Gjest Camilla Skrevet 8. mai 2013 #1 Skrevet 8. mai 2013 Hei. Har akkurat sittet å lest på ett annet forum her der folk hadde psykotiske fedre. I mange av tilfellene kjente jeg meg igjen, men samtidig har han ikke alle trekkene. Han er storsjarmøren! Han kan få alle til å gjør alt han ønsker. Jeg kan ikke legge sjul på at han er damegal. Han var flere ganger utro mot mamma (de har heldigvis skilt lag nå), og det værste er at han fortsatt er sammen med hun ene, ETTER 10 ÅR. Han flørter åpenlyst med samborens venninner og butikkansatte og lignende. Jeg synes det er pinlig og irriterende. I hans øyne er jeg heller aldri god nok. Jeg hadde aldri gode nok karakterer (gikk ut med 4ere og 5ere i alle fag - han mente jeg måtte ha 6ere), jeg var alltid feit (noe han kunne si rett ut til meg) og ting er alltid min feil. Sistnevnet har skapt endel konflikter. Han tar aldri ansvar for noe, foreksempel min lillebror. Jeg var gjerne 5 år og måtte passe på at han fikk medisinene sine, smurte seg med solkrem eller bare være med han å bade. Pappa og samboeren var som oftest beruset eller opptatt med noe. Jeg ble "mammaen" til min bror hos pappa. Alkohol har jo alltid vært et problem, men mamma har i nyere tid fortalt meg at det er sånn han er vokst opp. Han har vokst opp med alkohol rundt seg, og ingen tok ansvar. Ikke at det er noen unnskyldning. Jeg ble kraftig deprimert da jeg var 14 år. Gikk til psykolog og på antideprissive. Dette var ikke pappa så glad for at jeg gjorde. Hva skulle jeg med psykolog når alt var fint? Han spurte meg aldri hvordan jeg hadde det, og når jeg sa at jeg skulle til psykologen sa han "GÅR DU DER FORTSATT? Trodde du var frisk, er ikke tablettene nok?" Det var jo selvsagt tungt å høre, for jeg tolket det som at han ikke ønsket at jeg skulle bli frisk. Da han fikk vite om selvmordsforsøket mitt, himlet han med øynene. Ikke en tåre, han endret ikke engang ansiktsuttrykk. Når han så kuttene mine fikk jeg kjeft. Fikk beskjed om å sjule de bedre. Jeg måtte for all del ikke vise de til andre. Han blir fort sint, ødelegger ting, kaster ting. Han har aldri slått meg - bare hevet hånden men, da provoserte jeg han til å ta den ned. Vi har hatt flere krangler der jeg har endt med å rømme eller stikke av. Flere ganger har jeg ungått han, prøvd å få han til å skjønne at jeg er ikke her for alltid. Noe han ikke skjønner, for jeg lever jo på en eng av roser. Jeg er bare 16 år, jeg klarer han ikke mer. Jeg vil overhodet ikke reise til han, noe jeg heldigvis ikke trenger. Mamma vet også hvordan han er, og tror hun bare ønsker det beste for oss. Jeg tror egentlig jeg vet at det er noe som ikke stemmer, men jeg tror jeg trenger det forklart. Noen ideer?
Gjest ab Skrevet 8. mai 2013 #2 Skrevet 8. mai 2013 Høres vel ikke ut som en psykopat, selv om ikke alt er bra. Det høres ut som han er en egoistisk mann, og at han ikke ønsker ansvar. Det er fremdeles mange som mener at psykiske problemer bare er svada, og at selvskading og selvmordsforsøk kun er for å få oppmerksomhet. Kanskje derfor han ignorer dine psykiske problemer, og himler med øynene. Kan også være at han syns det er ubehagelig, og derfor blir litt bryst og bagatelliserer dette. Likevel, trist at du har det sånn. Kanskje best å ta avstand for en stund.
