Problemer i forholdet

[AnonymBruker]

Hei!

Lurte på om jeg kunne få noen råd fra folk der ute

Har en kjæreste som jeg har vært sammen i ett år, og vi har det veldig bra sammen, men har hatt en tøff periode nå i det siste.

Gjennom hele forholdet har han slitt litt med det at han alltid sier det han tror jeg vil høre, istedenfor å faktisk si det han mener. Jeg har tatt det opp med han, men ser ikke ut til at det blir noe bedre. Noe som får meg til å føle at han ikke prøver eller at han bare sliter med å forandre på det.

Vi kranglet veldig lite før, men de siste ukene har det blitt mye krangling. Jeg skrev en liste over ting som var negativt med han eller forholdet, og noen av tingene var fks:

- Irriterer meg

- Prioriterer meg og tar meg for gitt.

- Dårlig kommunikasjon

- Sliter med å snakke med meg når vi snakker om problemer osv

Nå er jeg usikker på om dette er et forhold jeg vil satse på.

På den ene siden er det å gjøre det slutt med noen veldig vanskelig og gå gjennom, og jeg er sikker på at jeg kommer til å angre en periode.

Jeg elsker han av hele mitt hjertet og han er den første gutten jeg virkelig kan se en fremtid med. Han er en fantastisk fyr og det er vanskelig å gi slipp på noe sånt. Burde jeg se på dette som bare en tøff periode eller er det faktisk slutten på forholdet? Hvordan skal jeg løse alt dette..? Det blir jo så komplisert, og hvis de samme problemene kommer til å dukke opp flere ganger i fremtiden, er det da bedre å bare avslutte nå?

Trenger råd! Bare å spørre om dere lurer på noe, setter pris på om noen hadde tatt seg tid til å hjelpe

- Jente 18 år

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[Gjest Lufj]

Prioriterer meg ikke** kanskje?

Endret 8. mai 2013 av Lufj

[Gjest HappyWaffle]

i dag er det veldig få som er sammen med kjærsten sin fra de er 18 år til de blir gamle, så uansett om det er tungt å gi slipp så tror jeg du ville blitt lykkeligere med en som verdsetter deg. eller du kan få han til å innse at hvis han ikke verdsetter deg mer så kommer du til å slå opp.

[AnonymBruker]

Høna er jo inne på noe.

Utover det, er det vanskelig å si. Det er jo han som må gjøre noe, med seg selv. Må tåle å konfrontere deg, samt sine egne følelsler og meninger, men hvis han aldri kommer seg dit hen, kan det jo by på trøbbel i paradiset vel.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

[AnonymBruker]

Når jeg sier at jeg kan se en fremtid med han, mener jeg ikke til vi er gamle. Er nemlig ganske realist når det kommer til forhold. Jeg mener mer at jeg kan se for meg å være sammen med han en god stund. Burde jo ikke slå opp med alle gutter fordi man vet man ikke ender opp med den personen.

Han sier alle de rette tingene og sier hele tiden at han elsker meg og gir meg komplimenter osv, problemet er vel mer at han ikke er så flink til å vise det. Han vet jeg tenker på å slå opp. Han kommer til meg idag, og vi skal snakke om det. Men hvis jeg sier fks ''Jeg føler at ...'' osv så sier han bare ''Hm.'' også ingenting mer. Han sliter med å snakke for seg selv og få ut det han mener, noe som gjør det vanskelig for meg.

Vi snakket om å kanskje slå opp, og etter en måned kunne vi ta kontakt å se om vi fortsatt ville være sammen. Det jeg tenkte ved å foreslå det var at hvis han da vil være sammen med meg etter en måned, bryr han seg faktisk. Og hvis ikke, innså han kanskje at han ikke elsket meg og at det er deiligere å være singel. Vet jo ikke hva han ville gjort, han sier jo han ikke vil miste meg uansett hva.

Uff, er vanskelig dette her.

- TS

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[AnonymBruker]

Høna er jo inne på noe.

Utover det, er det vanskelig å si. Det er jo han som må gjøre noe, med seg selv. Må tåle å konfrontere deg, samt sine egne følelsler og meninger, men hvis han aldri kommer seg dit hen, kan det jo by på trøbbel i paradiset vel.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

Ja, sant nok. Han mener selv han har blitt bedre da, men kanskje jeg bare ikke ser det. Er jo ikke bare det som er problemet. Føler vi har ufattelig mange små problemer og noen store, som gjør det vanskelig å løse alt. Hvis vi bare legger det bak oss, dukker det vel opp på nytt tenker jeg. Ihvertfall det jeg tror av erfaring.

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[AnonymBruker]

Ja-a, dere kan jo ikke bare ligge det bak dere, bare sånn uten videre.

Derimot, å snakke om det sammen. Så langt det er mulig.

Han mener (sier?) han er blitt bedre, men du ser det ikke? "Hm."

Neida, men dere burde hvertfall ta en gjennomgang av alle store og små problemer.

Det er kanskje ikke alle som kan løses, men det er kanskje ikke alle som trenger å bli løst heller.

Eller det kan være mulig at det egentlig ikke er noe problem, det bare måtte snakkes om en gang.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

[AnonymBruker]

Ja-a, dere kan jo ikke bare ligge det bak dere, bare sånn uten videre.

Derimot, å snakke om det sammen. Så langt det er mulig.

Han mener (sier?) han er blitt bedre, men du ser det ikke? "Hm."

Neida, men dere burde hvertfall ta en gjennomgang av alle store og små problemer.

Det er kanskje ikke alle som kan løses, men det er kanskje ikke alle som trenger å bli løst heller.

Eller det kan være mulig at det egentlig ikke er noe problem, det bare måtte snakkes om en gang.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

Vi har snakket mye om det og har begge sagt at vi skal jobbe med ting. Men jeg vet av erfaring at han ikke jobber med det, men det gjør jeg. Føler jo da at han ikke bryr seg, men mulig at han faktisk prøver, bare virkelig ikke klarer det. Vil jo ikke forandre fyren, prøver jo faktisk bare å få han til å bli mer seg selv.

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[AnonymBruker]

Men det er ikke din jobb det. Hans utvikling er jo ikke ditt ansvar.

Hvis han sier han gjør det, men kommer aldri i mål, så er jo saken grei da vel.

Uansett hvor hardt han prøver. En fisk kan ikke lære seg å klarte i trær.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

[AnonymBruker]

Men det er ikke din jobb det. Hans utvikling er jo ikke ditt ansvar.

Hvis han sier han gjør det, men kommer aldri i mål, så er jo saken grei da vel.

Uansett hvor hardt han prøver. En fisk kan ikke lære seg å klarte i trær.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

Er jo ikke mitt ansvar, prøver bare å få han til å føle seg trygg nok til å si akkurat hva han mener, og ikke bare det han tror jeg vil høre. Ofte blir jo dette og rett og slett lyve til meg. Føles ut som han tripper på tærne rundt meg fordi han er redd for at hvis han sier noe feil så blir jeg sur osv.. føler meg som en skikkelig kjerring, selv om jeg egentlig ikke er det..

Skjønner hva du mener. Hvis han faktisk prøver er det jo en ting, men skal jeg da måtte leve med å aldri få vite hva han egentlig mener osv. Så er det jo faktisk en tanke om at han faktisk ikke prøver, men det kan jo ikke jeg vite. Pga av at han aldri sier sin mening, stoler jeg faktisk ikke på han. Stoler på at han ikke ville vært utro, men stoler ikke på at han ville fortalt meg det om han hadde vært det, hvis dere skjønner?

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[Steinar40]

Når jeg sier at jeg kan se en fremtid med han, mener jeg ikke til vi er gamle. Er nemlig ganske realist når det kommer til forhold. Jeg mener mer at jeg kan se for meg å være sammen med han en god stund. Burde jo ikke slå opp med alle gutter fordi man vet man ikke ender opp med den personen.

Han sier alle de rette tingene og sier hele tiden at han elsker meg og gir meg komplimenter osv, problemet er vel mer at han ikke er så flink til å vise det. Han vet jeg tenker på å slå opp. Han kommer til meg idag, og vi skal snakke om det. Men hvis jeg sier fks ''Jeg føler at ...'' osv så sier han bare ''Hm.'' også ingenting mer. Han sliter med å snakke for seg selv og få ut det han mener, noe som gjør det vanskelig for meg.

Vi snakket om å kanskje slå opp, og etter en måned kunne vi ta kontakt å se om vi fortsatt ville være sammen. Det jeg tenkte ved å foreslå det var at hvis han da vil være sammen med meg etter en måned, bryr han seg faktisk. Og hvis ikke, innså han kanskje at han ikke elsket meg og at det er deiligere å være singel. Vet jo ikke hva han ville gjort, han sier jo han ikke vil miste meg uansett hva.

Uff, er vanskelig dette her.

- TS

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

Kanskje du heller burde la være å bli i sammen med dem i utgangspunktet, hm?

[AnonymBruker]

Kanskje du heller burde la være å bli i sammen med dem i utgangspunktet, hm?

Da får jeg meg aldri kjæreste da, kanskje når jeg er 90 da. Er veldig få forhold som varer for alltid, sånn er det bare. Man kan ikke la det stoppe seg selv i å bli forelska og få seg kjæreste, for i bunn og grunn er det jo verdt det. Jeg elsker følelsen av å være forelsket, selv om det kanskje ikke varer for alltid

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[Steinar40]

Da får jeg meg aldri kjæreste da, kanskje når jeg er 90 da. Er veldig få forhold som varer for alltid, sånn er det bare. Man kan ikke la det stoppe seg selv i å bli forelska og få seg kjæreste, for i bunn og grunn er det jo verdt det. Jeg elsker følelsen av å være forelsket, selv om det kanskje ikke varer for alltid

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

Forelskelsen går over.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så mye mer enn hva du allerede har gjort, som du kunne ha gjort for å få ham til "være trygg på deg". Har han noen grunn for å være usikker på deg? Hvordan reagerer du f.eks, om han mener noe annet enn deg? Eller har han aldri gjort det? Og det er jo naturligvis ikke bra å alltid bare si det en tror vedkommende vil høre. Jeg forstår veldig godt at du sliter med å stole på han da. Hva er det å stole på? At han stiller opp uten meninger, men med koseord i stedet. Tja, det er vel noe en kan regne med, ergo; stole på.

