Erfaringer med jobbår etter vgs?

[AnonymBruker]

Har hørt så mye om at folk blir smådeprimerte av å gå hjemme og jobbe når venner og klassekamerater flytter vekk for å studere. Jeg er veldig skolelei, så trenger på en måte en pause også. Har dere noen erfaringer å dele?

Anonym poster: daeb1d73bb317c056334de46e049212f

[AnonymBruker]

Tror mange synes det er kjipt, mens andre synes det er helt greit. Flytter absolutt alle i omgangskretsen din?

Anonym poster: 1f3ad8a5a79b87f4ea6ecc4e3a3f3e9f

[Gjest Funky Punk]

Jeg hadde et friår hvor jeg jobbet...planen var å fortsette å studere etter det året. Vel, det ble med planen.

Det er tungt å gå tilbake til skolebenken etter et friår. Tror jeg kun kjenner en som faktisk klarte det...resten fortsatte å jobbe.

Om jeg kunne endret på noe i livet mitt, så er det definitivt det å fortsette studiene med en gang og droppe friåret

[Momaroria]

Ville heller dratt et år på folkehøgskole hvis du har noe du interesserer deg for. Var i samme situasjon som deg, og jeg har ALDRI vært med på noe kjekkere enn et år på fhs, det er det lureste valget jeg noen gang har gjort! Fanatstiske lærere, ingen tunge kjedelige karakterer og fag, mange gode venner for resten av livet og du vokser utrolig mye på et slikt år. OG du får 2 studiepoeng

Endret 7. mai 2013 av Momaroria

[AnonymBruker]

Tror mange synes det er kjipt, mens andre synes det er helt greit. Flytter absolutt alle i omgangskretsen din?

Anonym poster: 1f3ad8a5a79b87f4ea6ecc4e3a3f3e9f

TS her!

Ja, de fleste. Kjenner flere som også skal ta jobbeår, men de er jeg svært sjelden med. Har mistet litt kontakt med dem, og har ikke vært nære venner siden ungdomsskolen liksom..

Men hvor gale er det egentlig å ikke ha venner der en bor? Når jeg ikke jobber kan jeg jo trene/lese/se tv-serier osv, også har jeg jo familie her som jeg kommer godt overens med. Dessuten holder jeg jo kontakt med venner gjennom pc og telefon, og kan jo besøke dem i ny og ne. Er dette holdbart, eller kommer jeg til å dø av ensomhet uten venner i et år?

Anonym poster: daeb1d73bb317c056334de46e049212f

[AnonymBruker]

Jeg ble faktisk smådeprimert og lei meg. Følte meg ganske alene.. Alle vennene mine hadde jo flyttet bort, så jeg så de sjeldent.

Jeg hadde jo kollegaer på jobb, men de var på en måte bare "kollegaer"..

Allikevel synes jeg det er lurt å jobbe et år etter videregående. Det er så kostbart å flytte hjemmefra, at det kan være lurt å spare opp penger på forhånd, samt kjøpe inn litt av hvert.

Med mindre man allerede har gjort det da..

Anonym poster: bd9d1daf22980e222bd4effec09eee65

[Gjest Ciegus]

Jeg gikk først et år på fhs (fantastisk!), og så hadde jeg ett-to jobbeår. Jobbeårene var ikke de beste i mitt liv, kanskje de verste, men jeg er glad jeg gjorde det. Var enormt klar og motivert for studier etterpå.

Men kanskje du ikke bør få deg en altfor godt betalt jobb, da kan det ble vanskelig å gå over til studenttilværelsen. Jeg hadde jobb med luselønn, så det var ikke veldig lukrativt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde et friår hvor jeg jobbet...planen var å fortsette å studere etter det året. Vel, det ble med planen.

Det er tungt å gå tilbake til skolebenken etter et friår. Tror jeg kun kjenner en som faktisk klarte det...resten fortsatte å jobbe.