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2013 #3 Skrevet 8. mai 2013 Anbefaler deg å lese "Sjarmør og tyrann" av Aud Dalsegg. Du får lånt den på biblioteket. Anonym poster: 5a3114c46337d9ce011533930cd76314 1
Gjest Herr Heftig Skrevet 8. mai 2013 #4 Skrevet 8. mai 2013 (endret) Ikke alle drittsekker er psykopater. Jeg tror pappaen din rett og slett er en skikkelig taper som ikke har innsett at det er nettopp det han er. Endret 8. mai 2013 av Herr Heftig
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2013 #5 Skrevet 8. mai 2013 Hei. Har akkurat sittet å lest på ett annet forum her der folk hadde psykotiske fedre. I mange av tilfellene kjente jeg meg igjen, men samtidig har han ikke alle trekkene. Skal bare kjapt si fra, i tilfelle du ikke er klar over det: Å være psykotisk og å være psykopat er overhodet ikke det samme. Psykotiske mennesker har mistet kontakten med virkeligheten. De kan hallusinere, de kan ha vrangforestillinger og de er klassisk "gale". De mener sjelden ting vondt, men de vet gjerne ikke hva de gjør. Psykopater, derimot, er gjerne sjarmerende, manipulerende, egoistiske og selvopptatte. De er ikke gale, de er heller kyniske og dytter andre ned for egen vinning. De skjønner kanskje ikke konsekvensene av det de gjør, men de er kalkulerende og vet hva de driver med. Dette er veldig generelt, ville bare si fra om at det er to helt, helt forskjellige ting. Angående faren din er det veldig vanskelig å si noe sikkert her, men det lyder forsåvidt ikke som en psykopat. Det lyder som en lite empatisk og vanskelig mann, men ikke som en typisk psykopat. Likevel vanskelig å si noe ut fra en beskrivelse på nett, selv om du beskriver ting godt og det overhodet ikke høres bra ut. Anonym poster: 821f67040d9b4cb1376ccc1b17e5f020 1
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2013 #6 Skrevet 8. mai 2013 Jeg synes det virker ganske faretruende nært psykopati når faren ikke reagerer på selvmordsforsøket til datteren?? Psykopati går ikke nødvendigvis ut på massedestruksjon, det at han ikke viser til å ha følelser kan tyde på det. Det finnes så mange forskjellige typer psykopater, ikke alle passer inn i den stereotypiske varianten som slår, driver psykisk terror og misbruker andre seksuelt. Ikke alle psykopater har rulleblad. Jeg vil si at han virker psykopatisk. For at TS skal få et svar på det må han undersøkes av en profesjonell, noe jeg tviler sterkt på er mulig. TS, vi kan ikke klare å tyde faren din uten å ha møtt ham. Anonym poster: a5f7e545b7e02595a86ab64682a1df16 1
Gjest Anne Skrevet 2. juli 2013 #7 Skrevet 2. juli 2013 Hei. Jeg forstår ikke de som kommenterer over og som uttaler at din far sannsynligvis ikke er psykopat. For meg, som har levd i et langt forhold med en psykopat, har lest mye faglitteratur om det og har snakket mye med andre som har personlig erfaring - høres han ut som en far med klare psykopatiske trekk. Uansett, en far skal ikke være sånn som du beskriver ham. En far som er sånn har store personlighetsbrister og er ødeleggende for barna sine. Prøv å finne noen som kan noe om dette som du kan snakke med, er mitt råd. I tillegg til Sjarmør og tyrann som en over anbefaler, har Inger Wesche og Aud Dalsegg skrevet en bok som heter Ut av psykopatens grep. Den er god. Det finnes også andre bøker på biblioteket. Lykke til med frigjøringen fra din far, så godt at du har moren din!
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2013 #8 Skrevet 2. juli 2013 I forhold til at han har sagt stygge kommentarer til deg/ikke forstår problemene dine: Det vitner mer om lav sosial intelligens. Og liten empati og forståelse for andre. Peker mer i retning av aspergers, enn psykopati. Ikke sikkert det er noen av delene. Ikke alle som har et varmt og godt hjerte, som er flinke med barn og kan sette seg inn i andres situasjon, og er der for deg som en samtalepartner og støtte. Mange mennesker er mer kalde og kjølige av natur, lite empatiske, og mer brutale og direkte i talemåten. Dette kræsjer tydeligvis med din mer følsomme personlighet, og jeg ville nok brutt kontakten så raskt jeg flyttet ut. Velg din familie, og velg dine venner. Anonymous poster hash: d6eaa...983
Avalon Skrevet 3. juli 2013 #9 Skrevet 3. juli 2013 Hørtes nesten ut som min far, bortsett fra at han ikke eier et sjarmerende ben i kroppen. Jeg aner ikke hva som "feiler" din far, men han mangler mye i topplokket. Det er bra du slipper å være med han, jeg flyttet så fort jeg kunne da mine foreldre fremdeles er gift. Ting har blitt litt bedre etter at jeg flyttet, men har allikevel fått overhalinger fra han. Ta den avstanden du trenger fra han. Du er gammel nok til å bestemme selv. Du trenger ikke ha noe mer med han å gjøre. Jeg vet det er vondt, men håper du klarer å ta avstand.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå