Psykisk utro og så forelsket at det gjør uenderlig vondt

[AnonymBruker]

Jeg elsker en annen mann enn han jeg er gift med. Det gjør så vondt at jeg bare vil ligge i sengen å gråte.

Det har ikke skjedd noe fysisk med denne andre mannen, men jeg vet at han og har sterke følelser for meg. Det kan allikevel aldri bli oss; alder, bosted, barn osv gjør ikke dette mulig.

Dette er ikke bare en fling, jeg virkelig elsker han, tenker på han hele tiden og lengter etter han.

Andre som har opplevd dette i ekteskapet sitt og kommet seg gjennom det?

Jeg har så vondt i hjertet mitt at jeg ikke orker mer snart.

Anonym poster: 87956f628c43907766850103061a3f25

[AnonymBruker]

Bruk mer tid på mannen din, tenkt tilbake på hvorfor du er sammen med nettopp han. Holder du deg opptatt så går tankene om han andre mer og mer vekk. Hold deg unna han ellers også for å komme over han.

Bruker du tid med mannen din så kanskje forholdet deres får en ny gnist.

Anonym poster: ed03d6c5318e4698ed5ebe167359c094

[AnonymBruker]

Bruk mer tid på mannen din, tenkt tilbake på hvorfor du er sammen med nettopp han. Holder du deg opptatt så går tankene om han andre mer og mer vekk. Hold deg unna han ellers også for å komme over han.

Bruker du tid med mannen din så kanskje forholdet deres får en ny gnist.

Anonym poster: ed03d6c5318e4698ed5ebe167359c094

Takk, jeg prøver dette og skal prøve mer. Men slik det er nå frastøtes jeg av mannen min:( jeg klarer ikke ha hjertet for to menn. Uff, dette er så ille at jeg ikke fungerer i dagliglivet snart.

Anonym poster: 0e346fc1432354f2f7435ab598dcfeb9

[Steinar40]

Kutt all kontakt med han andre fyren. Da dør det etterhvert.

[AnonymBruker]

Takk, jeg prøver dette og skal prøve mer. Men slik det er nå frastøtes jeg av mannen min:( jeg klarer ikke ha hjertet for to menn. Uff, dette er så ille at jeg ikke fungerer i dagliglivet snart.

Anonym poster: 0e346fc1432354f2f7435ab598dcfeb9

Du klarer dette! Prøv å bearbeid noe av det allerede da. Skriv et dikt f.eks.

Anonym poster: 3a5eaccba912fbef5a4e8e9dad3b484d

[Gjest anonym]

Men herlighet da, hvorfor skal hun klamre seg til en annen mann enn han hun elsker?

Hvorfor kan det ikke bli dere ts? Livet er kort, men kjæreligheten er verdt å kjempe for !

[Havbris]

Hvor lenge har du vært gift med mannen din og hvordan har dere hatt det før "den andre" dukket opp? Hvordan har du truffet denne mannen, og hva slags kontakt har dere? Du sier du elsker denne mannen og dere har aldri hatt sex. Hva er det du finner hos denne mannen som du ikke finner hjemme?

[Gjest Gjest]

Den drømmen du lever på om den andre mannen er en ønskedrøm, en dagdrøm. Livet blir stort sett aldri slik man drømmer om, mange vanskeligheter dukker opp som du ikke forutser i dag, bl.a. vanskelig samabeid med eks-ene og barn som ikke liker din nye kjæreste, dårlig økonomi, lite tid til hverandre pga samværsordningene krasjer, osv.

Det blir ingen dans på roser.

Men du kommer -kanskje- til å oppleve en dypere kjærlighet enn den du kjenner for mannen din i dag. Eller kanskje ikke, kanskje det er forelskelsen, bekreftelsen, oppmerksomheten du har falt for... Er du virkelig villig til å splitte opp familien din for å finne ut av dette? Det som burde vært det mest verdifulle du har? Gammel kjærlighet ruster ikke sies det, kanskje den bare har gått i stå hos dere?

Kan hende det er lurt å gi ekteskapet en sjanse til, får du ikke fram følelsene dine, bør du og mannen din på et møte på familievernkontoret for å begynne skilsmisseprosessen. Det er dårlig gjort å leve med noen uten å fortelle han at man ikke har følelser for vedkommende.

[Sparks]

Det kan allikevel aldri bli oss; alder, bosted, barn osv gjør ikke dette mulig.

Anonym poster: 87956f628c43907766850103061a3f25

Vell der skrev du det selv. Get over it.

[Gjest Gjest]

Enig m sparks! Dette er bare et luftslott!

[Gjest anonym]

Enig m sparks! Dette er bare et luftslott!

Det vet verken du eller sparks noe om! Sakla man leve slik at man er i kontakt med sine følelser, eller av kun praktiske årsaker? Hvis man har sterke følelser for noen, ingen for mannen lenger, skal man fortsette å være med han da? Leve sånn resten av livet? Herregud....! ( jeg skrev innlegg #6 )

[Gjest Gjest]

Det vet verken du eller sparks noe om! Sakla man leve slik at man er i kontakt med sine følelser, eller av kun praktiske årsaker? Hvis man har sterke følelser for noen, ingen for mannen lenger, skal man fortsette å være med han da? Leve sånn resten av livet? Herregud....! ( jeg skrev innlegg #6 )

Tror du er ganske ung? Det er nemlig slik at det ikke bare er å droppe mannen og leve videre men han andre. Han andre er faktisk også gift med barn... Poenget er at man har et ansvar både overfor barna sine og den partneren man har lovet evig troskap. Det er ikke bare å drømme seg bort i andre man får gode følelser for.