Om jeg kunne endret på noe i livet mitt, så er det definitivt det å fortsette studiene med en gang og droppe friåret

Oi, virkelig?? Det hørtes ikke bra ut :s Hva gjør du nå, om jeg tør spørre?

Ville heller dratt et år på folkehøgskole hvis du har noe du interesserer deg for. Var i samme situasjon som deg, og jeg har ALDRI vært med på noe kjekkere enn et år på fhs, det er det lureste valget jeg noen gang har gjort! Fanatstiske lærere, ingen tunge kjedelige karakterer og fag, mange gode venner for resten av livet og du vokser utrolig mye på et slikt år. OG du får 2 studiepoeng

Ja, det er sant... Men bekymrer meg litt da, 60 000 lånte penger for ett år liksom. Det er jo ikke så farlig for folk med god økonomi, men jeg har 30 000 på sparekonto og fattige foreldre, så føler på en måte ikke jeg kan "ta meg firheten" eller hva jeg skal si

Anonym poster: daeb1d73bb317c056334de46e049212f

[Momaroria]

Oi, virkelig?? Det hørtes ikke bra ut :s Hva gjør du nå, om jeg tør spørre?

Ja, det er sant... Men bekymrer meg litt da, 60 000 lånte penger for ett år liksom. Det er jo ikke så farlig for folk med god økonomi, men jeg har 30 000 på sparekonto og fattige foreldre, så føler på en måte ikke jeg kan "ta meg firheten" eller hva jeg skal si

Anonym poster: daeb1d73bb317c056334de46e049212f

Det er det samme som du hadde fått for et lån ved å gå på en hvilken som helst annen skole også Kommer selvfølgelig litt an på interessene dine og linja du velger, men om du ikke skal på den dyreste linja skal du fint klare deg på det du har + lån og stipend! Og husk - studielån er noe de aller fleste har som studerer i dag, syns ikke du skal bekymre deg for det ennå! Lånekassen er veldig behjelpelige sånt sett.

[curiousity]

Tror det er mange både ulemper og fordeler med å ta ett jobbår etter vgs. En del av de jeg kjenner som har gjort det, har angra i ettertid, fordi det var hardt å begynne på skole igjen. Noen har ikke angret, fordi de var skoleleie, og ble mer motivert etter jobbåret. Så det må jo du kjenne litt på selv. Kan jo være lurt å uansett søke på noe, å ha det i bakhånd. Du er ikke aleine om å være skolelei nå i disse eksamensperioder, kanskje blir det bedre etter en lang sommerferie? :-)

Et alternativ kan jo være å flytte en annen plass å jobbe, om du er redd for at alle i omgangskretsen din gjør det. Ellers folkehøgskule, som er nevnt ovenfor. Det er jo "gøy" skole :-)

[Gjest Funky Punk]

Oi, virkelig?? Det hørtes ikke bra ut :s Hva gjør du nå, om jeg tør

Anonym poster: daeb1d73bb317c056334de46e049212f

Nå er jeg ufør grunnet sykdom.

Hadde drømmejobben før det da, så led ikke av det, men skulle fortsatt ønske jeg hadde hatt mer skolegang...iallefall tatt artium, slik at det hadde vært lettere å orøvd seg i andre yrker nå

[AnonymBruker]

Det er det samme som du hadde fått for et lån ved å gå på en hvilken som helst annen skole også Kommer selvfølgelig litt an på interessene dine og linja du velger, men om du ikke skal på den dyreste linja skal du fint klare deg på det du har + lån og stipend! Og husk - studielån er noe de aller fleste har som studerer i dag, syns ikke du skal bekymre deg for det ennå! Lånekassen er veldig behjelpelige sånt sett.

Ja, det er sant. Men føler likevel det er mer forsvarlig å låne penger til noe fornuftig enn til kos. Et årstudium kommer jo alltid godt med selv om det ikke er direkte relevant i jobbsammenheng... Men ja, kan jo vurdere det da Hører jo stadig om folks gode opplevelser osv

Anonym poster: daeb1d73bb317c056334de46e049212f

[AnonymBruker]

Jeg tok et friår og angret. Har vært arbeidsledig siden jeg ble ferdig på videregående og det har vært et år med ren helvete. Med mindre du vet at du vil klare å skaffe deg jobb (da snakker jeg om at du ikke er redd for møte opp personlig, har kontakter o.l.) syntes jeg du burde vurdere å enten studere eller gå på folkehøyskole. Ca 37 000 kr blir omgjort til stipend, og da har du ca. 50 000 kr i lån.

