IVF: innkalt til poliklinisk samtale

[blondina]

Jeg trenger hjelp av dere som allerede har satt i gang med ivf-prosessen.Vi har fått innkalling til poliklinisk samtale på seksjon for barnløshet. Vi har tatt blodprøvene som er påkrevd, mannen har blitt sæd-testet og jeg har hatt en lap. Det burde ikke være noe mer som må undersøkes nå. Betyr det at vi er godkjent? Er dette forsamtalen? Er forsamtale det samme som oppstartsamtale?

Jeg er så utrolig spent og håper det ikke er noe mer som må ventes på, føles som jeg kommer til å tilte hvis det er noe mer som må ventes på før vi kan sette i gang!

[Juce]

Jeg lurer også på hvordan prosessen fram til prøverør er.

Jeg er snart i gang med min 3. femarekur, så da antar jeg det er prøverør neste.

Hadde vært kjekt å fått høre erfaringer fra andre som har vært gjennom det samme.

Søknadsprosess, hva skjer i forsamtalene etc.

Hvor lang tid må vi regne med det tar å få gjennom en søknad og fram til første egguttak/innsetting?

Ser ikke fram til den psykiske påkjenningen, da jeg er en ekstremt følsom person...

Hva kan jeg selv gjøre på forhånd for å forberede meg på det som kommer?

[AnonymBruker]

Etter at jeg hadde prøvd tre kurer med pergo uten at de resulterte i graviditet, sendte gynekologen vår henvisning til nærmeste offentlige ivf-klinikk. For oss var dette i Haugesund. Henvisningen ble sendt i starten av juli i fjor, og et par måneder senere fikk vi brev fra fertilitetsseksjonen om at henvisningen var mottatt og at vi skulle ha time for oppstart/forsamtale i desember. Samtidig fikk vi rekvisjoner til blodprøver av begge som måtte være tatt i forkant.

I desember møtte vi opp, og da ble det foretatt en GU av meg og en ny sædprøve av mannen. Mannens sædprøve viste at vi kvalifiserte til IVF (i motsatt fall hadde det blitt ICSI), og GU av meg bekreftet at jeg har PCO. På bakgrunn av alderen min og PCO-en, ble det besluttet at jeg burde gå på et kort regime med ganske lav hormondose, da det ellers var en risiko for overstimulering. Vi hadde også samtale med sykepleier som informerte om behandlingen, og vi lærte å hvordan sprøytene skulle settes. Jeg fikk med en plan over hvilke sprøyter jeg skulle ta til hvilke tidspunkt, og hvilken dose som skulle settes. Jeg fikk beskjed om å ringe inn ved første mens på nyåret.

I januar tok jeg kontakt første blødningsdag, og jeg kunne da bare starte opp. For oss tok det dermed et halvt år fra henvisningen ble sendt til første uttak ble gjennomført. Vi var utrolig heldige og ble gravide etter første innsetting.

Når det gjelder den psykiske belastningen oppi det hele, må du nok være forberedt på at det kan bli tøft. Men jeg og mannen var veldig bevisste på at vi skulle se på dette som et spennende felles prosjekt. Han var med hver kveld når jeg satte sprøyter, så vi laget oss et koselig kveldsrituale der vi sammen satte sprøyter og snakket litt om hvordan vi opplevde situasjonen vi var i. Vi snakket også mye om hva vi skulle gjøre om vi ikke lyktes med behandlingen. For oss har det hele tiden vært viktig å se flere steg fremover, ikke bare her og her. Vi hadde allerede bestemt om at dersom vi fortsatt ikke var blitt gravide etter de tre forsøkene i det offentlige, skulle vi dra til utlandet og få behandling der. Vi leste oss opp sammen på ivf-klinikker i utlandet, eggdonasjon og snakket også mye om adopsjon. Dermed følte vi at vi var forberedt på alle mulige utfall, og at nedturene ville bli lettere å takle. Vi var også åpne med familiene våre, alle de nærmeste vennene og arbeidsgiverne våre om at vi skulle gjennomføre ivf, og støtten fra dem hjalp enormt.

