Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg av og til, altså...

Jeg er OFTE veldig redd for at kjæresten min skal gjøre det slutt med meg, og jeg tror ikke det er tilfelle.... Det kan være små ting som gjør at jeg plutselig får den skrekken i meg, hvis han er litt mer fjern/distre en dag, ikke like kosete osvosv... Og slike ting går jo opp og ned, vi har jo perioder hvor begge er mer kosete, så er det litt mindre kos, noen ganger snakker vi oftere på tlf og sånn. Så egentlig er det jo ikke noe nytt.

Men for meg er det veldig problematisk at jeg går rundt og tror han skal gjøre det slutt med meg. Jeg kan lage meg hele scenarier i hodet for hvordan og når han har tenkt å gjøre det, hvordan jeg skal takle det og sånn. Dvs at jeg er veldig ofte lei meg pga dette!!

Jeg pleier å si det til ham når jeg har det sånn, og han sier alltid han ikke har tenkt å gjøre det og at han er glad i meg osv. Så han er vel det da... Det er bare at for det første blir ikke jeg beroliget, for jeg tenker jo at han bare sier det fordi han ikke har tenkt å gjøre det slutt før neste uke/i helga/etter påska osv. Videre tenker jeg at han blir veldig lei av at jeg maser om dette, hvis han faktisk vil være sammen med meg og er glad i meg!

Derfor håper jeg noen av dere har noen tips til hva jeg kan gjøre... Jeg tenker selv at problemet hovedsaklig ligger hos meg, og ikke i ting han gjør eller ikke gjør, som er det jeg skylder på som oftest...

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jobb med selvbildet ditt og bli mer selvsikker.

Anonym poster: 3bd93f4cda700b5427bb90807625a3e4

AnonymBruker
Skrevet

Du må bli TRYGGERE da. På deg selv og kjæresten.

Det er enkelt å si det, men det er det eneste. Og det er ikke kun opp til deg. Jeg synes kjæresten kunne ha vist noe mer hensyn i slike tilfeller, for å få det til føles godt / normalt igjen. Ikke bare "Neeei, jeg kommer ikke til å dumpe deg", men gjøre mer ut av det. Hva derimot, kan jeg ikke svare på. Fordi dette varierer fra par til par, personligheter og kjemier. Men det må iverksettes ett tiltak (til) hvert fall, for å finne balansen igjen.

Og så klart synes kjæresten at det kanskje er surt.

Men det er vel bedre om du maser om det frem til det bedre, enn at du lar være å si så mye om det, sånn at bare blir beregnet som bagateller. Noe det selvsagt ikke er, da det sliter på deg (og således dere).

Det avhenger jo mye av historien og da.

Har man blitt dumpet (noen ganger), er det en rasjonell tanke å være bekymret over det.

Tror stikkordene her er; Samhold, kommunikasjon og selvbilde®.

Anonym poster: abe7fbe1ff4b90c9fb129d745af884b1

Skrevet

TS her. Takk for svar.

Jeg må si at han egentlig er ganske flink til å berolige meg utover å si at han er gad i meg osv, ved at han f.eks koser med meg litt ekstra selv om han ikke egentlig er i kosehumør og sånn... Så problemet er jo at da tenker jeg: Nå koser han sikkert bare med meg fordi han vet at jeg vil det og ikke fordi han selv vil det, og så er hele den negative tankeprosessen i gang igjen!

Det er derfor jeg tenker at hovedproblemet ligger hos meg...

Gjest Linda
Skrevet

Kjenner meg sååå igjen her. Tror vi kvinner er veldig sånn at vi analyserer ihjel ting. Om kjæresten min er litt fjern kan jeg og tenke. Hva er galt nå ? Har han tenkt å gjøre det slutt ? Ol.. Man må bare stole på seg selv og ikke analysere alt har jeg funnet ut. Men det er vanskelig

AnonymBruker
Skrevet

TS her. Takk for svar.

Jeg må si at han egentlig er ganske flink til å berolige meg utover å si at han er gad i meg osv, ved at han f.eks koser med meg litt ekstra selv om han ikke egentlig er i kosehumør og sånn... Så problemet er jo at da tenker jeg: Nå koser han sikkert bare med meg fordi han vet at jeg vil det og ikke fordi han selv vil det, og så er hele den negative tankeprosessen i gang igjen!

Det er derfor jeg tenker at hovedproblemet ligger hos meg...

Hovedproblemet ligger nok hos deg, ingen tvil om det. Hvorfor så usikker da?

Anonym poster: abe7fbe1ff4b90c9fb129d745af884b1

Skrevet

Jeg har akkurat samme problem som deg. Konstant redd for at han skal gå, og ved hver minste ting han gjør eller sier blir jeg bare mer redd for det.. Det er ikke noe morsomt i det hele tatt og tilslutt vil det begynne å tære på forholdet. Rådet mitt derimot er å jobbe med deg selv! Tenk at du er bra nok, og jobb for det målet. Om det ikke går er det fint å snakke med noen. For min del klarte jeg ikke helt jobbe med meg selv, syntes det var drit tøft egentlig så jeg endte med å oppsøke psykolog. Rett og slett fordi jeg var lei av å ha det sånn, og jeg ville ikke ende opp med å ødelegge forholdet til mannen jeg elsker.

De siste månedene hvor jeg har vært der har hjulpet meg så masse. Jeg er enda redd for at han skal gå, men langt ifra så redd som jeg var.

Skrevet (endret)

..

Endret av Gurglemeie
Skrevet

Hvis du stadig sier til han at du er redd for at han skal gjøre det slutt, så øker sjansen for det.

Skrevet

TS her.

Tusen takk for svarene deres, det hjelper i en dum situasjon :)

Jeg fikk endelig snakka ordentlig med kjæresten (trodde vi hadde snakka ordentlig, men tydeligvis ikke helt;). Magefølelsen min var nok ikke så på bærtur. Ikke at han ville dumpe meg altså. Men han HAR faktisk vært litt mindre interessert/forelska/whatever i meg i en liten ukes tid. Han forklarte at det bare er en periode og at han har følt det sånn tidligere også, men bare i korte perioder (som denne gangen), og at han uansett alltid er like glad i meg (bare ikke like forelska eller interessert i å være med meg hele tiden), og at han aldri har tenkt på å gjøre det slutt. Det virker forøvrig som han er tilbake til normalt igjen nå.

Hva ville dere tenkt om noe slikt? Jeg ble jo veldig lei meg, men tenker samtidig at jeg har jo selvfølgelig også perioder hvor jeg er mer eller mindre interessert i han, eller hva jeg skal si... Føler ikke at jeg pleier å bli mindre glad i han eller mindre forelska da, slik som han blir med meg... Så er litt forvirra. Men kanskje det er normalt?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at det er normalt at følelsene svinger litt, men at du kommer til å sakte men sikkert skremme ham bort hvis du ikke klarer å bli tryggere på deg selv. Ikke fordi han vil gjøre det slutt, men fordi slikt kan bli slitsomt i lengden.

Anonym poster: b85f2f18ad14985131e04ad52870dc0a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...