Dere menn - når dere gråter...

[AnonymBruker]

Foretrekker dere å gråte i stillhet, alene, for dere selv. Eller foretrekker dere å gråte ut på en skulder hos en kjær, enten det er hos mor, far, dama osv.

Hvis du måtte velge en du måtte gråte foran/med, hvem ville det vært?

Jeg lurer fordi...

Eksen min gjennom 3 år gråt aldri foran meg eller noen andre. Men jeg vet at han har grått 2 ganger i løpet av den tiden vi var sammen, for det fortalte han selv, men han foretrakk å gjøre det alene ELLER hos moren sin. Så jeg fikk aldri trøste han. Aldri se en tåre... men om det var noe, så gikk han til mora si. Følte meg litt utenfor da ja.

Men min nåværende kjæreste gjennom et halvt år (og det ække lenge) har til nå grått foran meg to ganger, og han virker veldig komfortabel med det. Altså virker det ikke som han er redd for å vise tårene sine. Han derimot har ikke grått foran andre mennesker siden han gikk på barneskolen, da han egentlig ikke er typen til det... det er hans ord. Men jeg får han til å ty til tårene

Så jeg bare er litt nysgjerrig! Damer kan også svare, om dere vil!

Anonym poster: 54d40219f5605bc289d6e5415a24bd8d

[AnonymBruker]

Løp han hjem til mammaen sin for å gråte ?

Selv gråter jeg ikke. HO ! HA ! Sånn er det, ikke.

Har sjeldent noe problem å gråte foran noen og kan lett begynne gråte av at andre gråter foran meg.

Eller hvis det er et romantisk / trist / godt øyeblikk i en film eller i en serie. Og noen ganger kommer den ute av intet. Eller, man regner jo med at den hendelsen på boksen skjer, men ikke reaksjonen sin i det hele tatt..

Utover det, er jo menn veldig forskjellig på dette området da.

Noen liker å ha god kontakt med følelsene sine, mens andre stenger dem inne.

Eller gjemmer seg hvis det er risiko for at de plutselig skulle nå overflaten.

Anonym poster: d16c0418a36d2fb80b1c837810f245e5

[AnonymBruker]

Menn får lære seg fra de er små at "bit tenna sammen og ta det som en mann". De får lære seg at det er ingen som bryr seg hvis de gråter, tvert i mot, de blir ledd av, latterliggjort, osv. hvis de gråter.

Og så lurer kvinner på "hvorfor viser han ikke følelser?". *sukk*

Jenter, derimot, blir møtt med forståelse, blir trøstet når de gråter, blir lyttet til når de har (fysisk eller psykisk) vondt.

Anonym poster: c994305fa0f820d88398398c41f3b44f

[Gamerfrue]

Ja! Jeg opplever akkurat det samme med min kjæreste, TS, som du gjorde med din ex.

Tidligere gråt jeg aldri, men da jeg møtte kjæresten min og jeg for første gang turte å åpne opp for kjærligheten, slapp jeg tydeligvis inn alle de andre følelsene også samtidig, så nå griner jeg som en vanlig, gjennomsnittlig kvinne på 20

Jeg vet at min kjære har grått omkring 2 ganger på den tiden vi har vært sammen, og han foretrekker å gjøre det alene.

Helt ærlig tror jeg det er fordi han ønsker å beskytte meg, og selv om han påstår at han ikke finner tårer som et tegn på svakhet, tror jeg han tar mye stolthet i å kunne holde seg så stabil og beskytte meg når jeg gråter, istedenfor at det er omvendt.

[AnonymBruker]

Man må være sterk for å vise at man er svak pleier jeg å si

Anonym poster: b29c3027d298e82defdb576cb740b780

[Lilac]

Jeg har en type som gråter forran meg heletiden.

[AnonymBruker]

Jeg gråter aldri, men skulle jeg ha grått måtte det nesten vært alene. Det er ingen jeg føler meg komfortabel med å sitte og gråte foran. Jeg har et strålende forhold til både min mor, min far og forloveden, men jeg kunne aldri grått foran dem.

Det at jeg gråter er forøvrig ingen misforstått machogreie, jeg bare gråter ikke. Blir selvsagt lei meg og har følelser jeg også, uten at det innebærer gråting.

Tar høyde for at jeg kunne hatt lettere for å gråte foran noen dersom jeg først anså gråting som en mulig reaksjon på vonde ting. Har ikke noe problem med at andre gråter, men at jeg selv skulle grått er så langt fra min virkelighet at det er litt vanskelig å ta stilling til.

Anonym poster: a12c1f25acf94a8cd980ed022b184d1e

[Charlie.]

Foretrekker dere å gråte i stillhet, alene, for dere selv. Eller foretrekker dere å gråte ut på en skulder hos en kjær, enten det er hos mor, far, dama osv.

