Mamma gjør ikke annet enn å mase!

[AnonymBruker]

Kanskje jeg blir oppfattet som utakknemlig og umoden nå,

men jeg føler ikke at familien min, spesielt mamma, gjør annet enn å mase når de snakker til meg!

ALLTID er det noe jeg må gjøre, noe jeg må huske på, rydde rommet, vaske huset, ikke spise for mye av det og spise mer grønnsaker, passe på å trene, holde meg unna gutter, passe på å ikke bli voldtatt, ikke ha sex, ikke kline, ikke drikke fra andres flasker osv osv osv

ÅHH, jeg blir GAL!

Jeg er fullstendig klar over at hun kun mener det godt, og at hun sier disse tingene fordi hun er glad i meg og vil meg det beste, men det er som om kroppen min ikke klarer å reagere annerledes enn med irritasjon!

Jeg blir oppgitt, himler med øynene og sier jaaadaa, mammaaaaa!!!!

Blir så lei altså.... Syns det er så mye bedre å være/snakke med vennenene mine enn familien, fordi de forstår meg.

Blir så fort lei når mamma skal fortelle meg alle disse tingene, fordi jeg vet!

Og jeg er ikke et barn lenger, så hun må ikke snakke til meg som om jeg er et!

En annen ting er at hver eneste gang jeg skal ut, uansett hvor: byen, russetreff, venner, så skal hun alltid ha navn og nummer på alle jeg skal være med + adresse til dit jeg skal. Jeg skjønner jo det, men gud hvor lite frihet jeg får!

PLUSS at jeg alltid må ringe og si ifra hvis jeg skal på jobb den dagen, til venner, hvis jeg jobber overtid, skal på butikken osv.

Jeg glemmer alltid å gjøre dette og da blir de sure. GUD det er så slitsomt å ha foreldre av og til!!

Sånn, hva tenker dere?

Mener ikke å være utakknemlig eller noe, syns bare at det blir så slitsomt i lengden at jeg føler at jeg trekker meg mer og mer fra familien og mer og mer mot venner. Med dem kan jeg iallfall gjøre og oppføre meg akkurat som jeg vil uten at noen skal fortelle meg at det er rett/galt.

Hilsen Jente 18

Anonym poster: 26165866183df07760003993e76fc7d1

[Red-Ruby]

Jeg kjenner ikke dere,men jeg kan tenke meg at moren din kanskje er stresset i hverdagen.

Så kommer hun hjem og hjernen jobber fortsatt i hundre. Hun greier ikke å legge fra seg den "hva nå?" tankegangen, så derfor tenker hun bare på arbeid.

At du må ringe handler ofte om respekt for dem man bor med og den som kanskje tilbreder maten din, de trenger en viss oversikt liksom.

Jeg syns at moren din og du kunne trengt litt tid alene. bare funnet på noe gøy og sett andre sider fra hverandre. Kanskje du kan fortelle henne at hun har oppdratt deg godt og at hun kan stole mer på deg i rolige omgivelser.

[Gjest lol]

lol

[Gjest Adera]

Du bør sette deg ned og ta ein skikkelig prat med din mor om dette, men husk at ho meiner det nok bare godt og vil det beste for deg - spesielt med tanke på alt det jævlige som skjer i verden.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke dere,men jeg kan tenke meg at moren din kanskje er stresset i hverdagen.

Så kommer hun hjem og hjernen jobber fortsatt i hundre. Hun greier ikke å legge fra seg den "hva nå?" tankegangen, så derfor tenker hun bare på arbeid.

At du må ringe handler ofte om respekt for dem man bor med og den som kanskje tilbreder maten din, de trenger en viss oversikt liksom.

Jeg syns at moren din og du kunne trengt litt tid alene. bare funnet på noe gøy og sett andre sider fra hverandre. Kanskje du kan fortelle henne at hun har oppdratt deg godt og at hun kan stole mer på deg i rolige omgivelser.

Du bør sette deg ned og ta ein skikkelig prat med din mor om dette, men husk at ho meiner det nok bare godt og vil det beste for deg - spesielt med tanke på alt det jævlige som skjer i verden.

Veldig sant.

Anonym poster: 81d0ba29f23c867088789209445bed08

[Gjest Reza08]

De fleste foreldre vil barna sine alt godt, men noen ganger går dem litt for langt, som i ditt tilfelle. Overbeskyttende og kontrollerende foreldre må jobbe med seg selv, de må innse at barna begyner å bli voksne, få mer frihet over sitt eget liv og ta egne valg. Det er jo slike ting man vokser på, men for noen foreldre kan dette være en slags "skuffelse" og tar tid å innse. Dessuten er du over myndighetsalderen, og reelt sett tar du alle valg, uansett.

Når du bor hjemme enda, må du ta hensyn til de, men det skal ikke gå ut over ditt liv. De må også være tilbøyelige. Du høres ut som en oppdragen og reflektert person, dermed bør de også bedømme etter dette kriteriet. Forstår godt at du blir irritert over at moren din maser høl i huet på deg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det rett og slett er vanskelig å "skru av" mamma-ansvaret når avkommet blir myndig. Jeg har selv to barn, og når de blir voksne har jeg jo hatt fullt ansvar for dem i 18 år. Ser for meg at det vil være vanskelig å stoppe gjøre mammajobben sånn på dagen. Det er vel derfor det er viktig å gradvis slippe taket fra de er 14-15, så det ikke blir så stor overgang, håper jeg klarer det Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var nesten 16, sikkert tøft for mamma (selv om jeg ikke tenkte på akkurat det da). Håper bare jeg husker hvor voksen man føler seg ved 16 år når mine egne søte små når den alderen.