Men vi fokuserte ikke bare på baby-prosjektet vårt. Vi trives begge to veldig godt i jobbene våre, så vi jobbet som normalt, trente, traff venner, dro på turer og planla ferieturer langt frem i tid. Vi skulle egentlig ha hatt en flott utlandsferie i sommer, men den har vi avlyst nå siden jeg mot alle odds ble gravid og ikke ønsker å dra så langt med fly. Faktisk følte jeg at tiden fra juli i fjor og frem til forsøket var overstått i januar et halvt år etter, var en ganske fin tid. Vissheten om at "nå får vi hjelp" og "nå skjer det noe" hjalp for min del. Jeg hadde det tøffere psykisk da vi måned etter måned håpet at mensen ikke skulle komme, men så kom den likevel. Etter hvert sluttet jeg å håpe, og da ble det faktisk lettere å ha fokus på de andre momentene i livet mitt.

Lykke til; jeg håper at dere lykkes med prøverør og at den psykiske belastningen ikke blir for stor.

Anonym poster: 6f866940d94decc077c4ec9e619940f4

[CathrineMic]

Første samtalen vi var på hos fertilitetsklinikken, var forsamtale. Så regner med at det er det dere også har fått innkallelse til

Før henvisningen ble sendt, så tok vi de prøvene vi trengte og ta. Så regner med at alt av blodprøver åsånt er tatt hos dere også, at dere slepper og ta mer

Da vi var på denne forsamtalen så snakket vi litt med legen, tok en innvendig UL av meg for og se hvordan ting såg ut. Og sambo leverte sædprøve.

Etterpå snakket vi med ei sykepleier som fortelte oss prosessen videre om vi ble godkjent (det kom an på svarte på sædprøven, i og med at alt var fint med meg som de kunne se ). Opplæring i sprøytene, skjema me hvordan dose medisiner, og klokkeslett.

Så fikk hun bekreftelse fra legen at vi var godkjent. Så fikk vi beskjed om at pakken ville bli sendt i posten, med postoppkrav. Og at jeg skulle ringe inn første mens. Da skulle jeg begynne på nasespray på syklusdag 20, gå på den til jeg fikk mensen igjen mener jeg, for så å starte på sprøyten. Den skulle jeg gå på i ei ukes tid mener jeg og huske

Så var det inn på kontroll for å se hvordan det låg an, om jeg trengte mer tid med medisiner eller ikke. Jeg trengte noen dager ekstra. Så på mandagen satte jeg EL sprøyta, og onsdag hadde vi uttak, og innsett fredag.

Vi var superheldige da det ble klaff på første forsøk, selvom prosenten var lav for at det skulle la seg gjøre.

Vi hadde også innstilt oss på at det kom til og måtte ta noen ganger, før det ble positivt resultat to uker senere. Dette for at det ike skulle bli så stor fallhøyde om det ble negativ test

Masse masse lykke til!

[Juce]

Tusen takk for oppløftende svar.

Jeg kan tro på at det føles bedre når søknaden er godkjent og man får hjelp,

mens man nå bare venter på IKM som bestandig kommer, med de skuffelser og tårer det medbringer.

Jeg vil imidlertid tro at dersom første IVF ikke lykkes, er kanskje skuffelsen desto større?

Håper imidlertid det ikke går så langt for min del, siden vi har et femareforsøk til gode enda. Får satse på at det sitter denne gangen

Kjempeartig og oppløftende at det har klaffet på første forsøk for dere!

Jeg har en kollega som det klaffet med først på 3. forsøk, men jeg føler ikke jeg kan gå til henne for å få råd og å høste erfaringer etc. Vi har jo ikke involvert vår nærmeste familie heller..

Fikk dere flerlinger, dere som det klaffet for?

[Frufly]

Ser at du har fått svar på hvordan ivf-prosessen er, men svarer litt for det jeg..

Vi var på forsamtale ca 6 mnd etter henvisning hos gynekolog. Videre var det likt som hos CathrineMic skriver.

Vi fikk også klaff på første forsøk. Skal på UL på Torsdag

Fikk 2 egg på frys som må brukes innen 5 år.

