Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Anonym
Skrevet

Hei.

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 4 år. De første 3 årene hadde vi det ganske greit , men det siste året har det bare vært krangling . Vi møtes så sjeldent som en gang i måneden selvom vi bor gangske nærme hverandre .

Jeg er usikker på følelsene mine . Når han er med meg så elsker jeg han og følelsene varer i noen dager etter "møte" vårt , men så begynner jg å tvile igjen etter noen dager om jeg i det hele tatt elsker han .

Utenom det så føler jeg at han har forandret seg så mye. Han har ik tid til meg lenger . Han er ikke interessert i å høre på meg . Før var han veldig tålmodig og pleide å høre på alt jeg hadde å si , men nå blir han fort sliten om jg snakker noe " unødvendig "

Han blir irritert for alt jeg gjør og sier .. Og om jeg spør om han ik liker meg lenger så blir han sur for han mener at han elsker meg .

Men hvordan er det mulig ? Han vil jo aldri møte meg . Vi snakker veldig sjeldent på telefon .. Han hater å sende meldinger så det går heller ikke ..

Men ike noe av dette har vært problem før .

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre . Prøvd å snakke med han om det MANGE ganger men det hjelper ike .

Noen som vil gi noen råd?

Vet ikke helt om hva jeg vil frem til egentlig .

Takk til alle som tar seg tid :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

at du gidder. la være å kontakte han for å se om han kontakter deg.

  • Liker 3
Gjest Anonym
Skrevet

Han kontakter meg .. Sender en melding som god morgen .. Hva skjer . Og jeg er så avhengig at jeg ikke klarer å la vær å svare .

Gjest Anonym
Skrevet

Han har bursdag snart så jeg spurte om hvilken dag som passet så kunne vi tatt Kiel båten ..

Men svaret var : jeg vil bruke energien min på pensum og ikke dette . Han har eksamen snart , men jeg har eksamen imorgen og er såå frustrert over alt .

Skjønner ikke om det er meg eller om det er han .

Gjest badeand1
Skrevet

Forstår ikke at du gidder det der. Ser ut som forholdet gjør det mer trist enn glad. :klem:

Jeg hadden gjort det slutt hadde jeg vært deg.

Skrevet

når dere møttes så sjelden så ser det ikke ut for meg at dere er sammen:) det er bare noe du tror desverre :(

Gjest Anonym
Skrevet

Det mener vi begge .. At vi ike har det bra sammen, men vanskelig å gå fra hverandre . Føler jeg er mer bundet enn han .

Det er så vanskelig .

Gjest gjest
Skrevet

Hei

4 år - sees en gang i mnd? Det høres ikke så greit ut.

forstår at dere ikke bor sammen. Jeg er i samme situasjon, 3 år i et forhold med noe avstand, mest pga barn på hver vår kant.

Vi prates i telefonen nesten hver dag, hvis vi ikke gjor det blir det noen sms. Natta-sms hver kveld er obligatorisk ;-) Skype brukes også ganske flittig. Vi sees alene annenhver helg, og han er hos meg i de ukene harn ikke har barn, men ikke hele uken (i snitt 2 overnattinger tipper jeg). Likevel er jeg ikke fornøyd. Jeg kjenner nå at etter over tre år sammen vil jeg ha mer. Jeg vil ikke være "weekend-lover" -som jeg av og til føler meg som.

Derfor forstår jeg deg supergodt.

På din fremstilling høres han ikke ut som noen veldig god kjæreste. Han høres litt likeglad ut, ikke så opptatt av hvordan du har det, ikke så omtenksom som han burde vært, rett og slett ikke så interessert.

Ikke la han få siste ordet om alt mulig, fortell han hvordan du vil ha det. Kan du ikke leve med situasjnen, og han ikke vil endre på noe, er dere kanskje ikke "ment for hverandre"?

Gjest Anonym
Skrevet

Han har vært veldig snill mot meg .. Jeg har vært veldig syk i over ett år hvor han støtte meg gjennom hele perioden .

Om jeg idag ringer og sier at jeg ikke trenger noe så gjør han alt for å få gitt meg det .

Og det er akk de tingene som gjør det vanskelig ..

Han stiller opp for meg hver gang , men han klarer bare ikke å gi meg såå mye tid .

Og noen ganger er han bare rar, men han er jo veldig snill mot meg og familien min ellers . Og sier at han tenker på framtiden vår og derfor jobber hardt .

Men når jeg leser om alle andre som møtes så ofte og ser mine venniner som har det så bra så begynner jeg å tvile :-/

Skrevet

Hm. Forhold kan jo absolutt gå opp og ned i perioder, men dette virket veldig vanskelig for deg. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er og slik, men jeg syns det virker litt rart om dere kun treffes 1 gang i mnd - spesielt når dere bor i nærheten av hverandre. Jeg vet at forhold er forskjellige, men jeg vil tro at å treffes så sjelden kun vil medvirke til at man ikke opplever ting sammen og blir bedre knyttet. I nedgangsperioder med kjæresten min har vi vært obs på å selvfølgelig gi hverandre rom, men også å prøve å oppleve ting sammen. Dette trenger ikke å være store ting som å skulle reise vekk e.l, men heller å ta en romantisk date ute som vi ikke gjør altfor ofte. Bare noe som gjør at man føler seg litt i "startfasen" igjen og man prøver å gjøre det så spennende som mulig. Kanskje det er noe slik dere trenger? Kanskje du skal overraske han med en romantisk date?