Anonym poster: e25a2c0293b18b66083f8d8759f647df

[Havbris]

Det er ikke alltid at vi hønemødre vet når vårt oppdrag skal være avsluttet, og det kan være greit om avkommene melder fra om for mye innblanding. Vi trenger noen ganger korreksjon.

[AnonymBruker]

Tja, det kan jo være hun føler hun faktisk TRENGER å mase fordi du ikke sier fra eller gjør det du har lovet? Da tenker jeg spesielt på det med husarbeidsplikter og å ikke si fra om hvorvidt du er hjemme eller ikke (og som regel sier man jo hvor man er..). Hva med å vise deg voksen og si fra (slik at mor faktisk kan planlegge handling etc) og gjøre din del av husarbeidet så hun ikke trenger å mase? Oppfør deg voksent, så blir du behandlet som en voksen, er min erfaring... Men ja, det hører vel til "ungdomsopprøret" å tenke og gjøre som du, så du er ikke unik.

Resten kan jeg skjønne hun bekymrer seg for, spesielt hvis du er russ nå... Fæle ting kan skje alle, også deg. Pass på og tenk deg om! "Fylla har skylda" er en tynn trøst når fæla ting først skjer..

Anonym poster: 5d6e8474a3d9aa63b2e4d97714697a1f

[Gjest Jon Snow]

Er ikke det ganske normalt at mødre maser ?

Jeg er 30 og mamma kan mase fremdels om ting som f.eks at jeg vasker rydder hvordan jeg bruker penger selv om jeg flyttet hjemmefra når jeg var 20

Jeg tror egentlig at det er ganske normalt at mødre ihvertfall noen maser uansett hvor gamle barna er. Det har kanskje noe og gjøre med at i de sine øyne vil barna alltid være barn og de glemmer kanskje at vi blir voksne

men jeg kan ta feil

Endret 10. mai 2013 av Jon Snow

[Sugar&Spice]

Tja, det kan jo være hun føler hun faktisk TRENGER å mase fordi du ikke sier fra eller gjør det du har lovet? Da tenker jeg spesielt på det med husarbeidsplikter og å ikke si fra om hvorvidt du er hjemme eller ikke (og som regel sier man jo hvor man er..). Hva med å vise deg voksen og si fra (slik at mor faktisk kan planlegge handling etc) og gjøre din del av husarbeidet så hun ikke trenger å mase? Oppfør deg voksent, så blir du behandlet som en voksen, er min erfaring... Men ja, det hører vel til "ungdomsopprøret" å tenke og gjøre som du, så du er ikke unik.

Resten kan jeg skjønne hun bekymrer seg for, spesielt hvis du er russ nå... Fæle ting kan skje alle, også deg. Pass på og tenk deg om! "Fylla har skylda" er en tynn trøst når fæla ting først skjer..

Anonym poster: 5d6e8474a3d9aa63b2e4d97714697a1f

Ikke alle. Her har mamma kommet hjem til skinnende rent hus, middag på ovnen osv, og allikevel er det like mye mas. Men jeg har jo innsett at mamma har et problem, og det problemet er IKKE meg. Hvis jeg har vasket hus og laget middag, samt tømt oppvaskmaskinen og kanskje vasket kjøleskapet(ALT for at hun skal være glad når hun kommer hjem fra jobb.....) så finner hun alltid noe å mase og kjefte på.

Det er ikke alltid barnets feil.

[Maisie]

Mamma maser ikke men hun har et ord som gir kreft. "Burde"

Maisie burde!

Ahhhhhhhhh!

[Red-Ruby]

Ikke alle. Her har mamma kommet hjem til skinnende rent hus, middag på ovnen osv, og allikevel er det like mye mas. Men jeg har jo innsett at mamma har et problem, og det problemet er IKKE meg. Hvis jeg har vasket hus og laget middag, samt tømt oppvaskmaskinen og kanskje vasket kjøleskapet(ALT for at hun skal være glad når hun kommer hjem fra jobb.....) så finner hun alltid noe å mase og kjefte på.

Det er ikke alltid barnets feil.

oh,sånn var det her også. Så fort man fyller 13 tror hele verden at man egentlig er bortskjemt og aldri gjør pliktene sine,men sånn er ikke alle.

Men et annet problem som har oppstått, som jeg tenker kan være samme problemet som ts har, er at moren din føler kanskje at du forsvinner i voksenverden uten å trenge henne eller kjenne henne.

Har moren din alltid vært sånn eller er det bare i det siste ts?

[Sugar&Spice]

oh,sånn var det her også. Så fort man fyller 13 tror hele verden at man egentlig er bortskjemt og aldri gjør pliktene sine,men sånn er ikke alle.

Men et annet problem som har oppstått, som jeg tenker kan være samme problemet som ts har, er at moren din føler kanskje at du forsvinner i voksenverden uten å trenge henne eller kjenne henne.

Har moren din alltid vært sånn eller er det bare i det siste ts?

Haha, ja! Jeg sitter hvert fall igjen med inntrykket av at jeg var verdens verste tenåring, at jeg aldri gjorde noe som helst og bare latet meg.... Men min søster forsvarer meg og sier NEI, akkurat her var det mamma som var problemet (nå sitter jeg igjen med en følelse av å aldri strekke til, dessverre. Håper ikke det skjer med noen andre - ikke gøy!)

Ferdig med å kuppe tråden nå.

Noe nytt, TS?