Synes babyen jeg er kjedelig?

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt for tiden, hjemme mye alene med tre måneder gammel baby. Til tider lurer jeg på om babyen ikke liker meg noe særlig. Jeg er ikke så flink til å vite hva man skal gjøre for å underholde slike små, men prøver så godt jeg kan med å prate og synge til h*n. Men det har vært få smil å få i det siste, og når jeg har h*n på fanget og prøver å få øyenkontakt, kikker h*n bare rundt på andre ting omkring seg. Dette er som regel like etter at h*n har hatt en blund, så det er ikke det at h*n er trøtt heller. Jeg blir så lei meg når jeg føler at jeg ikke har den gode kontakten med barnet mitt, og vet ikke helt hva jeg skal finne på. Hjelp, noen?

Anonym poster: f13ff7b316a634631e255d2649778d48

[AnonymBruker]

Det er ikke bare det at babyen er nyskjerrig og ser nye ting hele tiden? Går dere tur mens babyen er våken slik at den kan få nye inntrykk og ikke bare ser det som er inne? Prøv å gjøre litt nye ting og syng sanger mens du gjør bevegelser på/med babyen?

Anonym poster: 328bec4e65f1576bd5a5ca04e0da7ae4

[Delusion]

Kjære deg, bare at du bekymrer deg for dette tyder på at du er en kjærlig og god mamma. Tror nok det er helt normalt å bekymre seg for slike ting når du sitter med en liten, men jeg tror virkelig ikke at en 3 måneder gammel baby er i stand til å synes du personlig er kjedelig. Babyer er forskjellige, jeg var en flirende baby fra første stund, mens min bror virket alltid litt snurt og uoppmerksom på oss rundt. Men han var også nysgjerrig, tittet mye rundt seg, virket nesten grublende (noe som passer personligheten nå).

Og han vokste forøvrig opp som et fornøyd, sunt og "normalt" barn!

Edit: Skrev mer

Endret 9. mai 2013 av Delusion

[AnonymBruker]

Hvis vi går tur, så sovner h*n, så h*n får ikke noen nye inntrykk av det.

Anonym poster: f13ff7b316a634631e255d2649778d48

[AnonymBruker]

Herregud da, bare skriv "han" eller "hun". Er så slitsomt med det der "h*n"-tullet. Folk finner ikke ut hvem du er kun fra kjønnet til babyen din, hvis det er det du er bekymret for.

Anonym poster: 1a2072e0fc5bad41ea98bf6ac1185769

[AnonymBruker]

Huff, du må ha det vondt hvis en liten asterisk plager deg så veldig,

Anonym poster: f13ff7b316a634631e255d2649778d48

[Sissa]

Det er akkuratt som å lese om snuppa mi når hun var rundt 3måneder! Hun var akkuratt sånn. Og det værste var at når pappaen hennes kom hjem, smilte ho og lo og var så glad for å se han! Jeg følte at hun ikke likte meg i det heletatt en periode. Men nå som hun er eldre har det hjulpet, jeg har funnet ut at jeg er mye morsommere når hun ikke sitter på fanget mitt, så nå sitter vi på matta hennes sammen og prater, synger ol. I tillegg virker det som, hvertfall snuppa mi, trenger litt ''alenetid'' og, ikke bare kosing og fangsitting hele tiden. Hun liker å ligge litt for seg selv, og når hun titter på meg prater jeg litt med ho, også fortsetter hun emd det hun driver med Det går seg til skal du se!

[AnonymBruker]

Takk for tips og innspill, AB#2, Delusion og Sissa. Får håpe det går seg til, for jeg blir veldig fortvilet av dette.

TS

Anonym poster: f13ff7b316a634631e255d2649778d48