Jeg skjønner godt at du får dine tvil når du ser andre som har det så bra i sine forhold, men husk at alle forhold er forskjellige. Det jeg lurer på er hvor mye dere traff hverandre før? Har det alltid vært så sjelden?

Det er viktig at du påpeker til han at han ikke må ta deg for gitt. Si at han snart må jobbe mer med å sette av tid til deg. Folk er travle i eksamensperioder, så klart, men hvorfor kan dere ikke f.eks lese sammen og lage en god lunsj/middag i pauser? Hva med å treffes utpå kvelden? Det er mye noen timer og en natt sammen kan gjøre for et forhold :) Hvis han f.eks leser fra 09-19 (det er 10 timer, du får ikke noe mer inn i hodet den dagen da!), så kan dere være sammen fra 19 og utover, og heller stå opp tidlig.

En annen ting jeg lurer på er om han setter av tid til vennene sine? Er det kun deg han ikke prioriterer?

Gjest Anonym
Skrevet

Tusen takk for råd :)

Jeg er 21 og han fyller 23 ..

Vi har pleid å møtes litt oftere før , men det har aldri vært så mye .

Om sommeren så pleier vi å møtes litt oftere ..

Han prioriterer ikk vennene sine for han har ingen nære venner .. Han har bare hei hade kontakt med de fleste ..

Jeg derimot har mange venner . Jeg møter dem , gir dem tid . Vi begge studerer . Så jeg skjønner ikke hvordan han ikke kan ha tid for meg .

Jeg føler også at vi trenger å finne på noe snart . Men hver gang vi møtes så er jeg "ladet" opp og skal snakke om alt og så kan vi gjøre noe annet noe han synes er slitsomt .

Men når skal jeg få snakke ut om hvordan jeg har det. På tlf blir han så irritert at han legger på ..

Jeg prøver å være så rolig som mulig og holder meg til den dagen vi møtes for alt .

Jeg Skjønner virkelig ikke hva jeg vil frem til . Vil ikke gjøre det slutt, men vil gjøre det bra igjen for oss begge

AnonymBruker
Skrevet

Du blir utnytta.

Anonym poster: f086c2088c408eb5ae69632c57c81f14

Gjest Anonym
Skrevet

Utnyttet til hva da ? Altså hva tenker du på ? Vi møtes så sjeldent . Han krever jo ingenting fra meg så vanskelig å utnytte .. Eller noe helt annet du tenker på ?

AnonymBruker
Skrevet

Han bare har deg som en midlertidig kjæreste, for å få tilgang på sex fra noen.

Anonym poster: f086c2088c408eb5ae69632c57c81f14

Gjest Anonym
Skrevet

Midlertidig kjæreste i 4 år ? Som han skal stille opp for hver eneste gang.. Jeg har hatt en alvorlig sykdom Som gjorde at jeg la på meg . Fikk utslett på hele kroppen osv . Men han var fortsatt ved min side da . Og sex var ik inn i bildet på over ett år .. Så tror ikke at det er det som er problemet

Skrevet

Beklager, men det der er ikke noe forhold! Han synes nok det er greit å ha deg, fordi noe bedre ikke har dukket opp. Kanskje pga. tilgang til sex! Tror du han hadde nølt med å dumpe deg om han møtte en ny?

Synes du skal finne en som virkelig vil ha deg, og som viser det. En som interesserer seg for deg og det du snakker om. Når dere sees så en gang i måneden og han ikke en gang så sjelden er engasjert i deg. Føler det sier alt! Man skal ikke behøve å finne tid til kjæresten sin, det går automatisk fordi man har lyst.

Skrevet

Og sex var ik inn i bildet på over ett år .. Så tror ikke at det er det som er problemet

dere er ikke i et forhold, mulig han hjelper deg av gamle vaner, eller er det bare vennskap :( ikke et forhold

Gjest Anonym
Skrevet

Hm.. Tror ik at han hadde gått til en annen, men må nok innrømme at dere har et poeng . Huff dette blir ik noe enklere..

Men det var ganske greit å få lufte noen tanker .. Tusen takk til alle som tok sin tid .

AnonymBruker
Skrevet

Om det var meg, tror jeg at jeg ville foreslått for kjæresten... Vel.. Altså, at dere f.eks lar hverandre være ganske så mye i fred til eksamen er over (jeg tror ikke du får han til å samarbeide så mye, om han stresser meget med eksamen), og avtaler at begge prøver å gjøre noe med forholdet etter eksamenstiden. Ta en skikkelig samtale om hva dere begge kan gjøre for å få det bedre.

Anonym poster: 7a95bccd0c48a6f897affb172a979fd6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...