Anonym poster: 02fc8cd5fbbe3a9e14886677d1983cbb

[Sassenach]

Det er stor forskjell på skole slik du kjenner det fra videregående, og hverdagen som student. Du bestemmer helt selv hva du vil studere, om du vil på forelesninger hver dag og du har langt i fra like mange ukentlige/månedlige prøver. Ja, eksamensperioden er tung og det er en del pensum å komme seg igjennom, men fy søren som jeg trives som student! Beste perioden i mitt liv så langt!

[mariatherese]

Jeg synes det er interssant at det er blitt en kultur for å være skolelei og absolutt måtte gjøre "noe annet" etter 3 år VGS i Norge. Her jeg bor skal de aller fleste vennene mine dra på folkehøyskole eller være hjemme og jobbe noen måneder, for så å ta rundt tre måneder med et fag i utlandet, som feks. ex. phil på Bali.

Jeg leverte en drittdårlig eksamen i går, og har enda tre igjen. Per nå er jeg ikke supermotivert, men jeg er glad for at jeg har søkt på ti studier jeg tror jeg kan tenke meg å prøve ut til høsten. I tillegg skal jeg ha en lang sommerferie før den tid uansett, og vanligvis har jeg gledet meg litt før skolestart etter en lang ferie.

For meg er ikke økonomien noe problem, så sånn sett kunne jeg fint ha reist til både Bali og Mexico og Sidney. Men jeg tror ikke livet mitt er over om jeg begynner å studere nå, og jeg vet at jeg fint kan dra på utveksling, eller spare penger og reise i ferier, eller om så ta et pauseår i studiene.

Men jeg kommer til å begynne på et studie til høsten, og jeg tror det blir supert! For jeg slipper fag som jeg har blitt prakket på gjennom videregående, ungdomsskolen og barneskolen, jeg flytter ut fra redet og til en studentbolig, og en stor del av de nye klassekameratene mine vil være eldre og fra andre byer. Og da har jeg jo ærlig talt blitt kvitt de faktorene som gjør at livet på VGS er litt tungt til tider. Håper jeg.

Jeg respekterer at mange vil ta et pauseår og gjøre noe annet, men jeg anbefaler deg å reflektere over hvorfor, og hva det året ditt vil gjøre med akkurat det problemet. Jeg har kun ei venninne som jobbet etter VGS, og hun hatet det. Hun jobbet på VITA, men fikk jobbe lite, og hadde alt for mye fritid og for lite å fylle den med.

Hvordan det blir for akkurat deg TS, er umulig å si. Men jeg håper du vurderer alternativene dine, og at du finner en god løsning du kan slå deg til ro med! Lykke til!

[Pinto2013]

Jeg jobbet selv et år etter videregående, selv om jeg ikke var skolelei i det hele tatt. Jeg trengte å spare litt penger og skaffe meg førerkort, og da var det nødvendig å jobbe litt. Jeg var så heldig at jeg bodde hjemme hos min mor mens jeg jobbet mer enn 100 % hele tiden, og fikk derfor spart nok penger til både førerkort, diverse møbler og nødvendige ting. Så jeg hadde en positiv opplevelse av det å jobbe et år etter vgs.

Likevel merket jeg det at jeg hadde vært borte fra skolelivet da jeg begynte på universitetet. Studieteknikk og leseviljen var ikke helt på topp, men det kom seg fort. Nå stortrives jeg som student på 4. året, og skal ta mastergrad neste år. Så det er ikke nødvendigvis negativt.

