Mamma - elsk/hat

[AnonymBruker]

Mamma og jeg er som venninner. Vi kan fortelle hverandre alt, og vi er på mange områder like av type. Samtidig er mamma ekstremt sta, egen og har aldri sagt unnskyld i hele sitt liv. Hver gang det er en diskusjon eller krangel, så ender det med at jeg må si unnskyld (selvom hun helt klart har tatt feil). Jeg bare orker ikke å krangle mer.

Mamma er generelt ganske vanskelig. Hun blir fort sint og skylder på alle andre dersom et problem oppstår, spesielt pappa får kjørt seg (de er skilt). Hun baksnakker pappa og resten av familien en god del (noe som sårer meg, og blir ofte irritert om jeg ikke sier meg enig.)

Hun er på mange måter kald. Jeg skulle ønske jeg hadde en mamma som ga meg klem og kos, sa " dette ordner seg jenta mi", mamma er litt mer sånn "her er problemet - dette er konsekvensene for dine handlinger, nå må du ta et valg". På mange måter ser jeg opp til henne. Hun er flink, flott, smart, utadvent og gøyal, men det gjør meg trist at jeg ikke har en mamma "som alle andre".

Jeg har prøvd å ta dette opp med henne, men da sier hun bare at jeg tok avstand fra henne fysisk i tenårne, og at det derfor ikke er naturlig å ha en sånn relasjon til meg (hun koser heller ikke noe på lillebroren min). Jeg har også spurt om vi kan gå til terapi sammen, da jeg er redd for at forholdet vårt skal utvikle seg netativt (hun har også et dårlig forhold til sin mor), men dette er hun ikke intressert i.

Har dere noen tips om hvordan jeg kan få henne på banen? Eller må je gbare godta hvordan hun er som menneske, og heller prøve å ta avtand? (Jeg er forresten 21 - mamma 40).

Anonym poster: 93036be1b5126939155595b3f3c7b75b

[Steinar40]

Tja, hun er mer logisk og rasjonell enn emosjonell. Som også har sine fordeler.

Og når dere kan prate om alt så ser jeg faktisk ikke så veldig mye galt i deres relasjon.