Hvis du måtte velge en du måtte gråte foran/med, hvem ville det vært?

Anonym poster: 54d40219f5605bc289d6e5415a24bd8d

Hvis en mann skal velge hvem han skal gråte foran så tror jeg det beste svaret er: Ingen.

[AnonymBruker]

Gråter bare når jeg er alene.

Anonym poster: 30d4317d2621198fc881bb519d9d150f

[AnonymBruker]

Det at jeg gråter er forøvrig ingen misforstått machogreie, jeg bare gråter ikke. Blir selvsagt lei meg og har følelser jeg også, uten at det innebærer gråting.

Anonym poster: a12c1f25acf94a8cd980ed022b184d1e

Jeg mener selvsagt "Det at jeg IKKE gråter".

Anonym poster: a12c1f25acf94a8cd980ed022b184d1e

[AnonymBruker]

Har det NOE å si da?

Anonym poster: d16c0418a36d2fb80b1c837810f245e5

[Steinar40]

Har heldigvis ikke noe større behov for å gråte.

[AnonymBruker]

Menn får lære seg fra de er små at "bit tenna sammen og ta det som en mann". De får lære seg at det er ingen som bryr seg hvis de gråter, tvert i mot, de blir ledd av, latterliggjort, osv. hvis de gråter.

Og så lurer kvinner på "hvorfor viser han ikke følelser?". *sukk*

Jenter, derimot, blir møtt med forståelse, blir trøstet når de gråter, blir lyttet til når de har (fysisk eller psykisk) vondt.

Anonym poster: c994305fa0f820d88398398c41f3b44f

Helt riktig. Jeg gråter dessverre lett. Det var et stort problem for meg igjennom hele oppveksten.

Det endte opp med at jeg stengte det inne i meg. Jeg gråt ikke på mange år, med unntak av når noen døde.. Men det er ikke sunt å være slik. Man blir for hard av det.

Slik det er nå så foretrekker jeg å gråte i stillhet.. Om jeg gråter ovenfor andre, så må det være noen jeg har mye tillit til.

En god kamerat av meg som fremstår som typen som ikke gråter, har innrømt for meg at han faktisk gjør det, men at han gjør det når han er helt alene slik at ingen skal få vite om det.

Anonym poster: 033d8f2d341c00873541fa00177bc07d

[Gjest Lionness]

Samboeren min gråter når jeg gråter, stort sett. Også gråt han da jeg måtte reise vekk i noen uker og gråt da jeg kom tilbake. Han er søt da.

[Gjest winston]

Jeg har ikke behov for å se en mann gråte. Jeg vil helst gråte i skjul selv også.

[argentum75]

Selv i dagens "opplyste" samfunn er det ansett som en skam og en svakhet om en mann gråter. Jeg gjør det ikke, selv om jeg som regel får "rusk i øyet" når ser Disney-filmer (av alle ting )

[AnonymBruker]

Menn blir dessverre fortsatt ansett som svake dersom de gråter offentlig, de fleste kvinner vil også ha en mann som ikke viser for mye følelser, og hvertfall ikke svakhet. Så mitt triks er å la sorg gå over i aggresjon, med litt mental trening så kan en la sorgen bygge seg opp til aggresjon istedet, som en kan bruke i selvforsvar.

Anonym poster: d87f9f2fe5b769dae093dca0375c6330

[argentum75]

Menn blir dessverre fortsatt ansett som svake dersom de gråter offentlig, de fleste kvinner vil også ha en mann som ikke viser for mye følelser, og hvertfall ikke svakhet. Så mitt triks er å la sorg gå over i aggresjon, med litt mental trening så kan en la sorgen bygge seg opp til aggresjon istedet, som en kan bruke i selvforsvar.

Så om du føler deg trist, så er du aggressiv? Høres ut som en negativ spiral for som leder til mer tristhet for din del og forvirring hos din eventuelle partner.

[Gjest .-L-.]

Foretrekker å være helt alene.

[AnonymBruker]

Kjæresten min har grått foran meg et par ganger. Han er ikke en sånn mann som syns det er 100% greit å gråte foran noen, men han har heller ikke store problemer med det. Han gråter vel ikke foran hvem som helst, men i vanskelige situasjoner o.l. har han grått foran meg og latt meg holde rundt han etc. Han er egentlig en følsom mann, men samt. ikke for følsom. Ganske perfekt, spør du meg, om jeg kan si det sånn da.

Vet om menn som absolutt ikke gråter mens andre menn som lett gråter. Mens noen er litt midt i mellom, som kjæresten min. Midt i mellom er vel best?

Anonym poster: 54d40219f5605bc289d6e5415a24bd8d