Likevel må jeg si at jeg syns det er merkelig med de som kaller det ett "friår" eller "hvileår"! Jeg tror fælt få har behov for et år hvor de bare har fri (?), eller jobber veldig lite, for da kan det nok fort føre til små depresjoner eller at en blir litt lat. Hvis du skal vente et år med å studere så bør du sørge for en fast jobb, helst 100 %, og gjerne holde hjernen aktiv med å f. eks kjøpe noe faglitteratur (så ligger du kanskje litt foran når du starter på studiene?).

Jeg hadde heller ikke fått bodd hjemme hvis jeg ikke gjorde noe fornuftig (skole eller jobb), og det skjønner jeg godt. Unge friske mennesker trenger noe å gjøre, og bør bidra til samfunnet. Hvis du velger å jobbe etter vgs, så er det altså ikke nødvendigvis noen krise, så lenge du ikke ser på det som et "friår".

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har jobbet og reist ett år etter vgs som selv sier de har fått mye igjen for det. De har tjent penger, lært språk, sett litt mer av verden, fått arbeidserfaring og funnet ut hva de har lyst til å bruke de neste fem årene på. Noen har også fått jobb som ventet på de når de var ferdige med utdannelsen sin.

Jeg skulle selv ønske jeg tok meg tid til å finne ut av ting istedenfor å hoppe på et studie jeg ikke hadde anelse om hva handlet om. Jeg studerte to forskjellige studier (det andre var jeg veldig fornøyd med, men pga. arbeidsutsiktene sluttet jeg) før jeg tok et jobbeår. Etter jobbeåret hadde jeg modnet en del og var ekstremt motivert for å starte på skolen igjen.

Ei jeg kjenner flyttet til Spania og lærte seg spansk, en annen reiste rundt i Sør-Amerika. Begge to lærte seg flytende spansk og har vedlikeholdt språket i ettertid. Begge to har fått fordeler i arbeidssøkeprosessen etter endt utdannelse fordi de kunne snakke spansk.

En jeg har jobbet med studerer nå musikk. Han brukte året etter vgs på å jobbe som lydmann, konsertarrangør og å reise rundt og spille konserter med bandet sitt.

En annen venn brukte året på å jobbe seg opp fra å være "på gulvet" i en dagligvarebutikk til å bli daglig leder. Han studerer nå handel, service og økonomi og har en jobb som venter på ham når han er ferdig.

Siste jeg kommer på i farta brukte året på å ta opp fag fra vgs og å arbeide som hjelpepleier/sykehjemsarbeider. Hun er nå straks ferdig med sykepleieutdannelsen sin og har også jobb som sykepleier der hun tidliger jobbet som venter på henne.

Anonym poster: bdd3ff121c507c9646e4fb05cb4ebc23

[Snow89]

.

Endret 7. mars 2016 av Snow89

[AnonymBruker]

Jeg tok selv et friår, og angrer ikke på det nå i etterkant. Og når en sier "hvileår" mener en hvileår fra studier, ikke hvileår fra alt som heter plikter og ansvar. Det var fint med et år hvor du ikke trengte å tenke på prøver og eksamener, og mot slutten av året begynte jeg å savne skolebenken litt og var veldig motivert til å begynne med studier igjen. Hvis du har ambisjoner og vil begynne å studere, så skal du ikke være redd for at du aldri vil vende tilbake til skolebenken igjen. De fleste som vil det, gjør jo det. Det er ditt valg.

Anonym poster: a725baacc68ef4ad92a2db5ad0eb7cea

[Medlemskap007]

På 7.5.2013 den 23.34, curiousity skrev:

Et alternativ kan jo være å flytte en annen plass å jobbe, om du er redd for at alle i omgangskretsen din gjør det. Ellers folkehøgskule, som er nevnt ovenfor. Det er jo "gøy" skole :-)

Veldig, veldig, gammel tråd det her. Er det fortsatt noen som ser dette? Eller blir dette som å snakke med seg selv? 😝

 

Går 3. året på vgs nå, og vurderer det her sterkt. Erfaring rundt dette å flytte annen plass å jobbe?