Føler meg mislykket etter samlivsbrudd

[Gjest Gjest]

For noen måneder siden opplevde jeg mitt livs sjokk, da mannen min gjennom mange år og 4 barn sammen, var utro. Og ikke nok med det, han flyttet inn til henne temmelig fort.

Vi var en flott familie. Selvsagt har jo barna og jeg det bra nå også, men jeg føler familien er splittet og ødelagt på en måte. Og jeg føler meg mislykket.

Synes det er grusomt å tenke på at vi aldri mer blir en familie med mor, far og barn. Ha en i hverdagen jeg kan snakke om barna med.Gjøre ting sammen som hel familie.

Synes det er vanskelig. Noen som har opplevd det samme? hVordan takler dere det ?

[Gjest Tr]

Vet hvordan du har det. 4 år etter sliter jeg fortsatt i perioder med å føle meg mislykket og savnet etter familielivet. Jeg klarer ikke finne en ny mann heller, men med tiden blir det bedre. Jeg klarer å nyte tiden jeg har for meg selv, er lykkelig og venner er nå familien min. Vet ikke om jeg noen sinne kommer over tapet, men er vant til å leve med det. Vi må gjøre det beste ut av situasjonen. Gjør ting som gjør deg glad. Ikke fokuser på hva eksen din gjør. Hverdagen innhenter han nok en vakker dag. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Skjønner deg veldig godt. Det er tøft etter samlivsbrudd. Når man stifter familie, er det faktisk meningen man skal holde sammen livet ut. Og når en av partene svikter, er det grusomt og strider mot all fornuft. Folk går altfor fort ut av forhold, og mange tåler ikke litt motgang, det være seg hverdagens mas og kjas.

Man er ikke mislykket, men kan skjønne fortvilelsen din. Det sier imidlertid alt om din eks når han velger å gjøre det slik. Jeg er av den mening at har man først hatt sterke følelser for noen og fått barn sammen, så skal det veldig mye til for at de følelsene forsvinner. Det er noe med at gammel kjærlighet aldri ruster. Ser da bort fra forhold der det har vært vold, selvsagt.

Man kan ikke styre andre mennesker, så når noen er utro og bryter ut, så er det selvsagt ødeleggende,, men den uskyldige part er ikke mislykket. Det er den som bryter ut som er mislykket, for han er svak. Utro mennesker vil jeg si er mislykket. Tenk å være så dumme..og svake.. De aller fleste angrer ganske fort, da er de mislykket da, tenk å sette seg i en slik situasjon !!! Du som offer er IKKE mislykket. Den utro er mislykket.

[Gjest gjest]

Vet akkurat hvordan du har det. Føler meg totalt mislykket og alt er svart. Alle gleder seg over våren og varmen som kommer, jeg har bare lyst til å grave meg ned. Hadde det ikke vært for ungene, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Men alt er virkelig svart nå - ser ikke lysglimt noe sted. Han har gått videre med ny dame allerede (4 måneder siden bruddet) og jeg kommer til å være alene resten av livet, er i 40 årene og ser ikke at det er så veldig mange sjanser for meg til å finne en god mann dessverre.

Jeg har alltid vært en oppegående og ressurssterk dame, men dette knekker meg helt :-(

[Gjest Gjest]

Vet akkurat hvordan du har det. Føler meg totalt mislykket og alt er svart. Alle gleder seg over våren og varmen som kommer, jeg har bare lyst til å grave meg ned. Hadde det ikke vært for ungene, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Men alt er virkelig svart nå - ser ikke lysglimt noe sted. Han har gått videre med ny dame allerede (4 måneder siden bruddet) og jeg kommer til å være alene resten av livet, er i 40 årene og ser ikke at det er så veldig mange sjanser for meg til å finne en god mann dessverre.

Jeg har alltid vært en oppegående og ressurssterk dame, men dette knekker meg helt :-(

Denne følelsen er det mange som har rett etter et brudd (dvs. kanskje hele det første året). Jeg har vært der jeg også for snart et år siden. Nå går det mye bedre med meg. Jeg begynner å glede meg til sommeren og gleder meg over at det er varmere og vårblomstene kommer. For et halvt år siden gledet jeg meg ikke til noen ting, og var sjeleglad for at jeg hadde barn. Hvis ikke vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet livet...

Fremdeles føler jeg meg mislykket fordi familien min så lett ble kastet på båten fordi eks-mannen skulle ha ny kjæreste! Jeg var ikke verdt nok å elske og jobbe for. Den følelsen tror jeg kanskej aldri blir borte. Det er synd at det man har jobbet så hardt for i mange år så raskt er brutt ned og borte.

Når det gjelder det å finne ny kjæreste, tenkte jeg som deg i starten: Jeg kom aldri til å finne noen og var ikke interessert i det heller. Nå begynner jeg å tenke annerledes, og har i et par anledninger truffet på menn som jeg har kjent litt interesse for, selv om jeg ikke har datet noen eller hatt noe mer kontakt med noen. Synes det er vanskelig fremdeles pga vil ikke involvere barna i noe og de bor mest hos meg. Men med tid og stunder, kanskje om noen år?

Livet går plutselig i en annen retning og lykkefølelsen settes på vent, men livet vil bli bra igjen og det er på ingen måte over! Det er mye foran oss nå som vi ikke visste om for ett år siden, før mannen begynte sin tulle-oppførsel og ødela alt.

[Gjest Cava]

Jeg skjønner godt at du har det vanskelig. Jeg har opplevd det samme og tenker mye likt som flere av dere. Jeg er en oppegående dame som får til det meste, men ekteskapet mitt klarte jeg ikke å redde - han dro og har ny dame, som jeg og alle vet har vært der hele tiden uten at noen av dem noensinne kommer til å innrømme det. Hun gjorde det samme, dro fra sitt. En del av meg håper forholdet deres går til helvete - jeg vil ikke at det er DETTE forholdet som skal vare når det var derfor han gikk fra meg og ungene.

Det er noen år siden han gikk, og jeg har mye glede i livet - det har jeg hatt hele tiden. Men jeg har mistet all tro på kjærlighet og parforhold, og kommer ikke til å involvere meg igjen. Erfaringen jeg har gjort meg i ettertid har bekreftet mitt syn, det er nok av gifte menn som prøver seg (uten å komme noen vei, selvfølgelig). Jeg har ingen respekt for verken min eks eller andre menn. Og jeg er helt sikker på at jeg kan leve et godt liv uten noensinne å ha en kjæreste igjen (bare ordet får meg til å spy). Sats på unger, øvrig familie og venner - menn i kjæresterelasjoner er null verdt for meg; så mye har jeg lært meg de siste årene.