Avhengig

[Gjest Gjest]

Jeg er i et forhold, og vi har det veldig fint sammen. Men jeg er så utrolig avhengig av denne gutten, jeg tenker på han hele tiden, og hver minste lille ting han gjør/sier påvirker meg.. Jeg vil ha et liv ved siden av han også, men akkurat nå er han det eneste i livet mitt. Jeg ønsker å være med han hele tiden, og jeg er rett og slett avhengig. Vi har gjort det slutt før, men blitt sammen igjen nesten med en gang, men den stunden da det var slutt så trodde jeg at jeg skulle dø, fordi jeg klarer ikke tanken på å leve uten han.. Jeg lurer hele tiden på hva han gjør, og selv om jeg ikke har noen grunn til det tenker jeg at han gjør det verste, og jeg blir sjalu for hver minste lille ting. Vil ikke være sånn har dere noen tips til hvordan jeg kan endre dette? Før keg ble sammen med han så var jeg sosial og hadde et liv, nå har jeg set bare bra når jeg er med han. Savner han i set sekundet vi skilles.. Og vær så snill, ikke noe piss svar tilbake her, fordi jeg ønsker virkelig og forandre dette, men jeg vet ikke helt hvordan..

[Gjest Gjest]

Jeg må bare legge til at jeg har begynt å prøve å tenke meg om flere ganger før jeg enten blir sjalu føler engstelig, og dette hjelper litt for meg for å skjønne at jeg overreagerer.. Men ofte så føler jeg med skikkelig sviktet hvis han gjør en "liten" ting, eller sjalu for alt. Tror jeg er på nippet til sykelig sjalu

tS

[Gjest Gjest]

Og han har jugd en del til meg, og det får meg til å tvile på om han snakker sant hele tiden

TS

[Gjest Rumpenisse]

Jeg vil ha et liv ved siden av han også,

Her er du nok selv inne på det vesentlige for å kunne gi slipp på avhengigheten.

[Gjest Gjest]

Ja, men jeg vet ikke hvordan.. Hvis jeg tenker en dag at jeg skal være med venner i stedet for å være med han så sitter jeg enten og tenker på han mens jeg er med venner, og klarer ikke "være tilstede", eller så dropper jeg å være med venner fordi deg frister meg ikke dette er de samme vennene som jeg kunne ha det gøy med flere timer og dager i strekk med, men nå gleder jeg meg ikke til det ikke

Ts

[AnonymBruker]

Så det bunner seg i om hvorvidt du stoler på han? Hvis så, har du noen grunn til å stole på ham da?

Og du bør jo ha et liv ved siden av han og. Han og burde ha et kanskje. Hvorfor så avhengig?

Anonym poster: b05fb7dcf87da3b2e01b4feaf5d496ba

[Gjest Gjest]

Jeg har egentlig ingen grunn til å stole på han. Haha, herregud, det ble litt feil; men jeg har ihvertfall grunn til å ikke stole på han.. Det er en del ting han har jugd om før, mest små ting, men uansett; jeg synes tillit er viktig. Vi driver å bygger opp tilliten min til han, men han gjør ikke så mye for at jeg skal kunne stole på han. Hvis det er noe han vil "skjule" for meg så må jeg draaaa det ut av han, og hadde situasjonen vært omvendt så hadde jeg sagt slike ting uten at han i det hele tatt hadde trengt å spørre.

Han har heller ikke så mye til liv utenom meg.. Og det er veldig ødeleggende for forholdet.. Men keg har blitt så avhengig av han, og hvis han skal gjøre noe sosialt så blir jeg sjalu, selv om han bare skal ha besøk av en kompis liksom. Jeg vet det høres sykt ut, og det er det også. Jeg vil jo at han skal ha set gøy og bra, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir sjalu av det?? jeg sier det aldri til han da, men jeg må finne ut av hvorfor jeg blir sjalu av slike ting som jeg ikke burde bli. Jeg vet ikke helt om sjalu er det rette ordet heller, men jeg føler meg utrygg på en måte, selv om jeg ikke har grunn til det

[Gjest Gjest]

Eksempel: hvis vi sender meldinger og Han plutselig bruker laang tid på å svare, så begynner jeg å tenke i hodet mitt at han gjør ting han ikke burde. Hvis han da sier at han tok seg en dusj, så klarer jeg ikke tro på det, ikke at jeg benekter det, men jeg utelukker ikke at han gjorde noe annet jeg var ikke sånn før, overhodet, og det er bare ovenfor han at jeg er slik. Og jeg skjønner ikke hvorfor :(

[AnonymBruker]

Mhm... Du havnet litt mellom to stoler på den.

Det er synd han løy til deg tidligere, men det bunnet sikkert i sin egen usikkerhet.

Derfor og, måtte det gjerne dras ut, om det skulle ut. Det sikkert mye som kan prates om, uten at det er nødvendig å spørre og grave så mye rundt det for å vite om det nå. Under riktige omstendigheter.

Og det burde han jo ha det da. Et eget liv. Ingen av dere kan gi avkall på dette da.

Og ja, utrygg da. Eller tendenser for å lett bli sjalu. Du mangler kanskje en liten brikke til puslespillet.

Og hvis det er tilfelle, så blir man jo utrygg. Fordi man vet man er uviten, om noe, men ikke hva.

Anonym poster: b05fb7dcf87da3b2e01b4feaf5d496ba

[AnonymBruker]

Jooo.. Du, jeg husker det, tror jeg. For det var kvelder hvor jeg hadde lyst å gå tidligere 'enn sent', for å kanskje slå av en prat på bensinstasjonen med noen, før jeg deretter gikk hjem og la meg. (Ja, jeg vet, jeg var jaggu harry på den tiden og da).

Men jeg var jo ikke ærlig. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare sa det som det var.

Jeg sa jo ofte bare at jeg skulle hjem og legge meg. Noen ganger gikk jeg jo bare rett hjem og satt meg pcen og. Husker et par meldinger som lød litt som "skulle du ikke legge deg?".

Det var tåpelig. Sorry.

Jeg var en usikker kar på den tiden, men jeg skal ikke avskrive meg ansvaret av den grunn.

Anonym poster: b05fb7dcf87da3b2e01b4feaf5d496ba

[AnonymBruker]

Og tillit ér viktig. Blant det viktigste. Og det er godt du har forstått hvert fall.

Anonym poster: b05fb7dcf87da3b2e01b4feaf5d496ba