Snakker bare om meg selv

[Gjest Anonym]

Hei, jeg er en jente i videreskolealder med mange venner. Jeg er godt likt, men i det siste har jeg tenkt litt på om jeg kanskje snakker for mye om meg selv og ting jeg har gjort osv.. Jeg er en person som liker å snakke mye, men jeg vil gjerne snakke om andre ting enn meg selv. Jeg liker godt å snakke om meg selv, men tror vennene mine hadde sittet pris på om jeg snakket mer om de. men vet ikke hvordan??

nå høres jeg ut som en selvopptatt og egoistisk jente, men det er jeg ikke. Jeg er selvfølgelig litt selvopptatt men det er vel alle.. Jeg er omtenksom og snill. Jeg er ikke ute etter kjeft eller drit.. heller etter tips om hva jeg kan gjøre eller hva jeg kan snakke om...

[Infinite]

Hvis det er slik at du snakker mye om deg selv og du nå er bevisst på det, så er det vel bare å begynne å snakke litt mer om andre ting og spørre mer om hva som skjer i livet til vennene dine?

Det kan jo også hende at du selv bare føler det sånn. Hva med å spørre venninnene dine om de føler at du snakker for mye om deg selv og dine ting?

[AnonymBruker]

Du får lære deg å stille åpne spørsmål og å komme med empatiske kommentarer. Og det er vel ikke bare interessant å snakke om seg selv eller dem? Les nyheter, finn felles interesser, lær av hva venninnene dine vet.

Anonym poster: 3d7000ba682e2d9b4c6f378ebab26785

[Gjest Rumpenisse]

Skjønner akkurat hvordan du har det. Har desverre ikke noen tips, men jeg føler din smerte :-)

(se, der snakket jeg om meg selv igjen).

[Steinar40]

Hei, jeg er en jente i videreskolealder med mange venner. Jeg er godt likt, men i det siste har jeg tenkt litt på om jeg kanskje snakker for mye om meg selv og ting jeg har gjort osv.. Jeg er en person som liker å snakke mye, men jeg vil gjerne snakke om andre ting enn meg selv. Jeg liker godt å snakke om meg selv, men tror vennene mine hadde sittet pris på om jeg snakket mer om de. men vet ikke hvordan??

nå høres jeg ut som en selvopptatt og egoistisk jente, men det er jeg ikke. Jeg er selvfølgelig litt selvopptatt men det er vel alle.. Jeg er omtenksom og snill. Jeg er ikke ute etter kjeft eller drit.. heller etter tips om hva jeg kan gjøre eller hva jeg kan snakke om...

Det er ikke du som skal snakke om de, men de som skal snakke om seg.

[Sophia.]

Så bra at du er bevisst på det! En venninne av meg snakker veldig mye om seg selv, og det er til tider trettende for oss andre. Prøv å tenk litt på det, husk å stille spørsmål og ikke minst lytte til det vennene dine sier. Prøv å ikke snu hver samtale mot deg selv, men still oppfølgende spørsmål eller kom med kommentarer til det de forteller. Hvis du ofte føler en trang til å fortelle ting mens andre snakker, prøv å la være og la de snakke ferdig først. Selvfølgelig skal du ikke slutte å snakke om deg selv, men kanskje du kan gjøre samtalen mer gjensidig ved å stille spørsmål som "Hva syns du?" eller "Gjorde du noe kjekt i helgen da?".

At du er bevisst på det selv er et bra steg i riktig retning

[Infinite]

Det er ikke du som skal snakke om de, men de som skal snakke om seg.

Vel... Jeg setter alltid pris på at vennene mine spør meg om hva som skjer i mitt liv og om hvordan det går med meg. Da viser de jo at de er interesserte og bryr seg.

[Steinar40]

Vel... Jeg setter alltid pris på at vennene mine spør meg om hva som skjer i mitt liv og om hvordan det går med meg. Da viser de jo at de er interesserte og bryr seg.

Ja, det var det jeg mente egentlig.

[AnonymBruker]

Vel... Jeg setter alltid pris på at vennene mine spør meg om hva som skjer i mitt liv og om hvordan det går med meg. Da viser de jo at de er interesserte og bryr seg.

