Er det noen som har opplevd at håpløse forhold har snudd?

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt et forhold til en fyr i halvannet år. Nå er det slutt, og jeg er innstil på å gå videre. Men av ren nyskjerrighet lurer jeg likevel på om andre har noen erfaring fra tilsvarende håpløse forhold som faktisk løste seg.

Vi hadde altså et forhold i halvanna år. Ble aldri noe fast og det var litt fram og tilbake. Det ble slutt da vi ville ulike ting, jeg at forholdet skulle gå videre mens han ikke ville ha forpliktelser. Sikkert mange som har vært utfor den.

Forholdet har vært finti den formen som det har vært. Det har også utviklet seg følelser fra begge sin side, men mer fra meg enn fra han.

Noen som har erfart at slike håpløse evige datingforhold løste seg og faktisk ble et ordentlig forhold etter lang tid? Har det skjedd at han/hun kom tilbake?

[Gjest Miranda2011]

Hvis han ikke har rette følelsene for deg og dere vil forskjellige ting, er det nok best for deg om du glemmer han og går videre.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som dette er en lost case. Gå videre og glem ham.

Men det finnes sikkert noen som har gått inn i et forhold etter at det har vært mye fram og tilbake. Men ikke belag deg på det. Gå videre og finn en ordentlig mann.

Lykke til!

[Steinar40]

Hvorfor skulle et håpløst forhold snu?

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt et forhold til en fyr i halvannet år. Nå er det slutt, og jeg er innstil på å gå videre. Men av ren nyskjerrighet lurer jeg likevel på om andre har noen erfaring fra tilsvarende håpløse forhold som faktisk løste seg.

Vi hadde altså et forhold i halvanna år. Ble aldri noe fast og det var litt fram og tilbake. Det ble slutt da vi ville ulike ting, jeg at forholdet skulle gå videre mens han ikke ville ha forpliktelser. Sikkert mange som har vært utfor den.

Forholdet har vært finti den formen som det har vært. Det har også utviklet seg følelser fra begge sin side, men mer fra meg enn fra han.

Noen som har erfart at slike håpløse evige datingforhold løste seg og faktisk ble et ordentlig forhold etter lang tid? Har det skjedd at han/hun kom tilbake?

Så lenge dere har følelser for hverandre, så er alt mulig. Men han høres umoden ut. Kanskje han trenger litt tid på seg.

[Gjest Gjest]

Så lenge dere har følelser for hverandre, så er alt mulig. Men han høres umoden ut. Kanskje han trenger litt tid på seg.

TS her.

Ja han er umoden vil jeg si og ganske spesiell i sin måte å se ting på (vi snakker om en mann som er over 40). Og muligens tror jeg han er litt brent barn, uten at han vil innrømme det. Kanskje tid hadde vært greia. Men jeg har venta så lenge at jeg kan ikke vente mer. Han har ikke kommet før, så da kommer han nok heller ikke nå.

Men ja det er følelser der. Og det er synd for potensielt kunne det vært bra. Men vil man ikke så vil man ikke. Og ikke noe jeg kan gjøre med det.

Jeg er ellers optimist nok til å tro at ting (forhold) som ser vanskelige ut å få til, kan gå an å få til. Men det må da en snuoperasjon til. Jeg kjenner jo andre som har vært borti helt håpløse brudd og situasjoner hvor ting ikke så ut til å kunne bli bra noen gang. Men så har det faktisk ordna seg. Og jeg har selv tidligere erfart at menn har kommet tilbake eller strakt ut ei hånd etter ei stund. Og da har den opprinnelige situasjonen i vært både håpløs og ikke lovende i positiv retning, men tid og brudd har tydeligvis gjort at tanker og innstillinger har snudd.

[LittDiva]

Nei.

[Alvina]

Har ikke noe positivt å melde, men et forhold jeg var i overlevde i 11 år.

Han drakk mye og inntok periodevis amf og hasj. Hasjen var det minste problemet. Han slo meg, var sykelig sjalu.

Men en dag endret det seg. Han fikk sjokk når han oppdaget at han hadde tatt kvelertak på meg, dagen etter vasket han trappa der vi bodde. Jeg var for blå til å vise meg for naboene.

Trodde min siste time var kommet, husker at når jeg var i ferd med å miste bevisstheten, at jeg likevel tenkte; dette vil du ikke ... du havner i fengsel pga det som oppstod av en bagatell.

Merkelig nok syntes jeg ikke synd på meg og hadde ikke dødsangst, men surstofftilførselen gjorde vel jobben sin, kanskje.

Han endret seg etter det, men 7 år senere begynte det igjen. Jeg merket at han hadde inntatt amf igjen, og han sparket meg når jeg ikke hadde sagt et skevt ord, satt på sengekanten og skulle legge meg når han kom løpende og sparket meg ned. Ti minutter etter at han kom hjem etter en rusperiode.

DA var det over, men det tok en tid før jeg klarte å gjøre det slutt. Alle ga meg gode og velmenende råd, men til slutt fikk en venninne meg til å tenke selv, hun sa: Dette har du tenkt på før, og hvis du vil ha det slik, er det du som har valgt det.

Vet ikke hva som er problemet i ditt forhold ts. Men jeg har mistet troen på at et forhold som starter med problemer (tenker ikke på datingfasen) vil ende bra.

Det kan ende bra i form av vennskap etter en tid med avstand.

For å komme over et forhold /brudd må man også minne en selv på å huske på det som var bra. For mye var bra. Det er en fase der man føler at man har gjørme i hodet. Gjørmebryting. Savn, og tapet av oss. Tapet av "oss" vil si - tapet av illusjonen, alle planer, alle drømmer. På ny må man bygge opp egne drømmer, skape en ny fremtidsplan.

Det er tøft, men det går.

[Gjest Gjest]

TS her.

Takk for svar. Ditt tidligere forhold, Alvina, hørtes alt annet enn hyggelig ut. Det som jeg beskriver som håpløst, er barnemat i forhold.

Når jeg sier håpløst så viser jeg til at han ikke ønsker å binde seg eller at han ikke ønsker et seriøst forhold, mens jeg derimot gjorde det. Det var det som var det håpløse, at vi ønsket ulike ting. Ellers var det fint. Ingen krangling eller uenigheter egentlig, og ikke noe problemer oss i mellom heller. Bare ulike ønsker for hva vi ville videre. Jeg ville ha ham, han ville ikke ha meg.

[Steinar40]

TS her.

Takk for svar. Ditt tidligere forhold, Alvina, hørtes alt annet enn hyggelig ut. Det som jeg beskriver som håpløst, er barnemat i forhold.

Når jeg sier håpløst så viser jeg til at han ikke ønsker å binde seg eller at han ikke ønsker et seriøst forhold, mens jeg derimot gjorde det. Det var det som var det håpløse, at vi ønsket ulike ting. Ellers var det fint. Ingen krangling eller uenigheter egentlig, og ikke noe problemer oss i mellom heller. Bare ulike ønsker for hva vi ville videre. Jeg ville ha ham, han ville ikke ha meg.

Når den ene ikke vil så er det jo ikke noe forhold.

[Gjest Gjest]

Når den ene ikke vil så er det jo ikke noe forhold.

TS her

Det var et forhold inntil den ene ikke ville videre. Men så når den ene ikke ville mer så var det ikke noe forhold mer heller. Dersom man må definere altså.