Det er jo helt klart forskjell på å si at en prøver på noe (fordi det er det vedkommende vil høre?),

enn å faktisk prøve. Men av min erfaring, prøver man på noe, vil det gi resutlateter, enn gode eller dårlige. Og er ingenting forandret på, er ingenting prøvd heller.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

[AnonymBruker]

Forelskelsen går over.

Ja, men det er forskjell på å bli forelska og elske noen. Jeg er fortsatt like forelsket i kjæresten min etter ett år, og elsker han utrolig mye. Om jeg kanskje ikke føler det om et år, spiller ingen rolle. Har fortsatt hatt en utrolig bra forhold og kommer ikke til å angre på å ha møtt han uansett hvordan det ender. Blir for trist for meg å tenke slikt du gjør, ikke frekt ment, alle mener forskjellig og jeg setter pris på alle svar

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så mye mer enn hva du allerede har gjort, som du kunne ha gjort for å få ham til "være trygg på deg". Har han noen grunn for å være usikker på deg? Hvordan reagerer du f.eks, om han mener noe annet enn deg? Eller har han aldri gjort det? Og det er jo naturligvis ikke bra å alltid bare si det en tror vedkommende vil høre. Jeg forstår veldig godt at du sliter med å stole på han da. Hva er det å stole på? At han stiller opp uten meninger, men med koseord i stedet. Tja, det er vel noe en kan regne med, ergo; stole på.

Det er jo helt klart forskjell på å si at en prøver på noe (fordi det er det vedkommende vil høre?),

enn å faktisk prøve. Men av min erfaring, prøver man på noe, vil det gi resutlateter, enn gode eller dårlige. Og er ingenting forandret på, er ingenting prøvd heller.

Anonym poster: dd9d44731ff9a2c02ee09921fe06e335

Takk for bra svar!

Som oftest har jeg reagert ved å si at det er helt greit. Et foreksempel er at han ikke likte at jeg snakket med noen gutter, men turte aldri å si ifra. Til slutt skjønte jeg det og fikk han til å si det, og jeg spurte hvorfor, han svarte, jeg skjønte det og sluttet å snakke med de. Det rare er at han er så utrolig komfortabel med meg når det gjelder alt annet, bare ikke det å si hva han mener. Mulig han har blitt bedre, han er ikke like ''feig'' nå som det han var før.

Tror også at jeg reagerer såpass på dette fordi jeg er en person som alltid er veldig ærlig og står for det jeg sier, mens det virker ikke som om han er det. Han er i militæret i tillegg så mulig han har blitt ''tøffere'' pga det og ikke pga meg. Hva syns du jeg burde spørre han om for å kanskje finne ut om han har prøvd osv? Kanskje et vanskelig spørsmål menmen

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[Steinar40]

Ja, men det er forskjell på å bli forelska og elske noen. Jeg er fortsatt like forelsket i kjæresten min etter ett år, og elsker han utrolig mye. Om jeg kanskje ikke føler det om et år, spiller ingen rolle. Har fortsatt hatt en utrolig bra forhold og kommer ikke til å angre på å ha møtt han uansett hvordan det ender. Blir for trist for meg å tenke slikt du gjør, ikke frekt ment, alle mener forskjellig og jeg setter pris på alle svar

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

For meg er det bare alt eller ingenting som gjelder.

Men jeg tviler ikke ett sekund på at det blir for kjedelig for deg (og mange andre).

[AnonymBruker]

En annen ting jeg kanskje burde nevne er at han kommer fra en familie der de aldri krangler, mens jeg kommer fra en familie der vi krangler mye. Jeg ser på krangling som en måte å vise at du bryr deg, hvis dere skjønner. Man krangler jo mest med de man elsker mest, altså familie. Siden han er så konfliktsky er det kanskje kjemperart å være sammen med en som ikke er der, men man skulle jo trodd at han hadde blitt vandt til det etter ett år.

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[AnonymBruker]

For meg er det bare alt eller ingenting som gjelder.

Men jeg tviler ikke ett sekund på at det blir for kjedelig for deg (og mange andre).

Hva mener du med alt eller ingenting? Du er vel kanskje en typisk optimist som går inn i et forhold og virkelig tror det varer for alltid. Ikke noe galt i det altså, men alle er forskjellig og selv om jeg er ung har jeg skjønt at det er liten sjanse for at forhold varer for alltid. Alle jeg kjenner er skilt, inkludert foreldrene mine.

Anonym poster: edbc30341b83c068a985f705af6140e9

[Havbris]

Jeg får inntrykk av at det er noe i dynamikken i kommunikasjonen her som skjærer seg. Du er sikkert veldig tydelig i din kommunikasjonsstil, mens han er mer utydelig og kanskje søkende. Kanskje oppfatter han deg som en sterk kvinne som er så sterk verbal at han ikke har sjans i havet, og derfor snakker deg etter munnen?