, hvis ikke alle jeg er glade i. Det er også mye som er forventet av meg, noe som forverrer situasjonen min noe jævlig.

Som jeg ser meg selv, er jeg ikke spesielt "synlig" til å være skjeiv. Har oppførdt meg veldig "ordentlig", og hatt en del jente kjærester. Noe som jeg egentlig angrer veldig på. Det var aldri rett av meg å bruke de som mitt "skjold".

Føler meg egentlig bare veldig ensom til tider, uansett hvor mye jeg er sammen med familie/venner. I det siste 1-2 åran har det vært det verste. Nu som alle andre har begynt å virkelig sette seg selv til voksenlivet, men når det kommer til meg setter alle bare en stort spørsmåltegn til meg. Noe som jeg egentlig forstår veldig godt på. Usikkerheten og frykten har forandret meg dramtisk som en person. Er umotivert til å bli med på sprell og fjas, finne meg en forhold og sånt. Er vel ikke lenge til de andre setter brikkene sammen, og begynner å forstå sammenhengen. Det var lettere når jeg var litt yngre, da tenkte jeg ikke så spesielt mye om det. Men når man blir eldre blir det mye vanskeligere og skjule.

Poenget med denne innleggen var vel bare for å få ut ting jeg har holdt så lenge og som har spist meg opp, og til håp om å få svar av andre som kanskje har vært/er i lignende situasjon. Om du eventuelt har råd og gi meg, setter jeg stort pris på det.

Takk for meg.

Anonym poster: b053d8fb22f0f8146c6577f4482e7a43

Anonym poster: b053d8fb22f0f8146c6577f4482e7a43

[Skjoldmøy]

Velkommen ut! Jeg heier på deg!

[Lilac]

Synd at folk fortsatt er redd for å komme ut som homofil og i det heletatt trenger å "KOMME UT" som homofil. Istedenfor å bare være det fra starten.

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet dette selv TS.

Jeg er nøyaktig der i livet selv. Holder på å bli kvalt av vonde tanker, hvite løgner, usikkerheten man får ovenfor seg selv som gjennom halve livet har bygget seg opp osv. Har lyst å stå på toppen av et fjell å skrike i smerte.

Jeg har ingen råd, jeg er selv helt rådvill. Ville bare du skal vite det er flere der ute

Anonym poster: 00568c4078b94a7f3fccbf025be1ccb5

[kaarina]

Lykke til!! Hva med å fortelle det til noen gode venner først for å se reaksjonen deres. For alt du vet kan det hende de har skjønt det allerede - og det kan jo gjøre det lettere for deg å fortelle det til foreldrene dine. Eventuelt du har noen å diskutere det med, som kan hjelpe deg til hva du kan si og sånn

[super-s]

Meld deg inn på Gaysir og i Skeiv Ungdom så kanskje du finner noen som har vært i samme situasjon selv!

Heier på deg! Husk at hvis de ikke godtar deg for den du er, fortjener de deg ikke heller. Og kanskje kan det hende at de faktisk godtar det! Hvem vet?

[Avalon]

Meld deg inn på Gaysir og i Skeiv Ungdom så kanskje du finner noen som har vært i samme situasjon selv!

Heier på deg! Husk at hvis de ikke godtar deg for den du er, fortjener de deg ikke heller. Og kanskje kan det hende at de faktisk godtar det! Hvem vet?

Skeiv Ungdom hvis du er under 30 år. LLH hvis du er over 30.

Du vil finne mange der som har vært i, og er i samme situasjon. De har nok også mange gode råd å komme med.

Så har du også disse som du kan snakke med, http://www.ungdomstelefonen.no

http://www.skeivungdom.no

http://www.llh.no

Både Skeiv ungdom og LLH har lokale lag, så bare finn ditt fylke inne på sidene deres.

Endret 10. mai 2013 av Avalon

[glidemiddel]

Det jeg syns er utrolig er at jenter velger å bli sammens med gutter som ikke er seksuelt tiltrukket av dem, men det sier vel noe om deres måte å selektere mr. Right på.

Men du får trøste deg med at hele sjekkesituasjonen i homsemiljøet er mye trivligere. Har en kamerat som er bifil, men han går etter gutter da han syns det er håpløst å styre med jenter og opplegget der.

[AnonymBruker]

Bestevenninna mi kom ut av skapet. Har en unge etter et langvarig forhold med en mann. Nå er hun forlovet med ei jente og de skal gifte seg og jeg skal være forlover

Jeg kunne ikke se det på henne, men ble overraskende nok ikke så overrasket likevel da hun fortalte meg det:)

Synes det er bra du har funnet ut av din legning. Og håper du greier å "komme ut av skapet" og at ingen har fordommer mot det:) Kanskje det går mye bedre enn du trur? Lykke til iallfall

Anonym poster: f260afb440f030ccddce6583e2563902

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk alle sammen, det varmer.

Det var virkelig koselig å lese gjennom tråden igjen, spesielt da det var mye positive og motiverende svar fra dokker.

Jeg har vært medlem på Gaysir før, men fikk egentlig ikke noe spesielt god kontakt med noen der. Nesten alle var bare opptatt av å skjekke opp andre. Så da fikk jeg ikke akkurat åpnet meg opp til noen der, men det kan jo også være pga jeg sliter veldig med det å stole på folk (frykter av å bli gjennkjent/avslørt/backstabba).

Forventer heller ikke en fasit eller lignende, siden det er jo umulig og kunne vite hvordan andre vil takle det.

Anonym poster: b053d8fb22f0f8146c6577f4482e7a43

[Avalon]

TS her.

Tusen takk alle sammen, det varmer.

Det var virkelig koselig å lese gjennom tråden igjen, spesielt da det var mye positive og motiverende svar fra dokker.

Jeg har vært medlem på Gaysir før, men fikk egentlig ikke noe spesielt god kontakt med noen der. Nesten alle var bare opptatt av å skjekke opp andre. Så da fikk jeg ikke akkurat åpnet meg opp til noen der, men det kan jo også være pga jeg sliter veldig med det å stole på folk (frykter av å bli gjennkjent/avslørt/backstabba).

Forventer heller ikke en fasit eller lignende, siden det er jo umulig og kunne vite hvordan andre vil takle det.

Anonym poster: b053d8fb22f0f8146c6577f4482e7a43

Ja, gaysir har tapt seg litt gjennom årene.

Men, kontakt skeiv ungdom eller LLH. Der vil du finne folk som ikke bare er ute etter å få deg til sengs

Jeg har kjennskap til flere som jobber i forskjellige lokallag, og de er ikke skumle!

[Gjest Feud]

Jeg kom aldri ut, jeg, ettersom jeg ikke ser poenget. Folk konkluderte vel selv etterhvert som de skjønte at kjønn ikke er så veldig viktig for meg, om de da trakk konklusjoner overhodet. Det faller seg ikke naturlig for meg å skulle opplyse om min legning; delvis fordi jeg ikke er den typen person, delvis fordi jeg ikke forstår riktig hvorfor legning skal bety noe i utgangspunktet. Om jeg forelsker meg i noen gjør jeg det da uavhengig av hva jeg har stemplet meg selv som.

Jeg skjønner dog at noen ikke vil kunne slå seg til ro med en slik tankegang. Om ikke du vil komme ut med et "Hei alle sammen, jeg er homofil!" kan du jo hinte litt i det små, eventuelt fortelle det til en person du virkelig stoler på og ta det derfra?

Lykke til uansett

[Skjoldmøy]

Da jeg var på din alder levde jeg heterofilt og trodde det var sånn det skulle være. Først etter et langt samliv med påfølgende brudd skjønte jeg det som du er så heldig å forstå tidlig i livet.

En dag skjønte jeg hvorfor alle mannfolka var kompismateriale og ikke noe mer. Du kan gjerne kalle meg treg.

Jeg er altså på ei ut. Ikke ut av skapet, for jeg har aldri vært i noe skap. Jeg er på vei ut i livet, og det livet skal jeg leve 100%. Jeg skal være meg selv, og min seksuelle legning er faktisk en svært viktig del av det: Hei, jeg heter Skjoldmøy, og jeg er homofil!

Jeg synes jeg skylder meg selv og mine nærmeste å være ryddig. Snakke skikkelig med dem og fortelle hvem jeg er.

Hvorfor har jeg "plutselig" blitt lesbisk? -Jeg har ikke plutselig blitt lesbisk, jeg er bare usiiiigelig treg i oppfattelsen.

Hvorfor var du gift med en mann da? - Det var rett for meg, den gangen.

Det jeg trengte mest når jeg endelig forsto meg sjøl, det var normalitet. Jeg trengte et homofilt nettverk, rett og slett, så jeg snakket med de homofile vennene mine, med venner som har homofile barn eller søsken, og vet du hva de sa alle sammen? -Fortell meg noe jeg ikke vet fra før!

Samme når jeg begynte å orientere familien. Det er ikke alle som vet ennå, men de som vet har tatt veldig godt imot nyheten. Noen sier "fortell meg en nyhet", andre sier "kult", og noen sier "oi". Men alle har gitt meg en klem.

Jeg er den samme som jeg alltid har vært, og det er du også.

Det hjertet er fullt av renner munnen over med, og jeg skravler i vei.

Om jeg skal gi deg råd så må det være å skaffe deg et homofilt nettverk på en eller annen måte, slik at du har i hvert fall ett sted der det er du som er vanlig og de andre som er annerledes.

-Og si det til noen du stoler på. snakk gjerne med venner først, kanskje søsken før foreldre før besteforeldre. -Så har du en stor heiagjeng før du kommer så langt som til de det er skumlest å snakke med om legningen din.