.....og det samme gjør du med dine venner? Spør hvordan det går med dem, lytter interessert, stiller tillegs- spørsmål, uten å få samtalen til å dreie seg om deg?

Anonym poster: bbc23455ccd59047f521eb508feeb81c

[Infinite]

.....og det samme gjør du med dine venner? Spør hvordan det går med dem, lytter interessert, stiller tillegs- spørsmål, uten å få samtalen til å dreie seg om deg?

Anonym poster: bbc23455ccd59047f521eb508feeb81c

Ja..? Trodde det var ganske vanlig. Jeg er hvertfall oppriktig interessert i hva som skjer i livet til vennene mine og hvordan de har det.

[QueenOfTheSidewalk]

Hva vet du om vennene dine? Om du ikke vet så mye om hverdagene deres, snakker du for mye.

[AnonymBruker]

jeg har det veldig sånn selv. tror det handler om at hvertfall jeg generelt er glad i å snakke, og det som er lettest å snakke om er en selv, hva man har opplevd osv. jeg er også en person som tenker mye, og jeg har rett og slett et stort behov for å få noe av det ut. Vet noen ganger at folk synes det er litt mye, men tar meg ofte sammen med en gang jeg merker det selv (mer kan man jo ikke gjøre) stiller spørsmål osv. noen ganger når man sier noe kan det være lurt å ta en liten pause, la det være litt stille så andre føler de kan komme til ordet. Hvis folk rundt deg er vant til at du snakker mye, er de også vant til at du tar stor del av snakkerommet, og har kanskje noen ganger vanskelig med å komme med noe selv? Still spm. lytt, istede for å svare med noe om deg selv når andre forteller noe personlig, så kan du stille oppfølgingsspørsmål, sette deg inn i det de snakker om, stille spm. som viser at du følger med på det de sier, og gi de rom til å snakke om seg selv. Det er alltid også veldig hyggelig å kommentere andre, og snakke OM de.

Jeg har faktisk hatt endel problemer med dette selv, og har brukt mye tid på å bli flinkere til ikke å bare snakke om meg selv, for akkurat som du sier er ikke jeg spesielt egoistisk eller tenker kun på meg selv, snarere tvert imot. Gir noen eksempler på "standard" samtaler hvor jeg ofte ser jeg går i "snakke fella":

Eksempel på hvordan en samtale kan være:

venninne: "åh det har vært dårlig vær og regn alt for lenge nå"

meg: "jeg vet, i dag når jeg skulle til skolen så hadde jeg ingen jakker å ha på fordi jeg ikke har hatt noen penger den siste tiden siden hun ene på jobben får alle mine vakter, og det er urettferdig for jeg synes jeg gjør en bedre jobb blablabla bla"

Eksempel på hvordan den kunne vært om man prøver å inkludere/få det til å ikke kun handle om en selv:

venninne: "åh det har vært dårlig vær og regn alt for lenge nå

meg: "jeg vet, skulle ønske det kunne blitt litt finere så vi kunne vært mer ute. Husker du for noen uker siden da vi satt ute i sola?" eller "ja, man blir så dårlig humør av sånt vær, merker ikke du også at det er ekstra vanskelig å komme seg opp om morgenen?"

Eksemplene over ble teite, men var det første jeg kom på, går ut i fra at dere snakker om mer spennende ting enn været, men tror du skjønner tegninga. Ved første eksempelet blir samtalen låst rundt deg, venninne er nødt til å forsette samtalen ved enten å skifte tema eller å forsette å snakke om deg, og dermed vil du kunne forsette å plapre videre om deg og ditt, i andre eksempel blir samtalen mer dynamisk og du åpner for at hun kan følge opp med noe om seg selv/dere eller noe helt annet.

Men du må også huske at det er en god egenskap også å snakke om seg selv, dele og gi av seg og sitt. Det er bare ikke alle mennesker som er like gode til å snakke om seg selv, og da er det lett at samtalen blir veldig skjev.

Anonym poster: 837b97fd25c60b0763d4f41e834e18c2