Så derfor er dette et luftslott, hun sier det selv i innlegget sitt.

Hun kan jo starte med å skille seg, og se om han andre også er klar for å skille seg - og så kan de se om følelsene for hverandre er tilstede når alt er oppe og avgjort, om et års tid eller så.

[Gjest Alvhilde]

Jeg syntes enkelte får det til å høres enkelt ut å slippe den man har blitt forelsket i mens man er gift med en annen.Når man lar seg selv bli åpen for følelser for en annen er det noe fundamentalt galt i forholdet og det er nok uansett det beste å avslutte det for man kan ikke tvinge seg selv til å elske en person hvis følelsene er borte.Mange sliter som jeg med sammen problemstilling, har vært i et kjærlighetsløst ekteskap i mange år, kan vel si de ti siste har vært slitsomme med krangler, bekyldninger og fravær av intimitet.Det er helt klart at jeg skulle gått ifra mannen min men han har hatt en jerngrep på mine tanker og følelser så jeg har vel ikke før nå klart å tenke tanken om at jeg muligens kan være attraktiv for en annen mann og at jeg skal kunne klare meg på egenhånd. Mine følelser for denne mannen er rett og slett slitsomme for jeg føler meg som den nyforelska jenta jeg var for 20 år siden men kan ikke fortelle det til noen eller rope det høyt ut, iallefall ikke enda.

[anoman42]

vet hva du føler. jeg er en mann over 40 som fikk Snudd verden på hodet på samme måte for ganske nøyaktig ett år siden. det sa pang da jeg traff ei jente, og siden har livet mitt ikke vært det samme. hun vet ikke om det, men jeg ser ingen andre lenger, inklusive min kone. kompliserende er det at jeg har tre barn og hun ett. hun var samboer da, men ikke nå lenger. om det er noen trøst, så trodde ikke jeg på kjærlighet med første blikk før erjeg opplevde det selv. Jeg prøver å la være å tenke på henne, men det går ikke. Tre år i helvete er jeg blitt forespeilet(av noen m erfaring) viktig før alle dere fordømmere kaster dere over: jeg vil ikke si jeg er så seksuelt tiltrukket av henne. bare forelsket. Likevel pragmatisk nok til å se utfordringen med 6 t reising. uenigheter med barn. osv. vs vondt i hjertet.

sorry at alt jeg kan bidra med er en ennå verre situasjon.

[Sissan1]

Tror mange opplever å bli forelsket i noen andre i løpet av et langt liv. Og som gjest-gjest skriver over, er det nok ofte spenning og forelskelse og det å bli sett som spiller inn. Forelskelse i forelskelsen kanskje?

Det er fullt mulig å glemme den nye forelskelsen, akkurat som du har glemt andre ulykkelige forelskelser gjennom ungdomsårene. Men du må ville det.

Det er bare tull at det må være noe fundamentalt galt i forholdet du er i, fordi du har forelsket deg i en ny. Om man skal hoppe videre hver gang man treffer en man forelsker seg i, får man et ganske omflakkende liv etterhvert, da de fleste forhold i perioder oppleves "kjedelige" om man sammenligner med rusen i forelskelse. Det å ikke forelske seg i andre handler mer om å være obs, og å holde en armlengdes avstand til andre når man er i et forhold. Så kan man heller vurdere forholdet man er i uten at en tredjepart forstyrrer bildet.

[AnonymBruker]

Jeg elsker en annen mann enn han jeg er gift med. Det gjør så vondt at jeg bare vil ligge i sengen å gråte.

Det har ikke skjedd noe fysisk med denne andre mannen, men jeg vet at han og har sterke følelser for meg. Det kan allikevel aldri bli oss; alder, bosted, barn osv gjør ikke dette mulig.

Dette er ikke bare en fling, jeg virkelig elsker han, tenker på han hele tiden og lengter etter han.

Andre som har opplevd dette i ekteskapet sitt og kommet seg gjennom det?

Jeg har så vondt i hjertet mitt at jeg ikke orker mer snart.

Anonym poster: 87956f628c43907766850103061a3f25

Ja, jeg har vært der, og det gikk over. Nå er han bare et vakkert minne som gjør godt i hjertet mitt, og jeg elsker mannen min. Det viktigste er at man ikke går over den der irreversible grensen, hvor det er umulig å snu. (dvs ikke gjør noe fysisk).

Stå på, og jobb deg gjennom dette, jeg klarte det det var knalltungt og det varte i mange år, men nå ser jeg at det var verdt det.

Anonymous poster hash: fe916...919

[pressplay]

Det er bare tull at det må være noe fundamentalt galt i forholdet du er i, fordi du har forelsket deg i en ny. Om man skal hoppe videre hver gang man treffer en man forelsker seg i, får man et ganske omflakkende liv etterhvert, da de fleste forhold i perioder oppleves "kjedelige" om man sammenligner med rusen i forelskelse. Det å ikke forelske seg i andre handler mer om å være obs, og å holde en armlengdes avstand til andre når man er i et forhold. Så kan man heller vurdere forholdet man er i uten at en tredjepart forstyrrer bildet.

Kloke ord!