... Og begynner de å tulle med hvorfor du valgte å bli homo, så send spørsmålet tilbake: Når/hvorfor valgte de å bli heterofile?

Om jeg hadde vært på din alder nå, så tror jeg ikke jeg hadde gjort noe nummer av det i det hele tatt. Jeg er meg og hvordan jeg er skrudd sammen er den naturligste ting i verden. Imidlertid har jeg "skifta fil" i voksen alder, og det kan være vanskelig for folk å forstå. Derfor må jeg snakke med noen av menneskene rundt meg.

Endret 10. mai 2013 av Skjoldmøy

[Avalon]

Veldig fint innlegg av Skjoldmøy her!

Og veldig riktig det hun sier om å få deg et nettverk. Og som sagt, der kan skeiv ungdom eller LLH hjelpe.

Du er ikke nødt til å dukke opp når de har samlinger, du kan avtale å treffe EN av dem hvis du vil det. På en helt vanlig kafe.

Jeg kjenner til flere av dem som sitter i styret, de er flotte og imøtekommende mennesker!

[Dragonfly84]

Det er forferdelig at det fortsatt skal være sånn i Norge! Vi har ekteskapslov og lover som skal beskytte mot diskriminering, men enkelte steder i landet er det fortsatt vanskelig for folk å si noe så grunnleggende som hvem de forelsker seg i, fordi folk har så gammeldagse holdninger. Håper familien din tar det penere enn du tror. Jeg er fra et lite sted og var kjemperedd for at folk skulle frike ut da jeg kom ut. Spesielt foreldrene mine. De tok det heeelt med ro. De hadde vel egentlig gjettet det, og det var ikke noe de syns gjorde noe. Til slutt var det så lite reaksjoner at jeg og kjæresten tenkte vi skulle sjekke om det gikk an å få noen reaksjoner, så vi prøvde å holde hender gjennom det bittelille kjøpesenteret i hjembygda mi Ble noen blikk, men mye mindre enn jeg hadde trodd. Så kanskje det blir mindre konsekvenser enn du tror også? Jeg håper virkelig familien din klarer å se at det viktigste er at du får være lykkelig og være den du er.

[Gamerfrue]

Jeg synes du er tøff TS!

Min kompis syntes det var lettere å snakke med sine nærmeste venner før det nådde noen andre. Da blir man mer vant til tanken, og det blir sikkert litt lettere for deg å akseptere det (selv om det burde være en selvfølge) og lettere å fortelle sine foreldre.

Sannheten er, skeiv eller ikke, foreldre elsker deg uansett

[AnonymBruker]

Synd at folk fortsatt er redd for å komme ut som homofil og i det heletatt trenger å "KOMME UT" som homofil. Istedenfor å bare være det fra starten.

fordi vi lever i et hetronormativt samfunn..

Anonym poster: 055c548958059c9f7c1198d7af16d109

[AnonymBruker]

Jeg kom aldri ut, jeg, ettersom jeg ikke ser poenget. Folk konkluderte vel selv etterhvert som de skjønte at kjønn ikke er så veldig viktig for meg, om de da trakk konklusjoner overhodet. Det faller seg ikke naturlig for meg å skulle opplyse om min legning; delvis fordi jeg ikke er den typen person, delvis fordi jeg ikke forstår riktig hvorfor legning skal bety noe i utgangspunktet. Om jeg forelsker meg i noen gjør jeg det da uavhengig av hva jeg har stemplet meg selv som.

Jeg skjønner dog at noen ikke vil kunne slå seg til ro med en slik tankegang. Om ikke du vil komme ut med et "Hei alle sammen, jeg er homofil!" kan du jo hinte litt i det små, eventuelt fortelle det til en person du virkelig stoler på og ta det derfra?

Lykke til uansett

Jeg kom heller aldri ut. Plutselig ble jeg forelsket i ei jente, det ble mer og mer naturlig å være sammen hver dag, og når bestemor spurte, i familiebursdag, om jeg hadde fått meg kjæreste ennå, så sa jeg ja. "Åh så koselig, hva heter han da?", lurte bestemor. "Hun heter Monica", sa jeg da. Hun ble litt forskrekket, men ingen i familien har sagt noe på det i etterkant. 17 mai skal jeg og kjæresten på middag med familien min, tradisjonen tro.

Anonym poster: 96202e1461260edc32efb547a4ccab66

[Gjest Gjest]

fordi vi lever i et hetronormativt samfunn..

Anonym poster: 055c548958059c9f7c1198d7af16d109

Det vil vi alltid gjøre ganske enkelt fordi den overveldende majoriteten er heterofile. Så uansett hvor homoliberalt samfunnet blir, vil det alltid være noen som har personlige utfordringer til det å finne fram til seg selv og å stå fram som homofil.