Jeg hadde nok blitt veldig skuffet over hvis vi ikke lykkes på første forsøk. Prøvde å tenke at enten så går det ellers må vi bare prøve en gang til. Jeg slappet litt av med at vi fikk hjelp nå så får vi se hvordan det går.

Håper det klaffer for deg også snart!

[Juce]

Bare fint at flere skriver om sine opplevelser her

Det kan jo fort være noen som har noe nytt/annerledes å fortelle..

Gleder meg til å komme i gang med neste PP, det klaffer nok denne gangen!

Fikk blodprøvesvar i dag at jeg hadde el siste PP, så da har vi vel gode sjangser..

[AnonymBruker]

Tusen takk for oppløftende svar.

Jeg kan tro på at det føles bedre når søknaden er godkjent og man får hjelp,

mens man nå bare venter på IKM som bestandig kommer, med de skuffelser og tårer det medbringer.

Jeg vil imidlertid tro at dersom første IVF ikke lykkes, er kanskje skuffelsen desto større?

Håper imidlertid det ikke går så langt for min del, siden vi har et femareforsøk til gode enda. Får satse på at det sitter denne gangen

Kjempeartig og oppløftende at det har klaffet på første forsøk for dere!

Jeg har en kollega som det klaffet med først på 3. forsøk, men jeg føler ikke jeg kan gå til henne for å få råd og å høste erfaringer etc. Vi har jo ikke involvert vår nærmeste familie heller..

Fikk dere flerlinger, dere som det klaffet for?

Litt OT, men hva er femare?

Anonym poster: bd5d005e8af9ca1c14e727cac5626b41

[CathrineMic]

Vi satte inn 2 egg. Begge var igrunn dårlige, det ene bra delt, men dårlig kvalitet, det andre bra kvalitet, men dårlig delt. Jeg venter kun en!

[blondina]

Tusen takk for svar og lykkeønskninger! Er det noen flere som vil dele med seg av sin erfaring setter jeg stooor pris på det!

[Juce]

Femare er et alternativ til Pergotime som hjelper kroppen å modne egg/follikler.

Hvorfor noen får pergo, og andre femare vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke hva forskjellen på disse er.

Tok første pille i dag, så nå har vi så vidt kommet i gang med PP 20.

Det er et fint og rundt tall, får satse på det sitter denne gangen :-)

Men først skal vi feire det som forhåpentligvis blir vår siste 17. Mai uten baby :-)

[Solstråle86]

Jeg skal til IVF i slutten av august. Jeg oppsøkte privat gynokolog i januar 2013 - ble spurt om masse spørsmål, tok ultralyd (har pcos), mannen tok sædprøve som så bra ut..... Har gått på 4 kurer med pergotime uten å få eggløsning. Så i april sendte gynokologen inn søknad om IVF til St.Olavs Hospitalet. Fikk raskt svar - måtte ta masse blodprøver som ble sendt til sykehuset, i tilegg til et skjema vi måtte fylle ut å sende inn. Da de fikk skjemaet og svaret på blodprøvene fikk vi ett nytt brev i mai om at vi var tatt inn til IVF og at jeg måtte ringe de med en gang. Da jeg ringte fikk jeg datoen på når jeg skulle starte på primolutt (har sjelden mensen, så disse tablettene skal sette den igang). Disse tablettene fikk jeg tilsendt i posten. Så fikk jeg beskjed om å ringe i slutten av Juli for å få resten av hormonmedisinene (sprøyter). Og deretter skal jeg ringe første dagen jeg får mensen (som blir i slutten av august da jeg starter med primolutt) for å vite hilken dag jeg skal starte på hormonsprøytene. Jeg skal ha et "kortregime", dvs at jeg slipper "nedregulering" av kroppen med nesespray... Dette fordi når man har PCOS er det visst lett å bli overstimulert... Jeg har ikke vært på noen forsamtale hos St.Olavs hospitalet, men har vært til full utredning hos gynokologen min, så sikkert derfor jeg ikke trengte det... Fre søknaden ble sendt inn til mitt første forsøk som er i september går det 6mnd...

Lykke til